prosjektmidler og tilskudd

En halv milliard kan stå på Borten Moes nye kuttliste

Ola Borten Moe vil at universiteter og høgskoler skal ta mer ansvar for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning.

Ola Borten Moe vil at mer av kjerneoppgavene skal ligge hos institusjonene selv og skal vurdere tilskuddsordningene som i dag ligger i HK-dir.
Publisert

Tilskuddsordninger på 486 millioner kroner kan bli overført fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til universiteter og høgskoler. Eventuelt helt eller delvis kuttet.

FAKTA

HK-dirs tilskuddsordninger finansiert fra Kunnskapsdepartementet som har norske UH-institusjoner som hovedmålgruppe

Samlet har disse tilskuddsordningene en årlig ramme fra 2023 på om lag 486 mill. kr. (hvorav nesten 200 mill. gjelder fleksibel og desentralisert utdanning, inkludert til studiesentre og fagskoler).


DEL 1 Ordninger for internasjonalisering i UH-sektoren (statsbudsjettets kap. 272, post 51):

  • NORPART 51.400.000
  • UTFORSK 43.400.000
  • Program for økt studentmobilitet 13.500.000
  • Prosjektetableringsstøtte for Erasmus+ 1.500.000
  • Sum 109.800.000

DEL 2 Andre ordninger for høyere utdanning (statsbudsjettets kap. 272, post 52 samt kap. 275):

  • Tilskuddsordning for fleksibel og desentralisert utdanning (inkludert støtte til studiesentre og fagskoler) 199.600.000
  • Sentre for fremragende utdanning (SFU) 67.000.000
  • Tiltak for økt arbeidsrelevans/ studentaktiv læring 48.510.000
  • Program for maritim kompetanse (inkludert støtte til fagskoler) 27.000.000
  • Program for kunstnerisk utviklingsarbeid 18.300.000
  • Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 1.000.000
  • Program for kvalitetsutvikling av praksis i lærerutdanning 15.000.000
  • Sum 376.410.000

Kilde: HK-dir

Dette er en del av den ekstreme oppussingen som Ola Borten Moe varslet på kontaktkonferansen med sektoren denne uken.

— Løses innenfor egne rammer

— Et mål for oss er at det skal bli enklere, mindre byråkrati og mer ansvar for den enkelte institusjon, sa Borten Moe til universitets- og høgskoletoppene som deltok på konferansen.

Et av grepene er at han vil vurdere, er om tilskuddsordninger innen kvalitet i undervisning, internasjonalisering og en del andre områder skal overføres, eventuelt at ansvaret overføres til institusjonene og at de skal håndtere oppgavene innenfor egne rammer.

— Det er ikke gitt at vi skal ha statlige programmer som generer byråkrati og søknader og etterprøvbarhet, og jobb i begge ender, men at det er ting som vi forventer at dere løser innenfor egne rammer på vegne av det norske samfunnet, sa statsrådet på konferansen.

— Jeg mener dere har blitt store nok, kraftige nok og profesjonelle nok til å kunne håndtere den type utfordringer i større grad sammen. Det ønsker jeg å snakke med dere om, både i dag og i tiden framover, sa han.

Nesten en halv milliard i spill

Tall Khrono har fått fra HK-dir, viser at direktoratet i dag har tilskuddsordninger på 486 millioner kroner finansiert fra Kunnskapsdepartementet og med universiteter og høgskoler som hovedmålgruppe.

Av disse er 110 millioner knyttet til internasjonalisering, mens 376 millioner er blant annet tilskuddsordning til desentralisert utdanning, sentre for fremragende utdanning og tiltak for økt arbeidsrelevans/studentaktiv læring.

Av totalbeløpet på 486 millioner gjelder nesten 200 millioner fleksibel og desentralisert utdanning, inkludert tilskudd til studiesentre og fagskoler.

— Vi skal gå gjennom alle tilskuddsordningene i HK-dir og se hva som er kjerneoppgaver og kan ligge hos institusjonene, sier Ola Borten Moe til Khrono.

Er sentre for fremragende utdanning (SFU) et eksempel på hva som kan bli vurdert overført?

— Fremragende utdanning er helt klart en kjerneoppgave, men vi skal gå gjennom alt og gjøre en vurdering til slutt og se hva som er mest hensiktsmessig, sier han.

Kunnskapsdepartementet varslet også denne gjennomgangen i tildelingsbrevet for 2023 til HK-dir, som ble sendt ut rett før jul.

Skule: Ser fram til gjennomgang

Direktør Sveinung Skule i HK-dir sier at de ser fram til en slik gjennomgang som statsråden legger opp til.

Han påpeker at målet med tilskuddsordningene innen internasjonalisering er å stimulere til til kvalitetsutvikling, globalt samarbeid og studentutveksling, mens de nasjonale kvalitetsprogrammene skal bidra til utvikling av fremragende utdanningskvalitet, relevans, samarbeid med arbeidslivet, digitalisering og innovasjon i læringsmetoder.

— Vi bør alltid vurdere hvordan vi kan nå slike politiske mål på en mest mulig ressurseffektiv måte. Blant annet bør vi vurdere effekter og kostnader ved å tildele utviklingsmidler gjennom en nasjonal konkurransearena, i forhold til om institusjonene lager egne konkurranser lokalt, sier han.

Skule poengterer at omfanget av tilskuddsordningene, ifølge Hatlen-utvalget, utgjør mindre enn én prosent av de totale overføringene til sektoren.

— De utgjør også en mindre andel av vår totale tilskuddsforvaltning. Vi har god dialog med departementet om gjennomgangen, som også er varslet i tildelingsbrevet for 2023, sier Skule.

Powered by Labrador CMS