finansiering

Kritikken hagler mot nye forslag om finansiering

Manglende analyse og risikovurdering, «potensielt store konsekvenser» og frykt for «ekstreme utfall» av regjeringsforslag om finansiering, mener sentrale stemmer i UH-sektoren.

Til uka skal Universitets- og høgskolerådet diskutere synspunkter på Kunnskapsdepartementets ulike forslag til endringer av finansiering av studieplasser. I utkastet til brev er rådet svært skeptisk.
Publisert

Regjeringen ønsker å forenkle dagens system knyttet til finansiering av studieplasser, universiteter og høgskoler og har bedt om synspunkter på endringsforslagene.

Både prosessene og forslagene får det glatte lag av flere:

— Her er det store spørsmål som reises, med potensielt store konsekvenser og uten analyser og risikovurderinger, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Også rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, UiB-rektor Margareth Hagen og UiT-rektor Dag Rune Olsen er kritiske.

Universitets- og høgskolerådet advarer og frykter «ekstreme utfall» av noen av forslagene.

Ber om en rekke synspunkter

FAKTA

Debatten om finansiering av ulike studieplasser

  • Systemet med inndelingen i kategoriene A til F for finansiering av studieplasser ble innfaset sammen med nytt finansieringssystem i 2003. Fram til 2010 ble antall studieplasser ved alle institusjonene løpende oppdatert i budsjettdokumenter.
  • I takt med teknologisk utvikling og økt krav til kvalitet i utdanningene har det vært økt debatt rundt innplasseringen av ulike utdanninger i disse kategoriene.
  • Hægelandutvalget foreslo i sin rapport i 2015 å gå ned fra 6 til 4 kategorier.
  • Hatlenutvalget foreslo i 2020 å gå ned til 2-4 kategorier, men at dette måtte skje i god dialog med sektoren.
  • Departementet streker opp i nytt høringsbrev at de kanskje ønskers seg kun en kategori.
  • Sektoren reagerer på forslagene i brevet, men kanskje særlig prosessen og korte tidsfrister.

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet følger her opp forslag som først kom fra Hægelandutvalget i 2015, deretter fra Hatlenutvalget i 2020, nemlig at dagens seks ulike finansieringskategorier for studieplasser skal reduseres, kanskje til fire, to eller en.

Departementet ber også universiteter og høgskoler vurdere «en modell hvor institusjonene kan eller må utforme satsingsforslag om utdanningskapasitet/studieplasser basert på egne kostnadsanslag og ikke på satsene til finansieringskategoriene».

De ber også om synspunkter på om man uavhengig av kategorier, bør ha en sats når man skal beregne den resultatbaserte komponenten i finansieringen knyttet til studiepoengproduksjon.

Et annet moment handler om fleksible utdanninger der departementet ber institusjonene vurdere «en særskilt sats for fleksible tilbud, muligheter for konkret avgrensning av tilbudene som bør omfattes, og forslag til en mulig sats».

Ulike kategorier

Det koster mer å utdanne leger enn revisorer, og mer å utdanne skuespillere enn språkvitere. I dag er utdanningene i høyere utdanning fordelt på kategorier fra A til F, de antatt dyreste utdanningene er plassert i kategori A, de antatt billigste i kategori F.

Forslaget fra Hatlenutvalget fikk motbør i høringsuttalelsene, som ble levert i juni. Som Khrono har skrevet, var mange av universitetene og høgskolene mot en slik endring, i hvert fall uten at det var utredet først.

Nå advarer flere mot endringene departementet skisserer i en ny innspillsrunde, som har fått ny og utsatt frist til 9. januar.

Reagerer på forslag om «anbud»

Både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen advarer mot at universiteter og høgskoler selv skal utforme satsingsforslag basert på egne kostnadsanslag for utdanningene.

— I verste fall kan det bidra til at det oppstår en anbudskultur, der institusjonene konkurrerer om å tilby billigst mulige studieplasser på bekostning av kvalitet. I tillegg vil det gjøre systemet mindre transparent og mer ressurskrevende å administrere for institusjonene, skriver UHR i forslaget til en uttalelse som skal vedtas på styremøtet 12. desember.

Margareth Hagen advarer i et innlegg i Khrono mot å sette utdanninger ut på anbud.

— Anbudsprosesser fungerer dårlig når det er vanskelig å verifisere kvalitet. Hvordan skal kvalitet vurderes i et slikt regime? Vil noen tilby en utdanningstype billig fordi de er mer effektive, eller bare fordi de planlegger å kutte hjørner på kvalitetsfronten, spør hun.

Hun frykter at en slik modell kan føre til at utdanningsmiljøer forsømmer forskningen.

— Den viktigste formen for forskningsfinansiering på norske universiteter er finansieringen av de kombinerte stillingene og fagmiljøene som bærer utdanningene. Departementets anbudslogikk kan bli et insentiv til utdanningsmiljøer som er villig til å forsømme forskningen, sier hun.

— Har man oppfylt utredningsinstruksen?

Svein Stølen under framlegging av rapporten om ytringsfrihet i akademia.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) stiller spørsmål ved om departementet i denne saken har oppfylt minimumskravene til utredning, slik disse fremgår av utredningsinstruksen.

Han legger til at det er krevende å ta stilling til de forelagte spørsmålene og modellene uten medfølgende beregninger av hvordan ulike scenarioer vil slå ut for institusjonene.

— Det er vanskelig å overskue rekkevidden av enkeltstående spørsmål uten å kjenne til departementets planer for helheten i finansieringssystemet, sier Stølen.

Han trekker fram at ved innføringen av de gjeldende finansieringskategoriene var de ment å skulle ha en insentiveffekt knyttet til produksjon. Større fokus på gjennomføring av studiene, forskning som særskilt begrunnelse for budsjettendring og større grad av gjennomsiktighet i grunnlaget for bevilgningene var de tre sentrale begrunnelsene for systemets utforming.

FAKTA

Dagens finansieringskategorier for studieplasser

  • Kategori A: Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiNN) og scenografi og skuespill (HiØ).
  • Kategori B: Femårige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grads nivå, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsutdanning i psykologi og farmasi, grunnutdanning i ortopediingeniør.
  • Kategori C: Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
  • Kategori D: Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høyere grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndtverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, 5-årig integrert lærerutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning.
  • Kategori E: Sykepleier-, vernepleier-, barnevernspedagog- , barnehagelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag og faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
  • Kategori F: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, bibliotekarutdanning, reiseliv og ex.phil.

Kilde: NSD

— I tillegg la departementet den gang vekt på kostnadsforskjeller knyttet til nivå, praksis og eksperimentell infrastruktur, understreker Stølen og legger til:

— UiO mener at flere av disse premissene fortsatt er gjeldende, og etterlyser en vurdering av hvorfor de ikke lenger er lagt til grunn. Vi er urolige for at de endringene som departementet skisserer kan føre til et anbudsregime knyttet til studieplassendringer.

Ønsker 3-4 kategorier

Universitets- og høgskolerådet (UHR) sier i sin uttalelse at innføring av én grov gjennomsnittskategori, slik departementet foreslår, vil kunne gi ekstreme utfall og store og uheldige konsekvenser for enkelte. Det er fortsatt store kostnadsforskjeller mellom utdanningene, påpeker UHR, der for eksempel tunge laboratoriefag og fag med en-til-en-undervisning og veiledet praksis vil ha større kostnader.

«Dersom departementet ønsker å redusere antall satser, mener UHR at en modell for eksempel i tråd med det Hægeland-utvalget skisserte, med 3-4 satser, vil gi mer fleksibilitet og ivareta UH-institusjonenes ulike faglige profiler på en bedre måte», heter det.

I saksframlegget til styremøtet 12. desember viser UHR til en henvendelse fra NLA Høgskolen, som sier at et finansieringssystem med færre kategorier vil bli mindre treffsikkert, mindre effektivt fordi det krever mer byråkrati, mindre transparent og mer utsatt for taktisk tilpasning eller politisk innflytelse.

— Det virker ekstra risikabelt for små høyskoler, konkluderer NLA.

— Departementet famler litt

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at de ved UiT jobber med høringsbrevet fra departementet og prøver å forstå hvor man egentlig vil med forslagene.

Olsen reagerer som andre i sektoren på den korte tidsfristen som er gitt i høringen, han ønsker heller ikke et anbudssystem for studieplasser, men at en forenkling av dagens system er på sin plass.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen.

— Vi oppfatter det vel slik at departementet famler litt, og at utformingen av brevet bærer litt preg av det. Det argumenteres jo innledningsvis for endring med at sektoren har misforstått dagens system, i så fall behøver man jo ikke endre systemet, men bare opplyse sektoren om hva som er gjeldende.

Olsen trekker fram at ved oppstarten av finansieringskategoriene knyttet til studieplasser ble finansieringen gjennom de ulike kategoriene oppfattet mer som en fullfinansiering av studieplassene.

— Departementet har både under tidligere og nåværende regjering presisert at finansieringen gjennom disse kategoriene ikke skal forstås slik, og det har sektoren fått med seg, sier Olsen.

Han legger til at universitetene og høgskolene har vært mer enn villige til å diskutere ulike finansieringsmodeller gjennom årenes løp, og også vært med på å synliggjøre interne uenigheter.

Det argumenteres jo innledningsvis for endring med at sektoren har misforstått dagens system, i så fall behøver man jo ikke endre systemet, men bare opplyse sektoren om hva som er gjeldende.

Dag Rune Olsen, rektor UiT Norges arktiske universitet

— I Sverige har de jo et system der universiteter og høgskoler har et utdanningsbudsjett og et forskningsbudsjett. Det er en modell jeg tidligere har argumenter mot, men ser at de i dag kanskje kunne være interessant. Gjennom en slik modell vil man kunne synliggjøre hva de ulike aktivitetene koster, trekker Olsen fram.

Bekymret for prosessen

I et felles brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver Unio og Forskerforbundet at spørsmålet om finansieringskategorier er komplekst og kompliseres ytterligere av de ulike punktene og modellene institusjonene bes om å respondere på.

Saken er for lite utredet, det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og en helt annen tidsramme, ifølge organisasjonene.

Vi er bekymret for at Kunnskapsdepartementet med dette tvinger fram løsninger og konklusjoner som man ikke i tilstrekkelig grad overskuer konsekvensene av

Unio og Forskerforbundet

— Vi er bekymret for at Kunnskapsdepartementet med dette tvinger fram løsninger og konklusjoner som man ikke i tilstrekkelig grad overskuer konsekvensene av, for ikke å forsinke innfasing av andre endringer i finansieringsmodellen. Det mener vi er svært uheldig, skriver Unio-leder Ragnhild Lied og Forskerforbundets leder Guro Lind.

De mener at utsatt frist fra 16. desember til 9. januar hjelper lite i så måte.

Forslaget om å gå ned til en grov gjennomsnittssats vil kanskje bli enkelt å håndtere for departementet, men vil kunne gi store og uhensiktsmessige konsekvenser på sikt for Universitets- og høgskolerådets institusjoner.

Etterlyser informasjon om prosess

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen mener det er helt legitimt at departementet nå vil diskutere finansieringen av studieplasser og antall kategorier med landets universiteter og høgskoler.

— Dialogen departementet nå drar i gang med sektoren er både legitim og helt på sin plass. Kunnskapsdepartementet ber om vurderinger og synspunkter på en rekke sentrale perspektiver på antall og bruk av finansieringskategoriene, sier Aasen.

Rektor for Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Når det er sagt trekker Aasen fram at problemstillingene departementet drar opp i høringsbrevet er komplekse, og dokumentet i seg selv er ganske komplisert.

— Når planen er dette skal innføres fra og med statsbudsjettet som legges fram neste høst, burde departementet kommet ut med dette mye tidligere, påpeker Aasen, i likhet med mange av sine kolleger som reagerer på tidsfristene som nå er satt.

I tillegg etterlyser han mer informasjon om selve prosessen framover.

— Da prinsippene for nytt finansieringssystem ikke kom i statsbudsjettet for 2023 slik som tidligere annonsert, uttrykte statsråden at han hadde forståelse for at sektoren hadde behov for en rask avklaring og forutsigbarhet, og at han ville legge fram saken før jul. Høringsnotatets utforming viser at det neppe kan ha vært før jul i år statsråden hadde i tankene. Her er en rekke problemstillinger som krever konsekvensutredning og videre dialog med sektoren.

Her er en rekke problemstillinger som krever konsekvensutredning og videre dialog med sektoren.

Petter Aasen, rektor Universitetet i Sørøst-Norge

— I høringsbrevet savner jeg informasjon om videre prosess. Hvordan skal det jobbes videre, hvordan skal et nytt system utvikles i samarbeid med sektoren og hvordan skal synspunkter fra institusjonene på finansieringskategorier tas videre innenfor en helhetlig gjennomgang og revisjon av finansieringssystemet, trekker Aasen fram som problemstillinger.

– Jeg hadde forventet at Kunnskapsdepartementet hadde kommet lenger i sine utredninger enn det som framgår av høringsbrevet, sier Aasen og legger til:

— Vi trenger et nytt enkelt og transparent system der hovedoppgaven til finansieringssystemet skal være å fordele mellom institusjonene i sektoren på en forutsigbar måte, ikke signalisere prioriteringer av oppgaver. Innenfor tildelt budsjettramme gjør institusjonene selv disponeringer basert på profil, egenart, strategi og utviklingsavtale, sier Aasen.

Han er selv ikke er fremmed for at man kan ende opp med en felles gjennomsnittlig kalkulert sats for alle studieplasser, slik praksis har vært ved tildelinger av studieplasser de siste årene, som alle er lagt i kategori D.

På den andre siden ser han også gode argumenter for at man kunne kutte ytterpunktene, kategori A og F, og stå igjen med de fire midterste.

— Men disse forslagene må konsekvensutredes, sier Aasen. Han mener at det også gjelder flere av de andre punktene i brevet fra departementet.

— Vi har gjennomført en intern høring og diskuterer nå hva vi skal mene om forslagene, og vi kommer tilbake til dette i vårt høringsbrev, sier Aasen.

Powered by Labrador CMS