Debatt ● margareth hagen
Finansieringssystemet må belønne forskningen
– Mange er fornøyde med at tellekantene forsvinner. Jeg mener vi skal tenke oss om før vi jubler.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I flere oppslag i Khrono drøftes mulighetene for at Hatlen-utvalget vil foreslå å fjerne den resultatbaserte omfordelingen (RBO) fra finansieringssystemet. Det er her forskningen ligger, og tellekantene. De andre indikatorene teller utdanningen.
Mange er fornøyde med at tellekantene forsvinner. Jeg mener vi skal tenke oss om før vi jubler. En finansieringsmodell med få eller ingen indikatorer for denne sentrale delen av samfunnsoppdraget vårt, svekker oppmerksomhet på forskningen. En slik finansieringsmodell øker også risikoen for økt politisk styring i retning utdanning. Norge trenger en mangfoldig finansieringsmodell som også belønner forskningen.
I Danmark skal man nå fjerne bibliometriske indikatorer fra finansieringssystemet, og det virker som om Hatlen-utvalget, som utreder vårt eget finansieringssystem for Universitets- og høgskolesektoren, tenker langs de samme banene. Men Norge, i motsetning til Danmark, har ingen finansiering av forskningen ved universitetene.
Veldig mye av pengene våre følger studentene, som studieplassbevilgninger og penger knyttet til studieproduksjon. Disse midlene bærer de viktige kombinerte undervisnings- og forskningsstillingene vi har, men det er ingen egentlig forskningsfinansiering lagt inn i det statlige finansieringssystemet.
Det som finnes i det norske systemet, derimot, er belønningsmidler for en del mål på oppnådde forskningsresultater. Dette er belønningsmidler og på ingen måte en fullfinansiering av forskningen vår, og utgjør nå under fem prosent av pengene som tilføres sektoren.
Selv om pengebeløpet som går til indikatorene er relativt beskjedne, så er insentivene som ligger der til å søke ERC og andre EU-programmer ganske kraftige.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen
Denne resultatbaserte omfordelingen har fire elementer: Publikasjonspoengene (ofte er det disse som refereres til som «tellekantene»), EU-prosjekter, NFR-prosjekter og andre ekstern finansiering. Særlig publikasjonspoengene og belønningen for EU-prosjekter mener jeg man bør være spesielt varsom med å ta bort.
Undervisning og forskning er hjørnesteinene i samfunnsoppdraget vårt. Den eneste samlede dokumentasjonen for hele sektoren av hva vi holder på med av forskning, er nettopp de indikatorene som ligger i RBOen.
Skal man fjerne tellekantene fra RBO, bør man sikre et fortsatt godt register og oversikt over forskningspublikasjon, og også ha i mente risikoen for at dette vil svekke forskningen. Det er en kjent sak at insentiver virker, på godt og ondt, og selv om de er små.
Det har gjennom årene, og også nå, reist seg mange kritiske røster mot publikasjonspoengene. Kritikken mot systemet kommer gjerne fra de som ikke føler at deres egen aktivitet blir nok anerkjent av systemet, at indikatorene blir et mål i seg selv, eller at det er fremmedgjørende. Og kritikken kan ha en del for seg. Men på institusjonsnivå og for sektoren som helhet er dette en måler på hva som foregår av forskning. Slik synliggjøres også forskningen som ikke er eksternfinansiert.
Nettopp fordi det er vanskelig å måle omfang og kvalitet på forskning, er insentivene som er knyttet til publikasjonspoengene svake. Hvis en gjennomsnittsansatt på et universitet «produserer» et publikasjonspoeng om året, belønnes dette med litt over 20 000 kroner. Dette går til institusjonen, og det er helt opp til det enkelte fakultet, eller institutt, om noe av dette skal føres på individnivå. Men tellekantene var heller aldri ment å brukes på individnivå.
Man vil nok fortsette å dokumentere forskning selv om de (små) insentivene knyttet til dette forsvant. Men publikasjonspoengene krever godt vedlikehold av systemet, både når det gjelder kvalitetsinndeling og det å holde underlødige publikasjonskanaler utenfor systemet, en god del dugnadsinnsats fra hele sektoren. Dette er en verdifull dialog mellom fagmiljøene på de ulike institusjonene. Det ville være skadelig om dette systemet forvitrer.
EU-belønningen er også et viktig element i systemet. Hvis vi går en tid tilbake, fikk Norge mindre ut av EU-programmene enn det vi betalte inn. Selv om pengebeløpet som går til indikatorene er relativt beskjedne, så er insentivene som ligger der til å søke ERC og andre EU-programmer ganske kraftige.
Finansieringssystemet gir institusjonene for tiden en tilleggsbevilgning på 80 prosent av tildelingen fra EU. Uten denne belønningen frykter jeg at søkingen mot EU kan bli redusert, stikk i strid med regjeringens ambisjoner.
Et finansieringssystem må ha noen tydelige målsettinger, og disse bør også premiere forskning. Bevilgningene gjennom RBO-ordningen er under fem prosent av sektorens totale bevilgning, det blir litt under to milliarder kroner.
Det er en såkalt lukket ramme for RBO-belønningen: Jo dyktigere sektoren som helhet er, jo mindre belønnes en enhet. Det er i dag de eldste universitetene som får størstedelen av disse pengene, men de nye universitetene forbedrer sin relative andel år for år.
Hvem som tjener eller eventuelt taper på at disse faller bort vet vi ikke, siden vi ikke vet hvordan de pengene som blir frigjort vil bli brukt. Vi kan ønske oss, særlig for EU-midlene, at også disse belønningsmidlene gis i åpen ramme, slik at reell fremgang belønnes.
UH-sektoren i Norge er preget av mangfold og institusjoner som løser samfunnsoppdraget sitt på forskjellige måter. Og slik må det også være. Det er derfor klokt at også forskning belønnes i indikatorsystemet.
Hele sektoren er tjent med at vi får en så god dokumentasjon som mulig av den forskningsinnsatsen som legges ned av titusenvis av vitenskapelig ansatte.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut