LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utsynsmeldingen
Vil utdanne flere av dem arbeidslivet etterspør
Regjeringen varsler en rekke grep for å få utdannet nok folk med kompetansen Norge trenger i årene framover.
Publisert
Sist oppdatert
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger fram stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Noreg» på OsloMet fredag.
Regjeringen vil der varsle en rekke grep for å sikre bedre samsvar mellom utdanningstilbudene og behovene i arbeids- og samfunnslivet. Blant annet vil regjeringen gjøre endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, går det fram av invitasjonen til framleggingen.
Utgangspunktet er at Norge relativt sett får færre i arbeidsfør alder etter hvert som befolkningen blir eldre og ungdomskullene mindre, og som en konsekvens sliter en rekke virksomheter i hele landet med å få tak i arbeidskraft med den rette kompetansen.
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil trappe opp tallet på nye studieplasser for områder med særlig stort kompetansebehov, og her er det læreryrket, sykepleie, realfag, IKT og medisin som nevnes spesielt.
— Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge, sa Borten Moe da han i august varslet at utsynsmeldingen ville komme.
Dimensjonering av studietilbudene ved universiteter og høgskoler er derfor et av temaene i stortingsmeldingen.
Skepsis til politisk styring
Ikke alle er like glade for at regjeringen vil ta grep for å dimensjonere utdanningstilbudene basert på framskrivninger av arbeidslivets behov.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært skeptisk til for stor grad av politisk styring av utdanningstilbudet, ifølge innspillet organisasjonen ga til utsynsmeldingen i høst.
— Vi er redde for at dette kan føre til mer kortsiktige prioriteringer av våre utdanningstilbud. Det er mulig å legge ned fagmiljø over natta, men det er derimot svært tid- og ressurskrevende å bygge opp igjen gode fagmiljø, advarte NSO-leder Maika Godal Dam.
NSO etterlyste stabil og langsiktig styring og finansiering av høyere utdanning og dimensjonering som ivaretar prinsippene om institusjonell og akademisk frihet.
Advarer mot snever nyttetenkning
Universitets- og høgskolerådet (UHR) advarte i sitt innspill til meldingen mot et snevert nyttebegrep når utdanningene skal dimensjoneres og også mot å basere seg på framskrivninger av dagens kompetansebehov.
— Det framtidige kompetansebehovet er svært vanskelig å forutse, men høyere utdanning synes generelt å være en god investering, påpeker UHR, som viser til at SSB ikke forventer økt arbeidsledighet blant personer med høyere utdanning.
UHR er dessuten redd for at flere desentrale tilbud med små fagmiljøer vil gå på bekostning av institusjonens evne til å lever forskning av høy kvalitet og trekke til seg kvalifiserte ansatte.
Bedre tilgang til høyere utdanning og kompetanse i hele landet er et overordnet mål for regjeringen og et av de tre sektormålene som gjelder fra 2023.
— Behovet for desentraliserte og fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere der de bor og kombinere dette med jobb og familie. Jeg har en ambisjon om dette skal være mulig i hele landet, sa Ola Borten Moe da han varslet at utsynsmeldingen ville komme.
«Bør være varsomme»
Universitetet i Oslo (UiO) mener i likhet med NSO at myndighetene bør være varsomme med direkte inngripen i fordelingen av studieplasser på og mellom institusjonene.
— Utviklingen av utdanningstilbudet bør først og fremst baseres på institusjonens profil og faglige forutsetninger, i dialog med samfunns- og arbeidsliv og med hensyn til studentenes ønsker og behov, påpeker rektor Svein Stølen i UiOs innspill til utsynsmeldingen.
UiO viser til at både OECDs analyser og kompetansbehovsutvalget understreker verdien av generiske ferdigheter, evne til kritisk og etisk refleksjon og bevissthet.
— Ser vi historisk på spådommer om fremtidige kompetansebehov, er det åpenbart at disse ikke er særlig treffsikre. Gitt tidshorisonten for et høyere utdanningsløp, kan et spesifikt kompetansebehov være utdatert før nye kandidater kommer ut i arbeidsmarkedet, påpeker UiO.
Akademiet for yngre forskere (AYF) slutter seg til dem som advarer mot å basere dimensjoneringen av høyere utdanning på framskrivinger av dagens kompetansebehov, siden dette er vanskelig å forutse.
— Store og raske utviklinger blant annet i teknologi og samfunnstrømninger kan være vanskelig å forutse. Blant annet har de siste tiårenes rivende teknologiske utvikling bidratt til å skape et betydelig annerledes arbeidsliv i 2022 enn for 30 år siden, understreker AYF.
Bygger på mange rapporter
I tillegg til dimensjonering av studietilbudene er en kompetansereform for arbeidslivet et tema i stortingsmeldingen, sammen med storstilt satsing på tilgang til utdanning i hele landet, mobilisering av folk som står utenfor arbeidslivet, og en kompetansepolitikk som støtter opp om det grønne skiftet.
Meldingen som legges fram fredag, bygger blant annet på flere rapporter fra kompetansebehovsutvalget, som først var ledet av professor Steinar Holden (2017-21) og i innebærende periode (2021-27) er ledet av Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Utvalgets hovedrapport er varslet innen 1. juni 2023 og målet er å få fram den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov.
Videre har Kunnskapsdepartementet hatt et eget dimensjoneringsutvalg, som leverte sin rapport i oktober som en del av arbeidet med utsynsmeldingen. Dessuten har medlemmene i Kompetansepolitisk råd, blant dem arbeidslivets organisasjoner, universitets- og høgskolerådet og fagskolerådet, gitt innspill i møter i juni og oktober i fjor. Rådet er ledet av Oddmund Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
I tillegg har Kommunal- og distriktsdepartementet arrangert 14 innspillsmøter i forbindelse med arbeidet med den kommende distriktsmeldingen der kompetanse har vært et viktig tema.
Helsepersonellkommisjonen kom med sine anbefalinger 2. februar i år om hvordan behovene for fagfolk og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040 kan dekkes, og i 2020 kom både Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget med anbefalinger om mer desentraliserte utdanningstilbud.
Som ikke dette var nok: Ola Borten Moe jobber også med en profesjonsmelding. Der har han hatt innspillsmøter denne våren, mens selve meldingen er varslet å komme våren 2024.
