grunnforskning

Fem forskere skal få lov til å fordype seg i ett år

Forskningsprosjekter om krig og fred, influensa og algebra er valgt ut som satsinger for grunnforskning i 2022-23.

OsloMet-forsker Svenn-Erik Mamelund ønsker å finne ut hvorfor urbefolkninger i Skandinavia, Nord-Amerika og Oseania er spesielt utsatte for influensa, både historisk sett og i dag.

.
OsloMet-forsker Svenn-Erik Mamelund ønsker å finne ut hvorfor urbefolkninger i Skandinavia, Nord-Amerika og Oseania er spesielt utsatte for influensa, både historisk sett og i dag. .
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert)

De fem prosjektlederne for de nye grunnforsknings-satsingene kommer fra OsloMet, NTNU, PRIO og Universitetet i Oslo.

Hver høst tar Senter for grunnforskning (CAS) imot tre forskningsgrupper som får fordype seg i et forskningsprosjekt i et helt år, fri fra undervisning og de fleste administrative oppgaver.

Aktuelt prosjekt om influensapandemier

Fakta

Dette er Senter for grunnforskning - CAS

Dette er Senter for grunnforskning - CAS
  • Hovedformålet til CAS (Centre for Advanced Studies) er å fremme nysgjerrighetsdrevet, fremragende grunnforskning.
  • Professor Camilla Serck-Hanssen er vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning (CAS).
  • Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi (CAS) er en forskningsstiftelse, grunnlagt av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1989.
  • Hver høst tar Senter for grunnforskning (CAS) imot tre forskningsgrupper som får fordype seg i et forskningsprosjekt i et helt år, fri fra undervisning og de fleste administrative oppgaver.
  • Prosjektene ledes av en eller to prosjektledere som har fast ansettelse ved en forskningsinstitusjon i Norge, men deltakerne kommer fra hele verden. Prosjektene blir valgt to år før oppstart.

Kilde: CAS

I en pressemelding fra CAS heter det at forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har brukt de siste 25 årene på å forske på epidemiske sykdommers demografi, og han har fordypet seg i Spanskesyken, som kostet mellom 50 og 100 millioner menneskeliv mellom 1918 og 1920.

I Social Science Meets Biology: Indigenous People and Severe Influenza Outcomes, som Mamelund skal lede, tar for seg de fatale konsekvensene influensapandemier har for urbefolkninger rundt omkring i verden.

Epidemieksperten ønsker å finne ut hvorfor urbefolkninger i Skandinavia, Nord-Amerika og Oseania er spesielt utsatte for influensa, både historisk sett og i dag.

— Dette er et drømmeprosjekt for meg, hvor vi for første gang i samme forskerprosjekt vil studere betydningen av genetiske og immunologiske faktorer på den ene siden og historiske og sosiale faktorer på den andre siden, forteller Mamelund til Khrono.

— Hva betyr en slik mulighet for deg som forsker?

— Jeg skal jobbe sammen de flinkeste forskerne på området og de er fra Canada, USA, Danmark, Ny-Zealand og Australia. Målet er å lære mest mulig av og sammen med disse forskerne og å bygge et sterkt miljø som etter oppholdet på CAS kan utvikle en søknad om å bli et senter for fremragende forskning i transdisiplinær forskning på pandemier på OsloMet, svarer Mamelund.

Ønsker mer fri forskning i instituttsektor

— Er det nok fokus på grunnforskning i våre dager? Eller overskygger tema som arbeidsrelevans?

— På Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) hvor jeg jobber tar vi på oss oppdrag for norske oppdragsgivere, men deltar også i større forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd eller EU. Jeg har gjort begge deler i de 8 årene jeg har jobbet på AFI. Men jeg må innrømme at mitt forskerhjerte blir mest trigget av nysgjerrighetsdrevet grunnforskning hvor jeg selv bestemmer forskningsspørsmålene, forteller mamelund. Han legger til:

— I instituttsektoren skulle vi gjerne hatt høyere basisfinansiering som kunne ha lagt bedre grunnlag for mer fri forskning. Det kan også hende at fokuset i NFR og EU på medvirkning, samskaping, brukerinvolvering, og impact har gått for langt og på bekostning av den frie forskningen og fremragende forskning.

Sentralt tema i matematikken

Det andre prosjektet blir ledet av to professorer fra NTNU. Professorene Steffen Oppermann og Aslak Buan skal lede CAS-prosjektet Representation theory – Combinatorial aspects and applications.

I presseomtalen heter det at prosjektet vil samle de fremste forskerne på feltet internasjonalt, så vel som unge lovende matematikere. I tillegg til prosjektlederne består kjernegruppen av forskere fra Frankrike, Japan, Storbritannia og Tyskland.

I representasjonsteori ønsker man å forstå ikke-lineære algebraiske objekter ved å studere hvordan de virker på lineære strukturer.

Teorien er sentral på grunn av forbindelsene til mange grener av matematikk og matematisk fysikk.

Anvendelser av denne teorien innen dataanalyse vil også være sentralt for prosjektet.

Samarbeid

Det siste prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og PRIO - Institutt for fredsforskning.

Professor i informatikk og datavitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Nils Lid Hjort, og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Håvard Mokleiv Nygård, skal lede CAS-prosjektet Stability and Change.

Ved å kombinere fred-og-konflikt-studier med statistikk skal forskerne fordype seg i de mange kvantitative sidene ved væpnede konflikter, og utvikle relevante statistiske metoder for å teste stabilitet, peke ut mulige vendepunkter (eller såkalte tipping points) og bedre forstå de underliggende mekanismene, heter det i presseomtalen.

Endringslogg:

10. september 2020, kl 21.40: Oppdatert med kommentarer fra OsloMet-forsker Svenn-Erik Mamelund.

Powered by Labrador CMS