Årets navn

Fra pandemi til tyskervits: Disse navnene er spilt inn til Årets navn i akademia

Khrono ba leserne melde inn hvem som bør bli årets navn. Her er alle som ble spilt inn.

Noen av de som er foreslått til Årets navn i akademia: (fra øverst til venstre): Curt Rice, Svein Larsen, Anne Sverdrup-Thygeson, Ingunn Ikdahl, Anne Borg , Sofie Høgestøl, Aksel Tjora, Svenn-Erik Mamelund, Vebjørn Pedersen og Camilla Stoltenberg.
Noen av de som er foreslått til Årets navn i akademia: (fra øverst til venstre): Curt Rice, Svein Larsen, Anne Sverdrup-Thygeson, Ingunn Ikdahl, Anne Borg , Sofie Høgestøl, Aksel Tjora, Svenn-Erik Mamelund, Vebjørn Pedersen og Camilla Stoltenberg.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Hvem er årets navn i akademia 2020? Hvem fortjener hederen når Khrono for første gang i historien skal dele ut det som skal bli en årlig pris?

Svaret får du i desember.

Da skal prisen deles ut av en håndplukket jury bestående av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og nestleder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.

Her er juryen i Årets navn i akademia: f.v. Rune Slagstad, Jonas Stein, Minda Holm, Knut Olav Åmås og Tove Lie.
Her er juryen i Årets navn i akademia: f.v. Rune Slagstad, Jonas Stein, Minda Holm, Knut Olav Åmås og Tove Lie.

For to uker siden ba Lie, på vegne av juryen, leserne melde inn sine kandidater til prisen, sammen med en kort begrunnelse. Og som hun sa var de på jakt etter personer som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og utenfor akademia, eller på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2020.

Fristen for å nominere er ute. Resultatet ble en lang liste med navn.

— Jeg er imponert over engasjementet rundt prisen som førte til at juryen fikk godt over 30 navn på sitt bord, sier redaktør Tove Lie.

De navnene du finner i denne saken er ikke juryens nominerte til prisen, de kommer senere. Det du får her er alle navnene som er spilt inn til juryen fra ulikt hold.

Et år i pandemiens tegn

«Ingen kommer undan politiken», sang Marie Bergman en gang på 70-tallet. For vår egen del kan vi legger til at vi i år ikke kommer unna pandemien. Det har vært et spesielt og utfordrende år også for akademia.

Det gjenspeiles i lesernes nominasjoner.

Flere av navnene folk har spilt inn kommer med begrunnelser som er direkte eller indirekte knyttet til koronapandemien.

En av dem er forsker Gunnveig Grødeland på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun nomineres «for klar og tydelig kommunikasjon om virus og immunologi», mens direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet nomineres blant annet «for balansert og åpen kommunikasjon om kunnskapsgrunnlag og vurdering av vitenskapelig dokumentasjon».

Samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet er spilt inn av flere. I en av begrunnelsene heter det blant annet at han i forbindelse med Covid-19 har «gjennom mange års forskning på Spanskesyken og sosial ulikhet i helse bidratt til å sette fokus på relevans av historisk og historisk demografisk kunnskap for å løse noen av framtidens største trusler globalt, nasjonalt og lokalt».

Professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge nomineres for å ha «provosert og stilt spørsmål ved ulike sider av norske myndigheters covid-19-håndtering».

Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, som også er lege og epidemiolog, spilles inn blant annet for rollen sin i koronarbeidet. Røttingen er nå på vei inn i en ny jobb som global helseambassadør i Utenriksdepartementet.

Tre nominerte rektorer

En som nevnes mer indirekte i pandemisammenheng er rektor Curt Rice ved OsloMet. Det heter blant annet at han «står for faglighet i vår sektor, men tør samtidig å ta kontroversielle standpunkt for å bidra til endring». Det legges til at han har «engasjert seg i spørsmål om munnbind». Rice er også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og i en begrunnelsene vises det til «debattene han har løfta opp for minoritetspolitikk, kjønns- og likestillingspolitikk i akademia.»

Rice er ikke eneste rektor på lista. Anne Borg var knapt rukket å bli ansatt som NTNUs første kvinnelige rektor før hun fikk en ekstraordinær situasjon i fanget med pandemien. I begrunnelsen heter det at «hun har vært trygg og god gjennom hele koronatida» og at hun har «manøvrert gjennom en usedvanlig periode uten verken en fasit eller mye erfaring å støtte seg på».

Fire av fem foreslåtte studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Fire av fem foreslåtte studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo.

En siste rektor som stått på lista er svenske Måns Wrange, som har stått i en storm ved Kunsthøgskolen i Oslo. I slutten av oktober gikk han av som rektor etter bare ett år, etter strid rundt mangfolds- og antidiskrimineringsarbeidet ved KHiO.

Strid ved flere institusjoner

Når vi først er ved KHiO, fem studenter ved kunsthøgskolen er nominert, bakteppet er nettopp den nevnte striden. Vebjørn Pedersen, Magnus Vanebo Andrea Veiden, Iris April Andresen og Elias Kallestein skrev en felles kronikk i Morgenbladet der de gikk mot ledelsen, ved Wrange. I begrunnelsen heter det blant annet at de har stått «opp for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet» og at det «er modig å gå imot det etablerte i en bransje og på en institusjon der det tidligere har blitt meldt om viktigheten av å holde seg inne med de rette personene».

En annen strid som har preget debatten i og rundt akademia er den såkalte tyskervits-saken. Professor Svein Larsen ved Universitetet i Bergen, som fortalte den såkalte tyskervitsen, er blitt nominert av en leser. Samme leser har nominert førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU, som er blitt anklaget for å stå bak en rasistisk Facebook-konto. I en felles begrunnelse for de to heter det at «de har turt å stå opp i mot egen arbeidsgiver og kjempe for ytringsfriheten».

Tyskervits-saken fikk forøvrig en ny omdreining i høst med internt oppgjør i Forskerforbundet. Etter et debattinnlegg her i Khrono fikk lederen av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, et anonymt varsel mot seg fra et annet medlem av forbundet. Han ble frifunnet av varslingsutvalget. I sin begrunnelse for å nominere Vagstad skriver en leser at han «har vist att det finns fagforeningsrepresentanter som slutter opp bak og støtter sine medlemmer, han har stått rak i ryggen til tross på at har fått utså negativ kritikk for dette».

En annen aktør som er nevnt fra tyskervits-saken er den anonyme tyske studenten. Hen som i august i fjor klaget på professoren.

Ved Nord universitet er professor Johan Arnt Myrstad og førsteamanuensis Jan Selmer Methi ved Senter for praktisk kunnskap ved universitetet spilt inn av en leser. I begrunnelsen heter det blant annet at de to «fortjener pris for sin ureddhet ved å synliggjøre problematikken Nord universitet har satt seg i». Disse to var også sentrale i varselet til Nokut om at et av fem doktorgradsprogrammer ved universitetet ikke ble drevet i henhold til akkrediteringen, og som dermed satte universitetsstatusen i fare.

Jurister ...

Flere er nominert for rollen sin i debatter i eller utenfor akademia. En av dem er Sofie Høgestøl, jurist, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og inntil nylig leder av Akademiet for yngre forskere (AYF). Høgestøl har fått flere nominasjoner, i begrunnelsene vises det til rollen som forskningsformidler og kommentator rundt alt fra norske fremmedkrigere i Syria til presidentvalget i USA. Hun «er ikke bare en dyktig, aktiv og engasjerende fagperson og formidler, men må vel også være en av de mest synlige, unge, kvinnelige forskerne som deltar i det offentlige ordskiftet», heter det i en begrunnelse. Det vises også til jobben som tidligere leder for Akademiet for yngre forskere.

En annen som har fått mer enn en nominasjon er jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. I en av begrunnelsene heter at han fortjener prisen for «klare og fritt talende ytringer om lov og rett i en unntakstilstand», i en annen heter det at han «målbærer et nøkternt og lavmælt dypt engasjement for de demokratiske institusjonene og prinsippene, også i en krisetid.»

Oslo 201911202 Jusprofessor Malcolm Langford
Oslo 201911202 Jusprofessor Malcolm Langford

En annen nominert jusprofessor ved UiO er Malcolm Langford. I begrunnelsen vises det til at Langford var en av initiativtakerne til facebookgruppa Digital Dugnad i Høyere Utdanning. «Tror denne gruppen har vært uvurderlig for mange i vår sektor i år, på mange måter», heter det i begrunnelsen.

Langford er professor på institutt for offentlig rett ved UiO, og han er langt fra den eneste fra instituttet som er spilt inn. Det er også førsteamanuensis Anine Kierulf ved samme institutt, som har vært en aktiv stemme i norsk offentlighet i en årrekke, blant annet i debatter om ytringsfrihet.

Også professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved instituttet har vært aktiv i flere debatter, blant annet om koronaloven og NAV-skandalen. Hun er spilt inn som en faglig sterk og modig stemme.

Ved samme institutt finner vi også professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Eriksen, som har spilt og fortsetter å spille en sentral rolle i debatten om NAV-skandalen, blant annet gjennom bloggen Retten i trygdeskandalen.

... debattanter, formidlere ...

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU er nominert av en leser som fagperson og formidler, men også for rollen i debatter rundt «profesjonalisering av ledelse og administrasjon, økt bruk av målstyring og komplekse systemer av målindikatorer, strukturendringer og byråkratisering». I begrunnelsen heter det at «uavhengig av hva den enkelte innenfor akademia måtte mene i de enkelte debattene, er det ingen tvil om at slike debatter er helt nødvendige for å sikre et godt, relevant, fremtidsrettet og solid akademia» og at Tjora «er en av dem som tydelig målbærer dette». Tjora var også redaktør for boka Universitetskamp som kom ut i år.

«Min misjon er å åpne folks øyne for insektenes betydning», sa professor i bevaringsbiologi ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson, i et intervju her i Khrono nylig. I begrunnelsen for hennes nominasjon heter det at hun er «en eksepsjonell formidler som har begeistret og opplyst allmennheten med sin kunnskap om biologi, insekter og naturens betydning i årevis». Det heter også at stemmen hennes «er spesielt viktig tatt i betraktning at vi lever i en tid der naturkrisen er like viktig som klimakrisen og vi er i ferd med å undergrave vårt eget livsgrunnlag».

Det pekes også på formidling når førsteamanuensis Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo er foreslått av en av Khronos lesere. Han forsker på global science fiction, i begrunnelsen heter det at han allerede har hatt «stor innflytelse både akademisk og til et bredere publikum, og han aktualiserer norske og nordiske forskningsmiljøer for et globalt publikum». Videre heter at det at «i en tid hvor vi får flere og flere studenter med innvandrerbakgrunn, men hvor det stadig er få eksempler på fast ansatte fra det globale sør, er han også et sterkt forbilde for en kommende generasjon. Ikke bare for innvandrerungdommen, men for oss alle» .

... og forfattere

I flere nominasjoner vises det til bokutgivelser. Om litteraturviter, sakprosaforfatter og journalist Birgitte C. Huitfeldt heter det i begrunnelsen fra en leser at hun «har vist seg uredd og analytisk i sin kamp for menneskerettigheter og ytringsfrihet gjennom mange år». Huitfeldt har gitt ut flere bøker og jobber ifølge leser nå med en bok om den britiske filosofen Roger Scruton.

Om professor Harald N. Røstvik ved Universitetet i Stavanger vises det blant annet til at han har skrevet ti bøker og vært medforfatter i ytterligere ti. Det vises også til at han er «still going strong» i en alder av 71,5. «Det finnes mange som har bidratt mye i foregående år men noen har bidratt i flere tiår – jeg håper også disse blir sett», heter det.

Idehistoriker Terje G. Simonsen har blant annet skrevet bok om Alf Larsens tidsskrift Janus, og lanseres som «en dark horse kandidat til Årets Navn».

Ingrid Lossius Falkum, forsker ved UiO, kommunikasjon, språk, semantikk.
Ingrid Lossius Falkum, forsker ved UiO, kommunikasjon, språk, semantikk.

Forholdene for ansatte i akademia

Tjora er ikke den eneste som er spilt inn i forbindelse med debatter rundt forholdene i akademia. Stipendiat Camilla Holm ved OsloMet er spilt inn etter å ha vært en tydelig stemme for stipendiaters rettigheter og behov under pandemien.

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ved Universitetet i Oslo er spilt etter at hun reiste en debatt om midlertidighet i akademia da hun i Khrono tok oppgjør med behandlingen av midlertidige etter å ha vært midlertidig ansatt i 14 år. Hun er nå leder i Akademiet for yngre forskere.

En annen som spilles inn er Amrei Müller, juristen som gikk til sak mot UiO (og tapte) fordi hun mente universitetet diskriminerte mot utenlandske søkere.

Nomineres kollektivt

Tidligere nevnte Aksel Tjora dukker også opp i begrunnelsen for en annen nominasjon. Det vises til at NTNU-professoren for noen år siden spurte om studentpolitikerne var «karrierebevisste broilere som sleiker ledelsen opp i ræva» og at han senere har rost engasjementet til Nesnastudentene her i avisa. I begrunnelsen for å nominere studentene i Nesna heter det at de «har stått rakrygget i en storm for sine rettigheter etter at Nord universitet vedtok å legge ned studiestedet, på tross av fusjonsavtalen og intensjonene med strukturmeldingen, der ingen studiesteder skulle legges ned».

Studiestart og utdannningspolitisk konferanse. Andreårs studentene Sigrid Johansen og Silje Marie Haug Ravsandhaug .
Studiestart og utdannningspolitisk konferanse. Andreårs studentene Sigrid Johansen og Silje Marie Haug Ravsandhaug .

En annen kollektiv nominasjon går til norske klimaforskere. I begrunnelsen heter det at de «publiserer helt ekstremt når det gjelder klimaendringer». Som Khrono skrev nylig har denne forskninga hatt en formidabel vekst de siste ti årene, målt etter antallet publiserte artikler.

En annen leser mener prisen bør gå til den navnløse renholder. «Renholderne må kanskje ta kollektivtrafikk til jobb. De kan ikke velge hjemmekontor. De må vaske der andre vegrer seg for å vaske, både i og utenfor smittevernets navn. Og de har mye å gjøre nå, flere flater enn før anses som urene og må gnikkes og flikkes. Og Akademia er like avhengig av samfunnets støtter som de er avhengige av disse enerne som løfter norske intellektuelle opp av inkognito-havet», heter det i begrunnelsen.

... og til slutt et wild-card

«Der skjedde det! Slavoj Zizek is the 46th president of the United States», melder twitterkontoen Norsk90tallsforsker. Den anonyme twitterkontoen er spilt inn med kommentaren «det er altfor lite humor i akademia»

Powered by Labrador CMS