Nye regler for egenbetaling utsettes for andre gang

Solberg-regjeringen hastevedtok nye forskrifter for egenbetaling ved videreutdanning ved universiteter og høgskoler, rett før den gikk av høsten 2021.

Men bare noen få dager før den skulle trådt i kraft kom beskjeden fra Kunnskapsdepartementet om at den nye forskriften utsettes for andre gang.

Første gang skjedde rett oppunder jula 2021, da innføringen ble utsatt fra 1. januar 2022 til 1. januar 2023. Da var begrunnelsen var at regjeringen trenger bedre tid til å vurdere innholdet i den.

Nå er innføringen av forskriften igjen utsatt, nå til 1. januar 2024, med overgangsordning til 1. januar 2025.

• Les også: Her utsetter departementet nok en gang

finansiering

Krever at ny regjering stopper forskrift om egenbetaling.— Dette er drøyt rett og slett

Departementet: Trenger mer tid

Til Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet at for å få tid til å vurdere konsekvensene av forskriftsendringene på en skikkelig måte, besluttet regjeringen å utsette ikrafttredelsen av forskriften til 1. januar 2023.

Når de igjen utsetter opplyser departementet at de har behov for noe mer tid til å vurdere saken, og har derfor fastsatt en videre utsettelse av dato for ikrafttredelse frem til 1. januar 2024. Som det står i brevet til sektoren, vil Kunnskapsdepartementet komme tilbake med nærmere informasjon om denne saken våren 2023.

Frykter for gratisprinsippet

Venstresiden tar dissens om egenbetaling

— Problematisk med utsettelser

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.

— Hvordan opplever dere de stadige utsettelsene?

— Dette er klart problematisk for oss og skaper en vanskelig situasjon. Vi utlyser tilbud med lang tidshorisont, og en slik avlysning i siste liten skaper en vanskelig og uforutsigbar situasjon, sier Reitan til Khrono.

— Når det er sagt, så tror vi at noe av kompleksiteten er av juridisk art opp mot statsstøtteregelverket. Vi har jo ønsket oss muligheter for å ta mer i egenbetaling, for gjennom det å kunne gi flere tilbud, og håper fortsatt det kan åpnes for det, trekker Reitan fram.

På den andre siden syns hun at utfordringer knyttet til statsstøtteregelverket ikke burde ha hindret andre elementer i den nye forskriften.

— Den nye forskriften åpner for at studenter på videreutdanningstilbud også kan delta på vanlig undervisning. Et slik sambruk hadde gitt oss større fleksibilitet, og vi syns det er synd de ikke kan åpne for dette, mens man utreder videre det som er problematisk, sier Reitan.

Reagerer på utsettelse nummer to

Henrik Asheim var forsknings- og høyere utdanningsminister da Solberg-regjeringen la fram forskriften om egenbetaling. Asheim er i dag nestleder i Høyre og sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Asheim forklarer at bakgrunnen for den nye forskriften var at mange hadde sagt seg enig i at det var behov for å endre egenbetalingsforskriften, og dette var det flertall for på Stortinget.

— For oss den gang handlet det i særlig grad om to viktige ting: For det første et behov for å endre reglene for egenbetalingen slik at det praktiseres i tråd med EØS-regelverket osv, for det andre åpne opp for et større sambruk mellom ordinær undervisning og videreutdanning, slik at universiteter og høgskoler fikk større anledning til å benytte sitt læringsmateriell, forklarer Asheim til Khrono.

Asheim understreker at han informerte Arbeiderpartiet om at forskriften ville komme, mens den nye regjeringen satt og forhandlet om sin plattform.

— At Støre-regjeringen bestemte seg for å utsette forskriften ett år var ikke så rart. Det som derimot er rart at de kun få dager før ikrafttredelse nå før jul igjen utsetter de nye reglene i et helt nytt år, sier Asheim og legger til:

— For meg bekrefter det et inntrykk om at hele arbeidet med kompetansepolitikken og livslang læring har stoppet opp, og at det skjer lite på dette området, noe som bekreftes fra flere hold.

Asheim påpeker at det noen ganger er viktig å ta beslutninger for å sikre framdrift i et arbeid, selv om ikke alle er fornøyd med den beslutningen man tar.

— Jeg syns det er rart at regjeringen ikke i løpet av dette første året har klart å komme fram til standpunkter knyttet til egenbetaling, sier Asheim.

Han legger til at det må være krevende for en sektor som planlegger på lang sikt å få slike beskjeder så kort tid før ikrafttredelse.

— Universiteter og høgskoler er avhengig av forutsigbarhet når de planlegger sine utdanningsløp. Vi ser dette på flere områder og vi vet det ser frustrasjon i sektoren over dette, sier Asheim.

Rekordfart fra Solberg-regjeringen

Like før regjeringsskiftet høsten 2021 fastsatte Solberg-regjeringen en forskrift om egenbetaling for videreutdanningstilbud tilpasset personer som er i arbeid.

• Les også: Forskrift om egenbetaling lagt fram i rekordfart

I forskriften, som ble utarbeidet på rekordtid, ble maksgrensen for egenbetaling satt ned fra 49 til 25 prosent. En annen endring var deltakere i etter- og videreutdanning skulle ha minst to års arbeidserfaring.

egenbetaling

Uklokt, sier NTNU. Ett av tre tilbud i faresonen

Mye motstand fra universiteter

Norges største universiteter var ikke spesielt fornøyd med endringene i egenbetalingsforskriften som regjeringen la fram.

— Den nye forskriften vil trolig gi redusert tilbud. Det er en stor risiko for at emner og studieprogrammer vil måtte legges ned, sa prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, da forskriften ble lagt fram.

— For Universitetet i Oslo (UiO) er det viktig at vi ikke havner i en situasjon der ressurser i realiteten tas fra de helt unge og overføres til de eldre studentene som er eller har vært i arbeid, sa UiO-rektor Svein Stølen.

I mai 2021 ble arbeidslivsrelevansmeldingen diskutert i Stortinget. Et viktig element i meldingen, og i debatten rundt meldingen, handlet om egenbetalingsforskriften, en sak det daværende rødgrønne mindretallet tok dissens på.