Gir Hatlen pepper for mangel på forslag om flercampusmodeller

Universitets- og høgskolesektoren i Norge har fem universiteter og høgskoler med fem eller flere campus. Det er UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Innlandet.

Torsdag 17. mars la finansieringsutvalget, ledet av Siri Hatlen, fram sin rapport. De fikk utvidet mandatet fra den nye regjeringen i november 2021. Der heter det:

«Regjeringen ønsker å øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler og bidra til å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner.»

Og

«Utvalget skal vurdere hvordan man i finansieringen kan kompensere for merkostnader ved flercampusinstitusjoner.»

Alle fem ser svakheter

Dommen fra de fem flercampusrektorene er entydig, de er ikke fornøyd.

— Utvalget har ikke svart opp det nye mandatet gitt av Støre-regjeringen, sier Petter Aasen, rektor ved USN.

— Jeg savner et analysegrunnlag fra Hatlen-utvalget for hvorfor de ikke har kommet opp med noen forslag her, sier Peer Jacob Svenkerud, rektor ved høgskolen i Innlandet.

— Jeg opplever at utvalget i stor grad overlater til regjeringen å utforme de faktiske tiltakene. Der kunne utvalget definitivt vært mer konkrete, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

— Jeg skulle sett at dette ble adressert i forslaget til ny finansieringsmodell, svarer rektor ved nord universitet, Hanne Solheim Hansen.

— Utvalget har dessverre ikke lykkes med å legge grunnlaget for et godt finansieringsopplegg for flercampus-institusjoner, mener rektor Gunnar Yttri, ved Høgskulen på Vestlandet.

Finansiering

Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe

USN: — Har ikke svart opp mandatet

Petter Aasen er rektor ved universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han hadde forventet seg mer av Hatlen-utvalget.

— Når det gjelder finansieringsutvalgets behandlingen av problemstillinger og forslag knyttet flercampusinstitusjoner, er dette ikke hva vi forventet, gitt endret mandat til utvalget. Utvalget har ikke svart opp det nye mandatet gitt av Støre-regjeringen, mener Aasen.

Han legger til at en flercampusinstitusjon driver undervisning og forskning basert på langsiktig regionalt nærvær flere steder.

— Når utvalget kobler desentral utdanning til satsingen på studiesentre, kan det føre til andreklasses tilbud i distriktene, mener Aasen.

Han trekker fram at skal universitets- og høgskole-sektoren bidra til kompetansehevning, omstilling og utvikling i hele landet må utdanningene og utviklingsprosjekter være forskningsbaserte.

— Regionalt nærvær av fullverdige høyre utdanningsinstitusjoner er avgjørende for å styrke grunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn, understreker Aasen.

— Skjerpa kvalitetskrav

— Strukturreformen resulterte i skjerpede nasjonale kvalitetskrav. Vi er redd for at hvis det nye finansieringssystemet ikke kompenserer merkostnader for flercampusinstitusjoner, vil flere av dagens campus fort kunne bli redusert til studiesentre, sier Aasen.

Han legger til:

— Satsingen på studiesenter kan medføre at vi vil stå igjen med sentraliserte institusjoner med regional tilstedeværelse gjennom studiesirkellignende aktiviteter lagt til studiesenter rundt om i landet der undervisere reiser til og fra. Studiesentre må derfor være et supplement til en desentral campusstruktur, slik den ble etablert gjennom strukturreformen.

Han tror likevel at noe kan rettes opp gjennom at merkostnader til økt omfang av fleksible og desentraliserte tilbud vil bli en del av framtidig finansieringssystem.

— Det vil vi komme tilbake til i høringen, sier Aasen.

finansiering

Mener utvalget angriper gratisprinsippet

UiT: — Kunne vært mer konkrete

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet som har hele 10 campuser og studiesentre i Nord-Norge.

Han opplever at finansieringsutvalget anerkjenner både det politiske ønsket om mer fleksibel utdanning og at flercampus-institusjoner vil kreve mer ressurser dersom det skal være kvalitetsutvikling i det tilbudet.

— Det opplever jeg at vi alle sammen ønsker, for det skal ikke være noen B-utdanninger. Men jeg opplever at utvalget i stor grad overlater til regjeringen å utforme de faktiske tiltakene. Der kunne utvalget definitivt vært mer konkrete, sier Olsen.

UiT-rektoren kunne tenkt seg at utvalget ville se på hva det faktisk koster å drive utdanning av høy kvalitet i en flercampus-modell, og at man ut fra modeller foreslått et og annet finansieringstiltak.

Flercampustilskudd?

Men med den politiske viljen som tydelig er signalisert i Støre-regjeringens Hurdalsplattform, forventer Olsen at regjeringen vil få på plass noe.

— Dette har Borten Moe (forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, journ.anm.) tenkt til å få til. Som statsråd skal han levere på en felles regjeringsplattform, det er det krav til. Dette utvalget ville kunne ha hjulpet departementet til at så skal skje, sier Olsen. Han legger til:

— Så nå er spørsmålet hvordan regjeringen vil løse det. Jeg ser for meg tre hovedspor: enten styrket basisfinansiering, eller at vi får et flercampus-tilskudd, eller at dette kan bli en del av utviklingsavtalene. Det siste forutsetter at det «puttes penger på», som det heter, sier Olsen.

Olsen sier at UiT vil tydeliggjøre sine forventninger i sitt høringssvar til utvalgets rapport.

Han legger til en annen dimensjon som nå har gjort seg særlig aktuell.

— Med den siste utviklingen vi når ser, er det også et sikkerhetspolitisk aspekt å ha folk bosatt i nord. Det må man bare ta konsekvensen av, og det betyr blant annet styrkede nordnorske institusjoner, sier Olsen.

— Veldig mye er usikkert

«Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud», skriver utvalget i sin rapport.

Khrono har spurt rektorene om de opplever dette som en styrking av disse sentrenes plass i den desentrale utdanningen og om de opplever det som et problem for allerede etablerte flercampus-høgskoler og universiteter.

— Det kommer helt an på hvordan man løser dette med studiesentre. Jeg opplever ikke at de legger mer vekt på studiesentrene, men aktualiteten rundt disse har kommet i større grad med den nye regjeringen. Så for meg er det naturlig at utvalget bruker tid på å diskutere det, sier Olsen.

Han nevner at han selv er rektor for en institusjon som baserer seg på begge modellene: flere campus og studiesentre.

— Vi ønsker å få til dette på best mulig måte, så vi vil naturligvis være opptatt av rammebetingelsene totalt sett, men vil også se nøye på vektleggingen av disse to når det kommer til finansiering. Siden det ikke kom noen konkret forslag fra utvalget, er veldig mye enda usikkert, sier Olsen.

Finansieringsutvalget

Urolig for fjerningen av publiserings­indikatoren

Innlandet: — Synd de ikke har tatt tak i dette

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet. En høgskole med seks campus, som i tillegg samarbeider med to aktive studiesentre i Kongsvinger og på Tynset.

— På generelt grunnlag vil jeg si at vi syns det er synd at finansieringsutvalget ikke har grepet fatt i det de ble pålagt i mandatet, og som det lå føringer også fra Hurdalsplattformen på. De skulle jo se på hvordan flercampusinstitusjonene kan få styrket sin finansiering, sier Svenkerud, og han legger til:

— Jeg savner uansett et analysegrunnlag for å kunne se på dette fra Hatlen-utvalget og et slikt grunnlag foreligger ikke.

Svenkerud sier samtidig at siden de politiske signalene har vært så tydelig i forkant tar han det for gitt at dette temaet vil bli løftet fram og vektlagt når forslagene skal behandles politisk i etterkant av en høringsrunde.

— Vi ser at studiesentre og utdanningssentre blir vektlagt i rapporten. For vår del vil vi gjerne minne om at alle desentrale tilbud må ha en høy kvalitet, og det er det som er førende for Høgskolen i Innlandet i vårt samarbeid opp mot slike sentre, minner rektor om.

Nord universitet: — Skulle sett det bli adressert

Hanne Solheim Hansen er rektor ved Nord universitet.

— Er dere fornøyd med det som er foreslått på flercampus?

— Slik jeg leser rapporten er det ikke foreslått en egen finansiering av de kostnader som institusjoner med flercampus har for å sikre at fagmiljøene samarbeider om forskning, og all innsatsen som kreves for å sikre samme gode kvalitet i alle utdanninger på alle studiestedene. Jeg skulle sett at dette ble adressert i forslaget til ny finansieringsmodell, svarer Hansen.

Hun trekker samtidig fram at utvalgets oppgave også var å forenkle.

— Det har de fulgt opp med forslag om å ta ut flere incentiver i finansieringsmodellen. Et tillegg til institusjoner med flercampus ville ikke forenklet modellen, så i den sammenheng forstår jeg at det ikke er med, sier Hansen, men legger til:

— Like fullt er det ekstrakostnader knyttet til flercampus, noe institusjoner med monocampus slipper. Disse kan prioritere en større andel av ressursene på faglig utvikling. Det ville ikke vært urimelig at ekstrakostnadene flercampusinstitusjoner har, hadde blitt dekket.

— Samfunnet opplever vi ikke bidrar nok

På spørsmål om etter- og videreutdanningen og at dette er koblet tetts ammen med beskrivelsen av desentrale tilbud i utvalgets rapport, sier Hansen:

— Som sektor tror jeg vi må ta innover oss at samfunnet i stort ikke opplever at vi bidrar tilstrekkelig med etter- og videreutdanning. Først og fremst så mener jeg at vi tilbyr mye mer enn det som arbeidslivet opplever at vi har. Dette er vårt ansvar, og noe vi kan gjøre noe med på kort sikt. Så blir spørsmålet hva vi har muligheter til å gjøre innenfor våre rammer og våre mandater, sier Hansen. Hun poengterer i tillegg:

— Det er fortsatt to uløste utfordringer for at sektoren sammen med arbeidslivet skal lykkes med etter- og videreutdanning (EVU):

• God kobling mellom de som har kompetansebehov og vi som bidra med kompetanse. Dette er fragmentert og vi har ikke tilstrekkelige systemer for å lage opplegg som har store nok studentgrupper over tid. Langsiktighet er nødvendig for at sektoren skal kunne levere godt.
• Fortsatt utydelig hvem som skal finansiere EVU. Finansieringsutvalgets forslag løser ikke denne utfordringen.

Gunnar Yttri ved HVL: — Løser ikke flercampus

Gunnar Yttri er rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Utvalget har dessverre ikke lykkes med å legge grunnlaget for et godt finansieringsopplegg for flercampus-institusjoner, mener rektor Gunnar Yttri, ifølge hvl.no i det rapporten ble offentlig.

Yttri bekrefter det samme overfor Khrono på telefon noen dager senere.

Yttri trekker fram at et viktig punkt i mandatet til utvalget nettopp var å se på finansieringsløsninger for flercampusinstitusjoner.

— På dette punktet var det få gode svar i rapporten, mener Yttri.

— Vi vet at de nye flercampusinstitusjonene med sitt store geografiske nedslagsfelt spiller en grunnleggende rolle for tilgangen til utdanning og forskning i hele landet, sier Yttri og legger til:

— Men vi vet også at kostnadsbilde er et helt annet for flercampusinstitusjoner enn for de som kun opererer på ett sted. Når utvalget ikke har leget et opplegg for dette har Kunnskapsdepartementet fått en ny oppgave de må løse, for dette må på plass før et nytt system blir lansert, sier Yttri, som understreker at HVL i den prosessen vil bidra med fakta og erfaringer.