LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utsynsmeldingen
Stor usikkerhet mens de venter på ny modell for finansiering
Fredag kommer regjeringens lenge varslede utsynsmelding. Den skal handle om kompetanse, men også om finansiering av høyere utdanning.
Publisert
På fredag kommer utsynsmeldingen. Med denne forslag til ny finansiering av universiteter og høgskoler og muligens forslag til ny forskrift for etter- og videreutdanning.
Sektoren er både spent og skremt i forkant av framleggelsen. Noen er redde for at alle finansieringskategoriene i utdanningen forsvinner, andre frykter at alle indikatorer knyttet til forskning blir borte, noen håper på at universiteter og høgskoler med flere campuser får en god kompensasjon.
Mye kritikk til forslag
En av de som mener at Kunnskapsdepartementet bommer på de fleste punkter i de ulike forslag de har sendt ut på høring om endring av finansieringskategorier, er NTNU og rektor Anne Borg.
— NTNU er altså svært tydelig når vi sier nei til at studieplasser skal konkurranseutsettes eller legges ut på en slags anbud, som er ett av forslagene fra departementet, sier Borg.
Mange er spente på hva som skjer med betaling av etter- og videreutdanning og hvorvidt man får en enda større uthuling av gratisprinsippet. Atter andre frykter at utsynsmeldingen og hvordan regjeringen rigger finansieringssystemet opp mot arbeidsliv og kompetanse vil gå utover de mindre utdanningene, og typisk humaniorafag.
En av dem er Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun må kutte i stillinger og sier til Khrono at tøffe økonomiske vilkår ikke er særegent for Det humanistiske fakultet i Bergen, men at flere humanistiske fakulteter har en trang økonomi.
— Vi er ekstra urolige nå siden vi har hørt at det kommer ny finansieringsmodell og en utsynsmelding, og at det som står om humaniora der ikke er veldig bra, sier Brautaset.
Tilbake til 2003 og 2014
For å forstå debatten i dag må vi tilbake i tid. Helt siden 2014, og før den tid har finansiering av universiteter og høgskoler vært til utredning og vurdering. Med kvalitetsreformen som ble gradvis innført i perioden 2001 til 2005, og ny universitets- og høgskoleloven i 2005, ble det satt et slags nullpunkt for fordeling av økonomiske midler i sektoren.
En fordeling som de statlige høgskolene ikke var spesielt fornøyd med. De snakket om den svarte boksen som utløser mer basismidler til de gamle universitetene enn høgskolene og de nyeste universitetene, enn de mente de egentlig fortjente. Høgskolene og de nye universitetene trakk fram at de dermed konkurrerer på et svakere økonomisk grunnlag, men måles på de samme resultatene.
De håpet lenge at det første finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, som la fram sin innstilling i januar 2015 skulle gjøre noe med dette, men her ble de skuffet. Neste håp var at Torbjørn Røe Isaksen skulle trå til med endringer i sine meldinger om struktur og kvalitet.
Men også denne gang ble høgskoler og de nye universitetene skuffet. Det ble ikke så mange endringer i finansieringssystemet i kjølvannet av Hægelandutvalget. Man innførte utviklingsplaner, og de har blitt sentrale, men man koblet ikke finansiering til disse slik Hægeland foreslo. Man innførte indikator og uttelling for avlagt grad og gjennomføring, og for øvrig lå det meste fast slik det hadde vært.
Overraskende flertall på Stortinget
Våren 2020 ble kompetansereformen behandlet i Stortinget. Og et overraskende politisk flertall trådte fram. Frp, Ap og Senterpartiet fikk gjennom følgende punkt i vedtaket om kompetansereformen før sommeren 2020:
Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være:
- Relevant arbeid etter endt studie og arbeidslivsrelevans i studiet.
- Ulike opplegg for etter- og videreutdanning.
- Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.
Men i mars 2021 da styringsmeldingen kom, ble avklaringer på finansiering utsatt. Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim nedsatte Hatlenutvalget i september 2021, rett før stortingsvalget. Rett i etterkant av dette fremmet Henrik Asheim også ny forskrift for etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Denne skulle tre i kraft 1. januar 2022. Den nye regjeringen utsatte dette til 1. januar 2023, men kort før denne datoen ble forskriften igjen utsatt til 1. januar 2024. Det er ventet at denne forskriften også får plass i utsynsmeldingen.
Hatlenutvalget kom med sin rapport i mars 2022, og sommeren 2022 var høringsfristen for forslagene fra Hatlenutvalget.
Andre utfordringer enn «svart boks»
Siden 2014 - 2015 er institusjonslandskapet i sektoren betydelig endret. Det snakkes mye mindre om den svarte boksen, selv om rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, (USN) Petter Aasen, er blant de som tidvis minner også om disse problemstillingene.
— Forskjellsbehandling mellom ulike universiteter og høgskoler bør være resultat av oppgavefordeling og åpen politisk prioritering, men slik er det ikke i dag, sa Petter Aasen i 2020. Men Aasen er i dag kanskje mer opptatt av andre utfordringer. Finansiering av flercampusinstitusjoner er blant dem.
— Når det gjelder finansieringsutvalgets behandlingen av problemstillinger og forslag knyttet flercampusinstitusjoner, er dette ikke hva vi forventet, gitt endret mandat til utvalget. Utvalget har ikke svart opp det nye mandatet gitt av Støre-regjeringen, sa Aasen, i kjølvannet av Hatlenutvalgets rapport ble lagt fram.
UiT, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet, USN og Høgskolen i Innlandet venter spent på at det skal komme forslag her førstkommende fredag.
Bekymret for forskningen
Utfordringene i sektoren har endret seg og skillelinjene går litt mer på kryss og tvers. Hatlenutvalget kom ellers med mange radikale forslag. De vil redusere eller ta bort finansieringskategoriene for de ulike utdanningene, og de vil ta bort de fleste indikatorene. Her har særlig forslag om å fjerne forskningsindikatorer fått de gamle universitetene, med Margareth Hagen i spissen, til å reagere.
— Finansieringssystemet må belønne forskningen. Mange er fornøyde med at tellekantene forsvinner. Jeg mener vi skal tenke oss om før vi jubler, skrev Hagen i Khrono i 2022.
Før jul fikk så plutselige universiteter og høgskoler en ny høring i fanget. Regjeringen ville på tre uker, noe som ble utvidet til over jul, ha svar på hva man mente om en rekke ulike forslag først og fremst knyttet til finansieringskategoriene for de ulike utdanningstypene. I dag er det seks kategorier, bør man redusere eller samle dem til en, var noen av spørsmålene.
Det ble også fremmet noen andre forslag. Sektoren reagerte både på tidsperspektivet, men også på at høringsnotatet var kronglete og vanskelig å forstå.
I høringssvarene er det tydelig at de fleste ønsker en forenkling, samtidig som det presiseres at noen skiller må opprettholdes.
Utsettelser for etter- og videreutdanning
Solberg-regjeringen hastevedtak nye forskrifter for egenbetaling ved videreutdanning ved universiteter og høgskoler, rett før den gikk av høsten 2021.
Den nye regjeringen utsatte innføringen av forskriften med ett år rett før jul i 2021. Det samme skjedde i 2022. Innføringen er utsatt til 1. januar 2024, med overgangsordninger til 1. januar 2025.
Det var i kjølvannet av arbeidslivsrelevansmeldingen våren 2021 at det kom nye forslag til egenbetaling for videreutdanning. Reglene var på høring sommeren 2021 og skapte mye debatt ved universiteter og høgskoler.
NTNU var blant dem som reagerte på at taket for egenbetaling ble senket fra 49 til 25 prosent. Andre, deriblant studentene, reagerte på at man åpnet for sambruk mellom ordinær undervisning og tilbud innen videreutdanning.
SV, Sp og Ap, tok dissens på nye regler da de satt i opposisjon.
Varslet endringer i desentrale tilskudd
På kontaktkonferansen for universiteter og høgskoler i januar varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at tilskuddsordninger på 486 millioner kroner kan bli overført fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til universiteter og høgskoler. Eventuelt helt eller delvis kuttet.
Tilskuddsordningene det handler om gjelder tiltak innen kvalitet i undervisning, desentrale tiltak og internasjonalisering.
— Det er ikke gitt at vi skal ha statlige programmer som genererer byråkrati og søknader og etterprøvbarhet, og jobb i begge ender, men at det er ting som vi forventer at dere løser innenfor egne rammer på vegne av det norske samfunnet, sa statsrådet på kontaktkonferansen.
I Hurdalsplattformen heter det: « … styrke det regionale utdanningstilbudet - trappe opp tallet på nye studieplasser for områder med særlig stort kompetansebehov, som læreryrket, sykepleie, realfag, IKT og medisin.»
Ola Borten Moe har samtidig vært tydelig på at festen er over. Det kommer ikke til å komme friske penger til sektoren. Kjøpekraften skal opprettholdes, men man får ikke mer penger. Satsinger må derfor betales gjennom omprioriteringer.
Han har også lovet en total makeover, eller ekstrem oppussing som det senere ble kalt.
— Det har skjedd veldig mye på kort tid, og det kommer til å skje enda mer neste år. Det er en slags «total makeover» av sektoren, sa Ola Borten Moe (Sp) til Khrono da han blir bedt om å oppsummere sitt første fulle år som statsråd for forskning- og høyere utdanning.
— Jeg mener dere har blitt store nok, kraftige nok og profesjonelle nok til å kunne håndtere den type utfordringer i større grad sammen. Det ønsker jeg å snakke med dere om, både i dag og i tiden framover, sa Ola Borten Moe i januar.
