finansiering

På kollisjonskurs med sektoren

Kunnskapsdepartementet er på kollisjonskurs med universiteter og høgskoler med sine forslag til endringer av systemet for finansiering av sektoren.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med sitt høringsbrev om finansiering er Kunnskapsdepartementet på kollisjonskurs med store deler av sektoren.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med sitt høringsbrev om finansiering er Kunnskapsdepartementet på kollisjonskurs med store deler av sektoren.
Publisert

En av de som mener at Kunnskapsdepartementet bommer på de fleste punkter i de ulike forslag de har sendt ut på høring om endring av finansieringskategorier, er NTNU og rektor Anne Borg.

Fakta

Debatten om finansiering av ulike studieplasser

  • Systemet med inndelingen i kategoriene A til F for finansiering av studieplasser ble innfaset sammen med nytt finansieringssystem i 2003. Fram til 2010 ble antall studieplasser ved alle institusjonene løpende oppdatert i budsjettdokumenter.
  • I takt med teknologisk utvikling og økt krav til kvalitet i utdanningene har det vært økt debatt rundt innplasseringen av ulike utdanninger i disse kategoriene.
  • Hægelandutvalget foreslo i sin rapport i 2015 å gå ned fra 6 til 4 kategorier.
  • Hatlenutvalget foreslo i 2020 å gå ned til 2-4 kategorier, men at dette måtte skje i god dialog med sektoren.
  • Departementet streker opp i nytt høringsbrev at de kanskje ønsker seg kun en kategori.
  • Sektoren reagerer på forslagene i brevet, men kanskje særlig prosessen og korte tidsfrister.

— NTNU er altså svært tydelig når vi sier nei til at studieplasser skal konkurranseutsettes eller legges ut på en slags anbud, som er ett av forslagene fra departementet, sier Borg.

Dette er høringen

Regjeringen ønsker å forenkle dagens system for finansiering av studieplasser ved universiteter og høgskoler og har bedt om synspunkter på endringsforslagene.

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet følger blant annet opp forslag som først kom fra Hægelandutvalget i 2015, deretter fra Hatlenutvalget i 2020, nemlig at dagens seks ulike finansieringskategorier for studieplasser skal reduseres, kanskje til fire, to eller en.

Departementet ber også universiteter og høgskoler vurdere «en modell hvor institusjonene kan eller må utforme satsingsforslag om utdanningskapasitet/studieplasser basert på egne kostnadsanslag og ikke på satsene til finansieringskategoriene».

De ber også om synspunkter på om man uavhengig av kategorier, bør ha én sats når man skal beregne den resultatbaserte komponenten i finansieringen knyttet til studiepoengproduksjon.

Et annet moment handler om fleksible utdanninger der departementet ber utdanningsinstitusjonene vurdere «en særskilt sats for fleksible tilbud, muligheter for konkret avgrensning av tilbudene som bør omfattes, og forslag til en mulig sats».

28 av 28 sier nei til «anbud»

Ett av forslagene sektoren ble bedt om å ta stilling til, er et forslag der institusjonene selv skal utarbeide en sats for utdanningen, og at man gjennom det skulle ende opp i en slags anbudssituasjon.

Samtlige 28 høringsinnspill som departementet hadde mottatt innen fristen 9. januar, sier nei til et slikt forslag.

NTNU-rektor Anne Borg sier at et grunnleggende prinsipp i bunnen for dagens finansieringssystem er at all utdanning skal ha like høy kvalitet, uavhengig av hvor mye det koster å tilby den.

Fakta

Dagens finansieringskategorier for studieplasser

  • Kategori A: Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiNN) og scenografi og skuespill (HiØ).
  • Kategori B: Femårige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grads nivå, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsutdanning i psykologi og farmasi, grunnutdanning i ortopediingeniør.
  • Kategori C: Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
  • Kategori D: Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høyere grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndtverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, 5-årig integrert lærerutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning.
  • Kategori E: Sykepleier-, vernepleier-, barnevernspedagog- , barnehagelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag og faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
  • Kategori F: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, bibliotekarutdanning, reiseliv og ex.phil.

Kilde: NSD

— Det er dyrere å tilby god medisinutdanning eller utdanning for utøvende musikere, enn det er å tilby utdanning i mer teoribaserte fag. Det som er viktig er at kvaliteten på utdanningen skal være like god, uavhengig av hvilket fag eller hvilken utdanning det handler om, poengterer hun overfor Khrono.

Hun sier det er viktig at finansieringssystemet bygger opp under studiekvalitet.

Borg legger til at de ved NTNU synes det er paradoksalt at et forslag om å legge studieplasser ut på anbud, kommer fra en regjering som er forankret i Hurdalsplattformen.

Bare en sier ja til en kategori

27 av 28 høringsinstanser sier nei til å lage én finansieringskategori for studieplasser ved universiteter og høgskoler, men de aller fleste er for noe forenkling.

Forslagene varierer mellom tre og fire kategorier.

De eneste som sier ja og skiller seg ut også her, slik de gjorde i skolepengesaken, er Norges handelshøyskole (NHH).

— NHH er i utgangspunktet positiv til en grov gjennomsnittssats for studieplassmidler som er uavhengig av kategoriene for den resultatbaserte uttellingen og innplasseringen av hvert studieprogram. Denne innretningen vil være transparent, forutsigbar, og innebærer en forenkling og økt fleksibilitet med hensyn til å kanalisere midler mellom de ulike utdanningstilbudene, heter det i høringsuttalelsen fra NHH.

Mange er samtidig svært skeptiske til at konsekvensene av endringer i antall kategorier og bruken av disse ikke er konsekvensutredet:

— Det er vanskelig å ta stilling til endringer i finansieringskategoriene uten at vi er kjent med beregningsgrunnlag og konsekvenser dette vil ha for den samlede finansieringen, skriver Universitetet i Bergen.

— Konsekvenser er ikke utredet

I dag har man seks ulike kategorier, der utdanningen er plassert i henhold til hvor kostbart det er å tilby de ulike utdanningene. De dyreste i kategori A, de billigste i F.

— Det har vært en del debatt om alle utdanningene er plassert korrekt, men en gjennomsnittssats for alle typer studieplasser er vi ganske sikre på vil svekke kvaliteten, sier Anne Borg.

— Departementet åpner som et alternativ for en reduksjon i antall kategorier. Er det noe NTNU vil synes er interessant?

— Det kan hende. Men et annet svært viktig ankepunkt er at konsekvensene av disse forslagene ikke er utredet. Hatlenutvalget ble bedt om å gjøre det, men svarte at de ikke hadde kapasitet. Så man vet ikke konsekvensene av disse forslagene, og en utredninger rundt dette er jo det første som må på plass før man kan endre et slikt system, sier Borg.

NTNU reagerer også på de ulike forslagene knyttet til endringer i utbetaling i etterkant, altså den resultatbaserte satsen, og at den skal styres på en annen måte enn i dag, eventuelt at satsen skal være lik, uavhengig av utdanning.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad og rektor Anne Borg ved NTNU.
Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad og rektor Anne Borg ved NTNU.

— Hvilke problemer skal forslagene løse?

Borg trekker fram at universiteter og høgskoler gjennom både pandemien og kjølvannet av krigen i Ukraina har vist at de har stor evne til omstilling og til å dimensjonere ulike tilbud og endre dem i takt med endringer i samfunnet rundt dem.

— Men vi kan ikke ha et system der midlene til studieplasser blir en del av den politiske styringen. Finansieringssystemet må være politisk nøytralt. Regjering og politikere må styre gjennom vanlige styringsmekanismer. Selve finansieringssystemet må være både nøytralt, forutsigbart og enkelt å forstå, sier hun.

NTNU-rektoren spør også hvilke problemer de nye forslagene fra departementet er ment å løse.

— Det går ikke klart fram bakgrunnen for de endringene man foreslår og hvilke utfordringer de ulike eventuelle endringer skal løse.

Hun avslutter med å poengtere at uansett hvilken modell og hvilke løsninger departementet ender opp med, så er det svært viktig at det blir en budsjettnøytral innføring, og at alle beholder sin nåværende portefølje.

— Vi har jo fått signaler om at vi i større og større grad må omdisponere innenfor egen ramme hvis vi ønsker nye satsinger, og at vi ikke kan forvente oss økte rammer. Da er det særdeles viktig at en ny finansieringsløsning bare får konsekvenser for framtiden, og ikke endrer dagens fordeling, understreker Borg.

Sterke ord om høringen

Mange av institusjonene reiser ganske kraftig kritikk mot departementet i sine høringssvar.

— Flere av forslagene i brevet vil etter UiAs syn gjøre modellen mer kompleks og mindre transparent. Selv om det i de fleste tilfeller er vanskelig å forutse konsekvensene av forslagene, fremstår det også som en større grad av detaljstyring i sektoren, skriver Universitetet i Agder.

Universitetet i Sørøst-Norge mener tiden har vært for kort for grundige analyser av temaene og spørsmålene som stilles om finansieringskategorier.

— Høgskulen i Volda (HVO) vil understreke at det er vanskelig å komme med innspill på nåværende tidspunkt, fordi spørsmålene i brevet til dels er uklare, og særlig fordi det er vanskelig å vurdere konsekvenser og risikoer, i og med at de i liten grad er belyst, skriver HVO.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er de også oppgitt over høringen:

— Slik finansieringssystemet er omtalt i notatet, så er dette bare et verktøy for å fordele midler mellom institusjonene. Dette er svært forenklet, og henger heller ikke sammen med de svært prinsipielle forslagene som blir framsatt. Skal man gi innspill på enkeltelementer i en finansieringsmodell må en kunne se dette i sammenheng med helheten i modellen. Så lenge ikke alternative modeller til helheten i modellen er presentert, er det derfor mange av spørsmålene i notatet som er vanskelig å gi innspill til, skriver HVL.

Powered by Labrador CMS