rettssak
Møter Universitetet i Oslo i retten: — Det er en motvilje mot å ansette utlendinger
Amrei Müller ble bedømt som beste kandidat, men sistemann på listen fikk jobben. Nå saksøker hun universitetet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke fikk jobben, og jeg var åpenbart veldig skuffet. Det er uvanlig at den sakkyndige komiteens rangering av kandidater blir endret i ansettelsesprosessen etter prøveforelesningen og intervju, og at personen som er rangert på tredje plass blir ansatt.
Det sier Amrei Müller.
I august 2018 søkte tyske Müller på stillingen som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jobben virket perfekt. Etter flere år i midlertidig stillinger i flere land ønsket Müller mer stabilitet. Dessuten ville hun undervise i og forske på menneskerettigheter. Et fireårig opphold i Norge hadde gitt mersmak og hun ønsket seg tilbake.
— Jeg hadde mange venner der og jeg hadde lært meg språket. Min prosjektfinansierte jobb i Belfast var begrenset til tre år, og jeg hadde ikke hatt noe imot å forlate Brexit-rammede Nord-Irland med usikre jobbperspektiver, svarer Müller i en e-post.
Müller er i dag «lecturer/assistant professor» ved University College Dublin.
Les også: Saksøker universiteter på grunn av stengte campuser
Omfattende prosess
Prosessen er relativt omfattende (se faktaboks).
Første instans, bedømmelseskomiteen, skal være sammensatt av fagpersoner med kompetanse på det aktuelle stillingsnivået.
I stillingsannonsen ble det presisert at «vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran øvrige faglige og andre kvalifikasjoner».
I den første runden ble Müller rangert som nummer én blant de tre søkerne til stillingen.
Komiteen konkluderte med at Müller holdt et meget høyt vitenskapelig nivå.
«Som det fremgår er flere av arbeidene helt ferske. De viser at søkernes vitenskapelige produksjonskapasitet ikke er nedadgående. Hun har dokumentert høy vitenskapelig kompetanse på de områder som står sentralt i kunngjøring og stillingsbeskrivelse. Hun innfrir også alle de andre stillingskravene som er oppstilt», heter det i komiteens konklusjon.
Jeg synes at jeg er blitt vurdert grundig og rettferdig av den sakkyndige komiteen
Amrei Müller
Innstilt på topp igjen
I neste runde skulle de tre søkerne bedømmes i et intervju og en prøveforelesning. En komité bestående av senterleder Gentian Zyberi, kontorsjef Teis Daniel Kjelling fra SMR, studiedekan Erling Hjelmeng og en fagforeningsrepresentant skulle vurdere søkernes prestasjon.
Igjen innstilte komiteen Müller som nummer én, selv om Hjelmeng og fagforeningsrepresentanten rangerte henne som nummer to bak kandidaten som til slutt fikk jobben.
Selv om både bedømmelseskomiteen og innstillingskomiteen hadde Müller som nummer én, fikk hun ikke jobben. I stedet gikk jobben til kandidaten som av begge komiteer var innstilt sist av de tre søkerne, Marius Emberland, som jobber ved Regjeringsadvokatens kontor. Han har tidligere jobbet som førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet og som forsker ved SMR.
— Totalt sett, betyr dette at jeg opplevde ansettelsesprosessen som uforutsigbar, noe vilkårlig og derfor urettferdig, sier Müller.
— La vekt på hans bedre norskkunnskaper
Advokat for staten, Marco Lilli, ønsker ikke å kommentere saken, men skriver i sitt sluttinnlegg at han mener at ansettelsen som ble foretatt er gyldig, og at Müller ikke har blitt diskriminert.
«Staten er enig i at Müller var vitenskapelig best kvalifisert. Det fremgår imidlertid av utlysningen at ansettelsesvurderingen skal foretas på et langt bredere grunnlag enn bare søkernes vitenskapelige kompetanse», heter det i sluttinnlegget.
Lilli viser til Emberlands relevante erfaring med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fra Regjeringsadvokatens kontor, og en undervisningskompetanse som er bedre enn Müller sin.
«Videre er det lagt vekt på hans bedre norskkunnskaper og hans langt bedre muligheter for å kunne fungere som ressursperson i fag der EMK er relevant, men der det også kreves kompetanse på norsk rett».
Et viktig punkt for begge sider er språkkunnskapene til Müller. Hun mener det ble gjort en saksbehandlingsfeil da det ble lagt vekt på at deler av intervjuet ble gjennomført på engelsk. Dette skyldtes ikke hennes manglende norskkunnskaper, mener hun, men at en av representantene i intervjukomiteen var mest komfortabel med å bruke engelsk. Müller hevder at hun ikke ble fortalt at dette kunne tale i hennes disfavør.
Lilli skriver i sluttinnlegget at hennes språkferdigheter ble vurdert negativt i den delen av intervjuet som foregikk på norsk.
«Müller må utvilsomt ha forstått at dette kunne vektlegges i vurderingen, uten at det særskilt var nødvendig å opplyse om det».
Les også: Student felt i retten for juks
Søker erstatning til pensjonsalderen
Müller saksøker UiO for å ha diskriminert henne og for å ha brutt kvalifiksjonsprinsippet, som sier at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.
Rettssaken er berammet til 15. og 16. juni.
Hun søker en erstatning for tapte inntekter hvert år frem til pensjonsalderen som Müllers advokat har beregnet er cirka 180.000 kroner i året. I tillegg bes det om oppreisning for brudd på diskrimineringsforbudet og at saksomkostninger blir dekket.
— Begrunnelsen som Innstilling- og tilsettingsutvalget (ITU) ga for ikke å ansette meg var tynn, lite overbevisende, og i strid med utlysningsteksten.
Da Müller spurte Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) om årsakene til at hun ikke fikk jobben, fikk hun tilsendt en kort protokoll fra ITU.
— ITU mente at praktisk erfaring som advokat av søkeren som hadde blitt rangert som nummer tre av bedømmelseskomiteen har «direkte og vesentlig sammenheng med den aktuelle stillingens oppgaver», og at kravene i stillingsannonsen som sa at «vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran øvrige faglige og andre kvalifikasjoner» kan fravikes, sier Müller.
Hun mener protokollen ikke ga andre grunner for hvorfor denne arbeidserfaringen plutselig skulle oppveie hennes forsknings- og publikasjonserfaring, erfaring med å skaffe eksterne forskningsmidler og hennes internasjonale prosjekterfaring – punkter som ble nevnt som relevante i stillingsannonsen, forteller Müller.
— Det var heller ingenting i protokollen om kvaliteten på prøveforelesningen eller prestasjonen min i intervjuet som kunne ha rettferdiggjort en endring av rangeringen. En slik avgjørelse virket ikke rettferdig i forhold til søkere som er avhengige av stillingsannonsen og som bestemmer seg for å investere mye energi og tid for å klargjøre søknadene sine og deltar i prøveforelesninger og intervjuer basert på denne teksten.
Eget intervju for utenlandske søkere
Müller reagerte også på et annen punkt i Innstillings- og tilsettingsutvalgets protokoll.
«ITU har også vurdert hensynet til kjønnsbalanse ved fakultet. Fakultetet har nå en andel på 36,5 prosent kvinner i faste stillinger. I tillegg er fakultetet inne i en positiv trend med å ansette kvinner i faste stillinger. Likestillingshensynet har derfor ikke stor vekt i denne saken».
— Denne observasjonen føltes ikke riktig på bakgrunn av universitetets forpliktelse til å foretrekke det underrepresenterte kjønn dersom flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner, sier Müller.
Hun forteller at det er en annen årsak til at hun valgte å gå til søksmål. Dette er ikke første gang hun har søkt jobb ved fakultetet. Hun forteller om en hendelse i 2015 da tre førsteamanuensisstillinger var utlyst. I løpet av prosessen ble flere utenlandske søkere rangert øverst.
— Fakultetet introduserte da et eget intervju bare for ikke-norske søkere, som norske søkere ikke måtte gjennom. Dette intervjuet ble ikke nevnt i stillingsannonsen, og kom i tillegg til det «vanlige» jobbintervjuet for alle søkere.
— Motvilje mot å ansette utlendinger
Dette beskriver Müller som en «ubehagelig opplevelse».
I etterkant av intervjuet ble det skrevet en rapport, forteller Müller, som ble sendt ut til mange medlemmer av fakultetet.
Hun opplevde hele prosessen som svært problematisk, og valgte å klage. Etter det hun beskriver som «ekstremt slitsomme» prosesser, valgte hun i 2019 å klage til en institusjon utenfor universitetet.
Da hun igjen havnet i en ny situasjon, var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Hun håper søksmålet vil forbedre fakultetets ansettelsespraksis generelt, og spesielt for utenlandske søkere.
— Min erfaring forteller meg at det er en underliggende motvilje mot å ansette utlendinger ved fakultetet, selv i tilfeller der de har lært seg godt norsk, har skrevet akademiske artikler på norsk og har forsket på norske rettslige temaer og folkerettens innvirkning på det norske rettssystemet.
Dekan ved Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, har blitt forelagt opplysningene Müller har gitt om hendelsen. Hun skriver i en e-post at hun ikke ønsker å gi en kommentar før saken skal for retten.
