Hvordan burde universiteter og høgskolesektor håndtere Covid-19

Dette er en spennende, men også utfordrende tid for å være en av veldig få smittevernforsker og undervisere med førstekompetanse innen smittevern. Jeg har aldri blitt så ofte kontaktet av media, kolleger og studenter som nå. Noen ønsker uttalelser som fører til gode avisoverskrifter, andre ønsker faglig støtte og noen andre bare beroligende ord. Dette er jo en av de viktige oppgavene vi som universitetsansatte har i en krisesituasjon og spesielt når jeg er programansvarlig for Norges eneste videreutdanning i smittevern på masternivå.

Men samtidig finnes det også den sannhet som Ibsens Peer Gynt har med henvisning til Lukasevangeliet så fint utrykte «læst på tryk - og satsen er sand - ingen blir profet i eget land».

Ved mitt universitet har man opprettet en mystisk e-postadresse som heter korona@usn.no som skal gi direkte kontakt med en anonym ledelse vis man har spørsmål. På intranett ser man da under råd til ansatte om koronavirus, at beredskapsplanen for influensa har blitt copy-pasted og man klarte ikke engang å bytte på alle steder ordet influensa med koronavirus. Samtidig ser man at driftsavdelingen på noen USN-campus akkurat nå bytter på noen papirhåndtørk med disse utrolig gode smittespredende lufttørk for å spare penger. Det sistnevnte er bekymringsfullt, siden en del forskning viser til at det nye koronaviruset kan smitte via fekal-oral rute, likesom vi kjenner det fra omgangssyke.

Så hva burde UH-sektoren gjøre ?

Selvfølgelig henvise til folkehelseinstituttets anbefalinger, dog være klar over at one-size-fits-it-all ikke er den optimale løsning innen smittevern. Folkehelseinstituttet kan ikke detaljstyre og derfor er det anbefalinger som FHI gir og ikke mer. Disse anbefalingene krever tilpasning til den enkelte organisasjon.

Ut over det har universiteter et særlig samfunnsoppdrag i krisesituasjoner. Helsepersonell tar skritt for å forhindre spredning av Covid-19 til samfunnet. Høyere utdanningsinstitusjoner kan spille en viktig rolle i denne innsatsen. Gjennom samarbeid og koordinering med lokale helseforetak, bør universitetene formidle informasjon om sykdommen og den reelle faren for å motvirke konspirasjonsteorier og panikk.

Universiteter og høgskoler bør dele informasjon og gjennomgå anbefalinger fra Helsedirektoratet og FHI for å beskytte alle, ansatte (ikke glem rengjøringspersonale), studenter og besøkende mot potensiell smitte, men også for å minimere forstyrrelser i undervisning og læring og beskytte studenter og ansatte mot sosialt stigma og diskriminering.

Covid-19 er en luftveissykdom forårsaket av et nytt (nytt) virus, og vi lærer mer om det hver dag. Det finnes for øyeblikket ingen vaksine som kan beskytte oss mot Covid-19. På dette tidspunktet er den beste måten å forhindre infeksjon å unngå å bli utsatt for viruset som forårsaker det. Å stoppe overføring (spredning) av viruset gjennom daglig praksis er den beste måten å holde mennesker sunne.

Kunnskapsdeling har en viktig rolle i å bremse spredningen av sykdommer. Åpne forelesninger vil bidra til at studenter, ansatte og samfunnet har trygge og sunne miljøer for å lære og arbeide i.

Noen individer opplever stigma og diskriminering i Europa relatert til Covid-19. Dette inkluderer personer av kinesisk og asiatisk avstamning, samt noen tilbakevendende reisende og beredskapsmottakere som kan ha blitt utsatt for viruset. Derfor er det utrolig viktig at universiteter og høgskoler oppfyller sin samfunnsoppdrag og gir nøyaktig og kritisk informasjon om Covid-19 for å minimere potensialet for stigmatisering. Det er også viktig å ha et system for å gi mental helse støtte blant de gruppene som kan være berørt av stigmatisering på grunn av Covid-19.

I Norge har vi fortsatt ikke spredning av Covid-19 i samfunnet, men sannsynligheten er stor at vi vil komme i samme situasjon som Italia og Tyskland. Når det globale utbruddet utvikler seg, bør universiteter forberede seg også på å oppfylle sin samfunnsrolle.

Ledelsen burde gjennomgå, oppdatere og implementere beredskapsplaner og ikke bare copy-paste informasjonen. Dette bør gjøres i samarbeid med lokale helseforetak, verneombud og intern faglig kompetanse. Bruk FHIs anbefalinger, men tilpass disse til lokale forholdene og universitetenes egenart. Sørg for at planen legger vekt på forebyggende tiltak for studenter og ansatte. Legg vekt på handlinger enkeltpersoner kan ta, inkludert, å være hjemme når de er syke, på passende måte dekke hoste og nys, rengjøre ofte berørte overflater og vaske hender ofte.

Gå ut og legg til rette for åpne forelesninger, gi riktig informasjon og forhindre stigmatisering – dette er oppgaven vi innfor høyere utdanning kan bidra med.