LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Intervju
Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023
— Noen mener stillingsbeskrivelsen min er å være en slags tillitsvalgt. Det er jeg ikke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Publisert
Sist oppdatert
— Det har skjedd veldig mye på kort tid, og det kommer til å skje enda mer neste år. Det er en slags «total makeover» av sektoren, sier Ola Borten Moe (Sp) når han blir bedt om å oppsummere sitt første fulle år som statsråd for forskning- og høyere utdanning.
Da han fikk statsrådsposten høsten 2021, var det en overraskelse for noen. Han var blitt kjent for å være en handlekraftig politiker fra sin tid som olje- og energiminister i Stoltenberg II-regjeringen, men han hadde vært ute av Stortinget siden 2013.
«Politikkens badboy har inntatt akademia. Sånt kan det bli bråk av», skrev Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde etter at utnevnelsen ble kjent.
Og bråk har det blitt.
Det slo ned som en bombe i Forsknings-Norge da han kastet styret i Forskningsrådet på dagen.
Like overraskende kom innføringen av studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
Og byggprosjekt etter byggprosjekt har fått streng beskjed: Hold kostnadene nede.
FAKTA
Ola Borten Moe (Sp), forsknings- og høyere utdanningsminister
- Ola Borten Moe (45) er barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten (Sp) og han var olje- og energiminister i Stoltenbergs andre regjering, og satt da i regjeringen blant annet med dagens statsminister Jonas Gahr Støre.
- Borten Moe kommer fra Trondheim og har vært bonde siden han var 16 år gammel og overtok slektsgården.
- Av utdanning har han blant annet agronomkurs samt mellomfag i statsvitenskap og historie fra NTNU.
- Fra 2013 til 2015 var han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.
- Våren 2015 var han en av fire gründere i oljeselskapet OKEA i Trondheim.
- Under sine første perioder på Stortinget var Borten Moe medlem av Energi- og miljøkomiteen, leder i Næringskomiteen, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen og første nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, før han i 2011 ble statsråd.
- Borten Moe har vært ute av Stortinget en periode, men ble innvalgt på nytt høsten 2021.
Synker inn
Borten Moe er i innspurten på et hektisk år når han møter Khrono i Blå salong i Kunnskapsdepartementet. Formålet er å oppsummere året, en knapp uke før Stortinget tar juleferie.
— Vi lever i en annen verden enn vi gjorde for ett år siden. Inflasjon, prisstigning, krig i Europa og energikrise påvirker oss alle sammen. Behovet for effektiv ressursbruk har blitt mer presserende enn det har vært. Det skaper bakgrunnsbildet. Når det er sagt vil forskning og høyere utdanning fremdeles være et høyt prioritert område for denne regjeringen.
Statsråden har gjentatt budskapet til kunnskapssektoren om og om igjen: Den økonomiske situasjonen øker behovet for effektiv bruk av midlene sektoren får tildelt.
Det budskapet opplever han er i ferd med å synke inn.
— Ta Forskningsrådet, for eksempel. Det tok tid før problemet ble anerkjent. Den første reaksjonen var at dette er kun vrangvilje fra statsråden. Jeg vil mene at det er dokumentert grundig gjennom Riksrevisjonen, DFØ og KPMG-rapporten at ting ikke har vært i orden. Nå opplever jeg at det er en anerkjennelse av at problemet var reelt.
Forlenget styreperiode
Det var i mai i år at Borten Moe sparket styret i Forskningsrådet på grunn av den økonomiske situasjonen. Han satte inn et interimsstyre på fem personer, med Cicero-direktør og tidligere SV-politiker Kristin Halvorsen som styreleder.
Det nye styret har fått forlenget styreperioden til 30. juni 2023, og Borten Moe gir det nye styret gode skussmål for jobben de har gjort.
— Det er et mindre styre enn det forrige, og jeg opplever at de har jobbet godt.
— Er nysalderingen av årets statsbudsjett, som ga Forskningsrådet 1,6 milliarder kroner, en premiering av det nye styret?
— Nei, det er det ikke. Men hele forutsetningen for å få flertall for den ekstra bevilgningen, er at de har styring på pengebruken. Et ansvarlig storting ville ikke kastet penger inn i Forskningsrådet uten den jobben styret har gjort det siste halvåret. Da ville krasjlandingen vært komplett, sier Borten Moe.
Avfeier kritikk
— Bakgrunnsstøy.
Slik kommenterer Borten Moe kritikken fra Venstres stortingspolitiker Abid Raja. Raja har som medlem av Utdannings- og forskningskomitéen markert seg som Borten Moes fremste kritiker. Fra talerstolen på Venstres landsmøte denne høsten proklamerte Raja at Borten Moe er «en statsråd mot forskning og høyere utdanning».
Han viste ingen tegn til forsoning en måned senere.
— Han ødelegger både for forskningen, for utdanningsinstitusjonene og for studentene. Hele feltet blir radbrekka. Nå må statsminister Støre ta de grepene som er nødvendige, sa Raja i et intervju med Khrono i november.
— Abid er en hyggelig fyr, men han har disse rundene sine i media. Til tross for at han sitter på Stortinget, bruker han ingen av disse kanalene. Du vil aldri se ham i spørretimen eller sende inn skriftlige spørsmål. Der er det tyst, sier Borten Moe.
Strevsom historie
Misnøyen mot statsråden blant enkelte har blitt så stor at studentparlamentene i Oslo og Bergen har erklært ham «persona non grata», ikke ønsket på campus. Akkurat i den saken har han sagt det han ønsker å si, forteller han.
— Er det viktig for en statsråd å bli likt av sektoren vedkommende skal representere?
— Jeg ser at det er en diskusjon som går. Noen mener stillingsbeskrivelsen min er å være en slags tillitsvalgt. Det er jeg ikke. Jeg er statsråd i en regjering som utgår fra hele folket. Akkurat nå er ansvaret mitt å ha overoppsyn med denne sektoren, ikke motsatt.
Et område han følger med argusøyne er byggekostnadene i sektoren.
Vikingtidsmuseet, campussamlingen ved NTNU, Livsvitenskapsbygget og Norsk havteknologisenter, tidligere Ocean Space Centre, er alle prosjekter med store prislapper.
— Min sektor hadde en litt strevsom «track record», spesielt på de større prosjektene. Jeg mener tiden var overmoden for å ta en gjennomgang av dette. Selvsagt skal vi bygge nøkternt og det vi har behov for, sier Borten Moe.
Han er særlig spent på utviklingen i samlokaliseringen av NTNU i Trondheim. Nylig kom det fram at kutt på kutt gjør at flere styremedlemmer nå tviler på om campussamlingen er verdt pengebruken.
— Jeg er spent. Det er en unik mulighet til å realisere et prosjekt de har snakket om i ti år. Det er selvsagt opp universitetet om de ønsker å benytte seg av den muligheten. Legger man til grunn universitetets egen argumentasjon for samlokalisering, oppnår man langt på vei det universitetet ønsket, til en langt lavere pris, sier Borten Moe.
Mer farmasi?
Denne høsten har Borten Moe også hentet inspirasjon i USA. I november reiste statsråden på en ukes langt opphold i Texas, Minnesota og Iowa med statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel og rådgiver Signe Bjotveit.
I Houston ble det tid til både ranchbesøk, en tur innom NASAs Johnson Space Centre og en omvisning på Rice University.
— Houston er fascinerende. Det er enorm verdiskapning innen olje og gass, men de er også store på medisinsk teknologi og farmasi. Det er et område vi har et potensial, hvis vi gjør ting riktig. Det er én av veldig få næringer som har like høy lønnsomhet som olje og gass. Når man skal ha andre bein å stå på, er ikke det et dårlig alternativ, sier Borten Moe.
— Men det er også en svært omstridt bransje i USA?
— Og de har gjort helt merkverdige ting, men jeg tror vi er begge enige om at det er hyggelig å ha et apotek i nærheten dersom vi blir dårlige. Jeg kjenner ingen som nekter å ta medisin i protest mot farmasiindustrien.
Store prosesser
I 2023 fortsetter Borten Moe sin «make over» med flere offentlige utredninger (NOU).
1. desember leverte Opptaksutvalget sine anbefalinger for en overhaling av opptakssystemet. Utvalgets utredning, som foreslår å fjerne alle tilleggspoeng og muligheten til å ta opp fag ved opptak til universiteter og høgskoler, er sendt ut på høring, med svarfrist 9. mars.
Før påske skal Utsynsmeldingen legges fram. Formålet er å kartlegge de «viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet fremover, og bidra til at innbyggerne i hele landet har tilgang til utdanning».
En annen ekspertgruppe ser på kravene for akkreditering for universitetene. Utvalget leverte sine anbefalinger 15. desember, men det er for øyeblikket uvisst når det offentliggjøres.
Borten Moe trekker også fram oppfølgingen av rapporten utarbeidet av Finansieringsutvalget, som leverte sine anbefalinger i mars i år.
— Vi har kommunisert ut at vårt mål er å forenkle, skape tillit og effektivisere. Det er en viktig del av tenkingen vår rundt tillitsreformen. Vi ønsker i stor grad å myndiggjøre institusjonene og klargjøre hva som er ansvaret deres, enten det er innen forskning, utdanning, internasjonalisering eller undervisning. Jeg mener at de har blitt store, profesjonelle organisasjoner som bør klare å ta det ansvaret i større grad enn i dag.
