videreutdanning

Regjeringen utsetter nye regler om egenbetaling

Regjeringen vil vurdere forskriften om egenbetaling for videreutdanning på nytt. Ved NTNU er de glade for utsettelsen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøkte NTNU 1. november, her sammen med rektor Anne Borg. Etter besøket fikk han et brev fra NTNU-ledelsen der den ba ham om å reversere den forrige regjeringens egenbetalingskrav for etter- og videreutdanning.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøkte NTNU 1. november, her sammen med rektor Anne Borg. Etter besøket fikk han et brev fra NTNU-ledelsen der den ba ham om å reversere den forrige regjeringens egenbetalingskrav for etter- og videreutdanning.
Publisert Oppdatert

Like før regjeringsskiftet i høst fastsatte Solberg-regjeringen en forskrift om egenbetaling for videreutdanningstilbud tilpasset personer som er i arbeid.

Les også: Forskrift om egenbetaling lagt fram i rekordfart

I forskriften, som ble utarbeidet på rekordtid, ble maksgrensen for egenbetaling satt ned fra fra 49 til 25 prosent. En annen endring var deltakere i etter- og videreutdanning skulle ha minst to års arbeidserfaring.

Endringene skulle ha trådt i kraft fra 1. januar i år.

Nå har Kunnskapsdepartementet varslet universiteter og høgskoler om at forskriften er utsatt og ikke vil tre i kraft før 1. januar 2023. Begrunnelsen er at regjeringen trenger bedre tid til å vurdere innholdet i den.

Glad for utsettelse

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, er glad for at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har lyttet til innspillene de har kommet med. I et brev til statsråden i november, rett etter at han hadde vært på besøk på NTNU, oppfordret hun ham om å reversere bestemmelsen om at egenbetalingen skulle ned fra 49 til 25 prosent.

— NTNU ga en direkte tilbakemelding om dette, og vi tror at vårt innspill kan ha medvirket til at forskriften nå er utsatt. Det er vi glade for, sier Reitan.

Hun sier videre at fagmiljøet har meldt tilbake at endringen i forskriften om egenbetaling ville fått dramatiske konsekvenser.

I brevet til Borten Moe skriver Reitan at det er en stor risiko for at emner og studieprogrammer vil måtte legges ned hvis nivået på egenbetaling reduseres til 25 prosent, enten fordi markedet ikke er villig til å betale for økte kostnader med 100 prosent egenbetaling eller fordi utgiftene til tilbudene ikke vil bli tilstrekkelig dekket hvis egenbetalingen bortimot halveres til 25 prosent. Ved NTNU avholdes cirka 9000 videreutdanningseksamener årlig og endringen vil påvirke en tredjedel av disse, påpekte hun.

Dette har hun også sagt i intervju med Khrono tidligere.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.
Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

NTNU har også flere andre innspill til forskriften, blant annet at kravet om to års arbeidserfaring vil bli ressurskrevende å håndtere, for rigid i forhold til ulike videreutdanningers behov, og at det vil øke kostnadene ved etter- og videreutdanningstilbudene.

— Hvilke endringer håper du vil komme når regjeringen har sett på forskriften på nytt?

Vi har en klar forventning om at departementet tar hensyn til innspillene vi kom med i høringsrunden på forsommeren og i brevet vi sendte Borten Moe i høst. Vi kom med veldig tydelige innspill, og aller viktigste for oss er at egenbetalingstaket ikke reduseres til 25 prosent, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har argumentert med at det er stor usikkerhet om hvor stor studentbetalingen kan være for at utdanningstilbudet anses som økonomisk aktivitet og departementet har derfor lagt seg på en maksgrense som er mye lavere enn 49 prosent som NTNU innførte etter en juridisk vurdering gjort av et ekspertutvalg i regi av Universitets- og høgskolerådet..

— Vi mener at departementet nå bør gå en ekstra runde for å se på handlingsrommet som foreligger innenfor EØS-reglene om statsstøtte, og se på fortolkningen som er gjort av dette, sier Reitan.

Ber om helhetlig vurdering

Hun understreker at det ikke bare er egenbetalingstaket som er til hinder for en økt satsing på etter- og videreutdanning, som jo er regjeringens mål.

— Selv om vi skulle få gjennomslag for 49 prosent egenbetaling, så løser ikke det alle utfordringene ved å legge til rette for livslang læring og fleksibel og desentralisert utdanning som regjeringen er opptatt av. Her må man tenke helhetlig på virkemidlene som HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, red.mrk.) rår over, tilgangen på studieplasser og egenbetalingen. Det er også stor forskjell mellom kompetanseområdene. På noen områder kan arbeidsgivere betale, mens på andre områder med behov for kompetanseheving mangler dette. Derfor må vi se på totaliteten og også oppfordre trepartssamarbeidet til å tenke helhetlig på livslang læring, sier hun.

Akademikerne: Glade for utsettelse

Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne, er glad for at statsråden vil utsette forskriften.

— Arbeidslivet trenger gode etter- og videreutdanningstilbud. Hvis finansieringen ikke er tilstrekkelig sier det seg selv at tilbudet som leveres ikke blir godt nok, sier hun.

— Endring av egenbetalingsforskriften burde vært utredet som en del av arbeidet med ny finansieringsordning for universiteter og høyskoler som kommer i vår. Det er viktig at endringer i egenbetalingsforskriften er godt utredet og ses i sammenheng med resten av finansieringssystemet, legger hun til.

Tekna: Avvent Hatlen-utvalget

Også Tekna mener at endringer i egenbetaling for etter- og videreutdanning bør avventes til Hatlens-utvalget kommer med sine konklusjoner.

Hatlen-utvalget ser på finansieringssystemet for universiteter og høgskoler i sin helhet.

— Alle bør gis samme tilgang til videreutdanning ved våre offentlige universiteter og høyskoler, uavhengig av egne økonomiske muskler eller arbeidsgivers betalingsvillighet. Gratisprinsippet har bidratt til det kunnskapssamfunnet vi lever i dag. Tekna mener egenbetaling vil bidra til et sosialt klasseskille mellom dem som har tilgang til bedriftsfinansiert utdanning, og dem som ikke har det, sier Teknas president Lars Olav Grøvik.

Flere var bekymret

Universitetet i Oslo mener at institusjonene selv må få bestemme hvor mye de skal ta i egenbetaling.

— UiO har i sitt høringsinnspill vært uenig i disse to endringene: Vi støtter at studietilbud med egenbetaling skal være rettet mot arbeidslivet. Vi støttet imidlertid ikke et generelt krav om to års arbeidspraksis for opptak, men mener at krav til omfang og innhold i arbeidserfaring må institusjonene avgjøre selv. Vi mener også at institusjonene selv må avgjøre nivået på egenbetalingen, slik som i dag, har rektor Svein Stølen understreket overfor Khrono.

«Lite bærekraftig»

Forskerforbundets leder Guro Lind var svært kritisk til egenbetalingsforskriften da den kom.

— Vi er sterk kritiske til forskriften og ikke minst hastverksarbeidet som er gjort. Det er drøyt rett og slett, sa hun til Khrono.

— Slik vi ser det er det riktig ende å begynne i å se finansiering av etter- og videreutdanning nettopp i sammenheng med helheten i finansieringen av universiteter og høgskoler, sa hun og la til at hun var bekymret for konsekvensene av den nye forskriften hvis den ikke ble stoppet.

— Vi ser her at man kan risikere på fleksible utdanninger at noen kjøper seg plass, mens andre må kjempe seg inn gjennom karakterer eller andre opptakskrav. Dette er ikke rettferdig og etter vårt syn et lite bærekraftig system, sa Lind

Lager overgangsordning

I brevet til universiteter og høgskoler skriver Kunnskapsdepartementet at egenbetalingsforskriften inntil videre blir slik den har vært siden den sist ble endret i 2016.

Det blir også en overgangsperiode for studietilbud som er lyst ut før 1. januar 2023, der kravet er at de nye egenbetalingsreglene må være på plass innen 1. januar 2024, går det fram av en endringsforskrift som trådte i kraft 15. desember 2021.

(Saken er oppdatert mandag 17. januar kl 14.20 med kommentar fra Akademikerne og Tekna)

Powered by Labrador CMS