«Helt skrekkelig det som skjer med teatervitenskap»

— Det er helt skrekkelig hva som skjer med teatervitenskap, sier Agnete Haaland. Hun var teatersjef ved Den Nationale Scene fra 2012 til 2019, og har selv et mellomfag i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Nå har hun undertegnet en underskriftskampanje med budskap om å bevare teatervitenskap.

Haaland sparer ikke på kruttet når Khrono ringer henne.

— Dette er en total krise for teatermiljøet og scenekunsten i Norge.

Like opprørt er biskop Kari Veiteberg i Oslo, som sier hun ikke hadde blitt biskop uten mellomfag i teatervitenskap ved UiB.

Mandag ettermiddag bestemte ledelsen ved Det humanistiske fakultet å utsette vedtakssaken til 9. mai. I stedet blir det kun en drøfting av saken i fakultetstyremøtet tirsdag.

teatervitenskap

Fagmiljø mobiliserer, frykter at teatervitenskap blir lagt ned

—Vil ikke stemme for

Torsdag ble det kjent i Khrono at Det humanistiske fakultet ved UiB foreslår å fjerne to av tre vitenskapelige stillinger på teatervitenskap. Fakultetsstyret skulle ta stilling til forslaget tirsdag, men ledelsen har nå bestemt seg for å bruke mer tid på saken.

Fagmiljøet har de siste dagene reagert kraftig og mener teatervitenskap i realiteten legges ned hvis de mister disse to stillingene.

Nå er det klart at ikke alle styremedlemmene ville stemt for forslaget hvis de skulle stemt for vedtaket tirsdag.

— Jeg vil ikke stemme for det forslaget som foreligger. Fakultetsstyret bør ikke gjøre et vedtak som i praksis fører til nedlegging av teatervitenskap uten ei bredere drøfting, sier ansattrepresentant Hans Marius Hansteen.

Hansteen mener det er ønskelig å opprettholde faget og at flere muligheter bør undersøkes.

— Vi kan ikke avgjøre hva som skal skje med teatervitenskap på møtet tirsdag. Vi som er medlemmer av fakultetsstyret har heller ikke kjent til det konkrete framlegget før sist onsdag, sier han til Khrono.

— Ubegripelig

Reaksjonene fra teatermiljøet har vært massiv. Agnete Haaland sier det å studere teatervitenskap ga henne en solid kunnskapsbase som skuespiller, forbundsleder, teatersjef og forsker.

— Da jeg var teatersjef i åtte år, så ansatte jeg flere som hadde studert teatervitenskap, blant annet dramaturger og inspisienter. Scenekunsten trenger mennesker som har studert teatervitenskap.

Haaland mener konsekvensene av det foreslåtte vedtaket blir en veldig reduksjon i kompetanse og en faglig diskurs teaterfeltet trenger. Den tidligere teatersjefen peker på at da Universitetet i Oslo la ned teatervitenskap for om lag ti år siden, så var argumentasjonen at fagmiljøet i Bergen skulle videreutvikles.

Den tidligere teatersjefen sier at hun hadde stort utbytte av å studere teatervitenskap ved UiB.

— Det har gitt meg en kunnskapsplattform som har vært med meg hele livet, både å finne fram og være kritisk til stoff og å se teater med et annet perspektiv enn det skuespillermessige.

Agnete Haaland sier hun nettopp har fullført en master ved Universitetet i Oslo, som bygde på det mellomfaget hun har fra UiB.

Videre viser hun til oppmerksomheten rundt de økte strømutgiftene ved blant annet Universitetet i Bergen:

— Det er helt ubegripelig at det faget skal nedprioriteres. De får heller skru ned temperaturen et hakk og ikke la det gå utover kunnskapsproduksjonen. Vi får ta på oss strikkegenser alle mann, slår hun fast.

— Ikke biskop uten

Biskop Kari Veiteberg har også valgt å signere oppropet. Hun har mellomfag i teatervitenskap da det fantes ved Universitetet i Oslo og hadde også kontakt med fagmiljøet i Bergen. I tillegg til å bidra med sin signatur, skriver hun:

- Eg har mellomfag i Teatervitskap. Dette er ei utdanning som er god og nødvendig for mange ulike yrker. Eg for min del, ville aldri blitt biskop i Oslo utan! Alvorleg talt: Legg ikkje ned Teatervitskap!

I et intervju med Khrono forklarer hvorfor hun kobler sitt embete med teatervitenskap.

— Dette er min faglighet og det som har gjort meg til den jeg er. Det var med denne bakgrunnen jeg skrev en doktorgrad om gudstjenesten som performance, og jeg vil tro at jeg ble nominert som biskop på grunn av min faglighet.

Veiteberg sier at teatervitenskap har en teoritung tradisjon, som man ikke får innenfor skuespiller- og dramautdanningene.

— Dette er rart og trist for humaniora, konstaterer hun.

Ønsker mer forståelse i departementet

— Jeg hadde ønsket at det var mer forståelse i Kunnskapsdepartementet for at fag og fagmiljø kommer i alle fasonger og størrelser. Vi skulle ha ønsket at det var en anerkjennelse og verdsetting av humanistisk kunnskap, som kanskje er viktigere enn noen gang.

Hjertesukket kom fra dekan Camilla Brautaset på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen da Khrono intervjuet henne på fredag.

Årsak til forslaget om stillingskutt: Trang økonomi og ingen utsikter til at den blir bedre. I saksdokumentene heter det at fakultetet bør ha en nettoreduksjon på ca. fem stillinger de neste tre årene for å gå i økonomisk balanse framover.

Fakultetet har utarbeidet Faglig bemanningsplan for 2023-2025. I forkant er det arbeidet med nye kriterier for planen og dekan Brautaset sier den har blitt grundig diskutert i flere fora for å sikre legitimitet, at kriteriene også har vært på høring i alle fagmiljø og behandlet av fakultetsstyret i to runder.

I tillegg opplever fakultetet et markant generasjonsskifte med svært mange avganger i tidsrommet 2022-2024, et handlingsrom den nye bemanningsplanen tar utgangspunkt i.

De tre kriteriene som er lagt til grunn i bemanningsplanen er:

• Kvalitet (studiekvalitet og forskningskvalitet)
• Ressursbehov (studentrekruttering, studieprogram og undervisningsforpliktelser, og store og langsiktige forskningsprosjekter - og initiativ.
• Økonomisk bærekraft (studiepoeng og kandidatproduksjon for å vurdere fagenes bidrag til fakultetsøkonomien).

— I saksdokumentet kommer det tydelig fram at det ikke er ett kriterium alene som skal utløser reansettelse i en stilling, det er summen av de tre kriteriene, understreker dekan Camilla Brautaset.

— Vanskelige valg

— Fagmiljøet på teatervitenskap sier at når to av tre stillinger kuttes, så er dette i praksis ei nedlegging av teatervitenskap?

— Det vil jeg ikke si at det er, men vi ser at det kan få konsekvenser for studieprogrammet.

Brautaset understreker at det er universitetsdemokratiet som gjelder, og at det er fakultetsstyret som skal ta endelig stilling og vedta forslaget. Dekanen sier at dialogen med universitetsledelsen er veldig god og at de møter forståelse for at de er i en vanskelig situasjon. Etter en ny dialog med universitetsledelsen mandag ble de, ifølge Vagant, enige om å bruke mer tid før de vedtar å inndra stillingene.

— Dette rammer fakultetet, men det vi gjør nå er å omsette en sektorpolitikk med kutt i ytre rammer. Det er klart at når vi opplever at inntektene er lavere enn kostnadene, så må vi foreta oss noe.

Brautaset mener dette ikke er særegent for Det humanistiske fakultet i Bergen, men at flere humanistiske fakulteter har en trang økonomi.

— Den har oppstått på grunn av forhold vi ikke kan påvirke. Nå må vi bruke energi på å styrke humaniora på lang sikt. Vi er ekstra urolige nå siden vi har hørt at det kommer ny finansieringsmodell og en utsynsmelding, og at det som står om humaniora der ikke er veldig bra.

Brautaset poengterer at ikke alle fag på et humanistisk fakultet skal være regningssvarende, men fakultetsledelsen har et ansvar for at helheten går i balanse.

— Det gjør den ikke nå og da må vi foreta veldig vanskelige valg.

— Satt spor i hele Teater-Norge

I 2017 kom det også forslag om å kutte én stilling på teatervitenskap. Da kom det så mange protester at kuttet ikke ble noe av. Nå mobiliserer teatermiljøet på nytt, både med en underskriftskampanje og i form av uttalelser. Reaksjonene kommer fra alle kanter av landet og fra Sverige, Danmark og Island.

I en felles uttalelse oppfordrer BIT Teatergarasjen, Rosendal Teater og Black Box Teater fakultetsstyret om å finne andre løsninger på sine økonomiske problemer.

«Teatervitenskap har stått i en særstilling i sin formidling mellom teaterteori og praksis. Et lite institutt som har satt store spor etter seg i hele Teater-Norge, spesielt i våre teatre. Vi kommer alle fra Teatervitenskap i Bergen», skriver de og opplyser om at de er de tre eldste programmerende teatrene i Norge.

Også Transiteatret i Bergen anmoder på det sterkeste om heller å satse offensivt på teatervitenskap.

«Nettopp teatervitenskapen ved UiB har over år bidratt til en kritisk og konstruktiv forståelse av scenekunst, samtidig som man herfra har rekruttert viktige bidragsytere til feltet», skriver de.

Vel tusen underskrifter er kommet inn i skrivende stund.

— Dypt sjokkert

Scenekunstprodusent Eirin Lindtner Storesund ved Festspillene i Nord-Norge reagerer på fakultetets fremgangsmåte:

«Vi er mange som er dypt sjokkert og frustrert over at forslag om en så omfattende avgjørelse som å legge ned 2 av 3 stillinger på Teatervitenskap sendes ut med så kort tidsfrist som det nå er gjort. Det er i praksis 5 virkedager til å mobilisere fagfeltet, dette umuliggjør et oppgjør i presse, innsamling av faglig innhold, eller dialog mot styret. Prosessen blir rett og slett udemokratisk og uakademisk.»

Egil Pálsson er teatersjef ved Hålogaland Teater. Han har også signert underskriftskampanjen og lagt igjen en kommentar:

«Aldri aldri skal de humanitære fag lukkes ned, då stopper op vår tenkning og kunnskap om mennesket og det samfunn det skaper. Kritisk tenkning er demokratiets store og fragile styrke.»

Filmregissør og skuespiller Cecilie Mosli skriver at høyere utdanning innen vitenskap i kunst og kultur burde være et moderne lands stolthet.

«Vi blir fattigere om vi legger ned studiet», mener hun.

Skuespiller Helge Jordal hevder at hvis teatervitenskap mister to vitenskapelige stillinger, så vil kommunikasjonen med det «levende teateret» blir enda dårligere.

Tidligere teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret slår fast:

«Dette er ødeleggende for et vitalt scenekunstfelt.»

— Stopp teknokratene!

Krass i sin kritikk er også universitetslektor Anna Watson. I en kommentar i tilknytning til underskriftskampanjen skriver hun at hun har fulgt studiet siden 2008, som masterstudent og stipendiat og universitetslektor.

«Min arbeidsplass er igjen truet med nedleggelse. Igjen benytter fakultetsledelsen skitne knep og udemokratiske fremgangsmåter, som de maskerer bak byråkratisk språk, hvor de viser til tall, eller mangel på tall, samtidig som de smykker seg med begrep som «breddeuniversitet» og helhetstenkning bak sin uansvarlige framferd.

Videre hevder hun at de slakter et fag uten å forstå konsekvensene av sine kuttforslag.

«Stopp teknokratene nå! Bevar teatervitenskap! Lenge leve teatervitenskap!», skriver hun avslutningsvis.

Nå har fakultetsstyret bedre tid på å finne ut hva de skal mene om forslaget siden det først skal voteres over i mai. Mangeårig tidligere teatersjef Agnete Haaland håper fakultetsstyret ikke støtter forslaget om stillingskutt.

— Jeg håper fakultetsstyret har så stor forståelse at de ikke tar livet av teatervitenskap. Staten satser virkelig på scenekunst i Norge og da trengs det folk som forsker på teater og scenekunst og produserer kunnskap om dette feltet.