Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe

(Se framleggingen her, eller nederst i denne saken)

Finansieringsutvalget ledet av Siri Hatlen, som legger fram sin rapport torsdag 17. mars, er det andre utvalget på 7 år som gjør en slik jobb.

Noen av tiltakene utvalget foreslår er langt færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgninger.

De foreslår i korte trekk:

• Utviklingsavtalene skal styrkes, på sikt skal det kobles finansiering til avtalene
• De vil gå fra åtte til to indikatorer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet, beholder bare studiepoeng og avlagte doktorgrader
• Vil redusere antall finansieringskategorier for ulike utdanning ned til 2 eller 4 fra 6

— Det er store endringer, og det er på høy tid. Jeg synes også forslagene fra utvalget rimer godt med regjeringens overordna mål og tenkning om forenkling og tillitsreform. At de legger opp til mindre dokumentasjon og byråkrati, og at det vil frigjøre energi og tid til mer forskning og utdanning, sa Ola Borten Moe da han tok imot rapporten fra Hatlen.

Han la til at det var viktig for ham også å si at det er mye bra med høyere utdanning i Norge i dag, men at det samtidig alltid er mulig å gjøre ting bedre.

Styre i det store

Utvalget legger vekt på at færre indikatorer skal sikre mer mangfold og mindre byråkrati. De mener dagens system bidrar til ensretting av sektoren.

— Vi har lagt vekt på oppdraget om forenkling og lagt vekt på at man skal styre i det store, mindre i det små, sa Siri Hatlen da hun startet sin presentasjon.

Hun la til at noen mål var tydeliggjort i utvalgets oppdrag, og hun trakk her fram desentral struktur og livslang læring.

— Vi har gjennomført en rekke møter og fått mange innspill fra sektoren. Vi er oppnevnt som et ekspertutvalg med bred sammensetning. Vi hadde også med oss noen avgrensninger, blant annet at gratisprinsippet ikke skal røres, tilknytningsform og at vi også skal holde oss innenfor gjeldende budsjettramme, sa Hatlen.

• Se også: Her er utvalgets rapport

Utvalgets anbefalinger

• Utviklingsavtalene gis en tydelig rolle. Kobles til langtidsplanen.
• Foreslår en vesentlig forenkling av system for resultatbasert uttelling
• Resultatindikatorer som verktøy for å fordele midler, ikke signal om prioritering av oppgaver
• På sikt bør utviklingsavtalene kobles til finansiering – anbefaler dialog med sektoren

— Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet, og derved bruker for mye tid og krefter på det som premieres. Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning. Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sier utvalgsleder Siri Hatlen, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Takker for ny rapport

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet takker statsråd Ola Borten Moe for en viktig rapport som han ser frem til å lese grundig.

— Hva vi legger vekt på når pengene fordeles, hva vi måler og belønner, har betydning for resultatet i andre enden. Det samme gjelder hvordan vi styrer. Vi vil gi de ansatte på universitetene og høyskolene tillit og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene sine, som er å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. De skal ikke måtte bruke mye tid på rapportering og firkantet byråkrati, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Han peker også på at innspillene om at dagens system virker ensrettende og hindrer mangfold, er interessante.

— Vi skal legge til rette for de ulike universitetene og høyskolene får utvikle seg innenfor sine unike kjerneområder. Slik får vi det mangfoldet vi trenger for å tilby relevante utdanninger over hele landet og for hele livet, sier Ola Borten Moe.

Nå skal rapporten på høring for å få innspill fra sektoren. Det er en viktig høringsrunde og vi ønsker at sektoren skal få komme med sine innspill før regjeringen konkluderer.

Mange oppgaver

Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2002. Deretter har det kommet små endringer til. Hægelandutvalget het finansieringsutvalget som la fram nye forslag i januar 2015, deriblant utviklingsavtaler som skulle premieres med penger.

Utvalget fikk med seg en rekke utfordringer og oppgaver fra både gammel og ny regjeringen.

Blant de mest sentrale oppgavene var at utvalget skulle vurdere hvordan dagens statlige finansiering av universitetene og høyskolene tilfredsstiller de politiske målene, og foreslå endringer for å forbedre måloppnåelsen.

Finansiering

Stor spenning rundt rapporten fra Hatlen

Det stod sentralt at man skal vurdere hvordan man i finansieringen kan kompensere for merkostnader ved flercampusinstitusjoner.

Etter- og videreutdanning ble også vektlagt. Utvalget skulle kal vurdere hvordan det kan bli mer attraktivt for universiteter og høgskoler å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud.

— Dette omfatter tilgangen på fleksible tilbud som kan tas som etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb, arbeidslivsrelevansen i utdanningstilbudene, sysselsettingen i relevant arbeid etter studier og forholdet mellom finansieringskategoriene og en riktig finansiering av utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet, het det i utvalgets oppdrag.

Finansieringsutvalget

Tellekantenes dager kan være talte for forskningen

Utvalget ble også bedt om å vurdere helheten i den statlige finansieringen på tvers av tildelingsformer (som rammebevilgningen og tildelinger gjennom bl.a. Norges forskningsråd og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).

Endringslogg:

26.04.2022, kl 9.00: De tre første kulepunktene var skrevet «internt», de er noe presisert.