«tyskervitsen»

Studenten om tyskervitsen:
«Jeg hadde reagert like sterkt nå, men på en annen måte»

Den tyske studenten håper at saken om klagen på professor Svein Larsen kan føre til refleksjon rundt maktposisjoner i akademia.

Den tyske studenten mener systemet for varsling ved Universitetet i Bergen må forbedres og tilliten til det gjenopprettes. Dette er et illustrasjonsfoto av Det psykologiske fakultet.
Den tyske studenten mener systemet for varsling ved Universitetet i Bergen må forbedres og tilliten til det gjenopprettes. Dette er et illustrasjonsfoto av Det psykologiske fakultet.
Publisert Oppdatert

Det har blåst kraftig rundt historien om den tyske studenten som i august i 2019 klagde inn psykologiprofessor Svein Larsen gjennom varslingssystemet ved Universitetet i Bergen.

Studenten har ikke ønsket å uttale seg om saken før nå. Først i Bergensavisen. Nå forteller hen sin versjon til Khrono.

Det er ikke ytringsfrihet det handler om for studenten, det handler om profesjonalitet ved universitetet. Både når det gjelder professor og universitetsledelse.

Studenten opplever at debatten som har foregått i etterkant av at saken ble kjent, har sporet av.

Hen hadde lagt saken ifra seg allerede i november i fjor, men sier nå at hen føler et ansvar for å rette opp inntrykket av hva hen mener dette handler om.

— Jeg håper samfunnsdebatten etter hvert vil gå i en konstruktiv retning og at vi kan lære noe av dette, sier studenten til Khrono.

Vitset på første studiedag

— Jeg har hørt mange tyskervitser, også rettet mot meg som person, og jeg har studert ved flere institusjoner, men har aldri opplevd dette før i en profesjonell sammenheng. Hadde dette skjedd i en bar, så kunne jeg ledd eller valgt å bare gå. Men universitetet er min arbeidsplass og ikke et sted jeg bare kan gå fra, sier studenten.

Den såkalte «tyskervitsen» ble fortalt på oppstartsforelesningen for de nye psykologistudentene i august 2019 - for over et år siden.

I et auditorium presenterte alle de ulike forskningsgruppene seg og sine prosjekter. Professor Svein Larsen forteller om sitt prosjekt som handler om turisme i Norge, og det blir en spørsmål/svarrunde etter seansen.

Studenten, som beskriver seg selv som en engasjert student, rekker opp hånda og stiller et spørsmål til Larsen.

Studenten merker at Larsen biter seg merke i at hen er tysk, sannsynligvis på grunn av den tyske aksenten, og spør deretter:

«Føler du deg som en typisk tysk turist?»

— Først tenkte jeg at det var rart å spørre meg om det, fordi jeg var jo ingen turist. Men jeg svarte nei. Da fortsatte Larsen og sa at 90 prosent av de tyske turistene han hadde spurt i en studie, hadde svart det samme, sier studenten.

Like etterpå, forteller studenten at Larsen fortalte at han var den eneste nordmannen i sin forskningsgruppe, hvor de to andre var tyske.

— Så sa han: «De har vært her før og nå sniker de seg inn igjen», minnes studenten.

— Jeg ble sjokkert

Studenten forklarer at noen lo, men at hen selv og flere andre ikke syntes det var noe morsomt, gitt konteksten. Hen var jo også en tysker som tilsynelatende hadde «sneket seg inn» i Norge.

Studenten forklarer at hen tok seg nær av det av flere grunner: Hen var forventningsfull og glad for å endelig komme til universitetet, var på søken etter å høre til og komme i kontakt med folk. Slik som studenter flest på første dagen ved universitetet.

— Så kom dette. Jeg ble helt sjokkert og følte meg skikkelig dårlig, sier studenten.

Studenten sier selv at hen tror at Larsen forsto at vedkommende ble ukomfortabel av situasjonen. På veg ut av auditoriet gikk Larsen forbi studenten, mens en annen tysk professor stod ved inngangen til forelesningssalen.

— Så snur han seg mot meg, ser på meg og sier: «Og der kommer en til», forklarer studenten og sier hen ble satt ut.

— Spørsmålene svirret i hodet: Er det vanlig i Norge å behandle folk slik? Åpenbart er det det, etter det jeg kan se av debatten i ettertid. I Tyskland eller Storbritannia hadde dette ikke vært greit, men jeg var jo ny her, sier studenten.

— Tror du at du kan ha misforstått og at det faktisk bare var en vits?

Den såkalte «vitsen» var kun et verktøy Larsen brukte mot meg for å nedvurdere eller latterliggjøre meg i undervisningssituasjonen. Ytringens hensikt var for det første å nedvurdere meg, da vi like før hadde en faglig diskusjon der jeg ikke helt var enig med ham. Sekundært for å underholde seg selv og andre på min bekostning. Dette var ikke relevant eller nødvendig for den faglige diskusjonen, sier studenten.

Professor Larsen selv benekter dette.

— Man kjenner meg dårlig dersom man påstår noe sånt. Svaret er nei, sier professoren.

Fikk råd om å varsle

Studenten gikk til informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet og fortalte hva som hadde skjedd. De sa ifølge studenten at det var veldig alvorlig.

— De sa at jeg måtte varsle om det med en gang på høyeste nivå, at jeg skulle skrive ned alt og at det da ville være anonymt og beskyttet. Så jeg gjorde det, forteller studenten.

Varselet ble merket som rødt - under kategorien «mobbing og trakassering».

Informasjonssenteret ønsker ikke å kommentere hendelsen og viser til tausthetsplikten.

Da ledelsen ved Universitetet i Bergen i august i fjor beklaget hendelsen på vegne av professoren, tok studenten ikke det som en ordentlig unnskyldning, men tenkte at Larsen kanskje hadde tatt hendelsen innover seg.

— Jeg brukte aldri varslingssystemet for å skade ham. Men jeg var lei meg, for dette er en av de verste tingene jeg har opplevd i profesjonelle sammenhenger. Jeg ville at det ikke skulle skje igjen og følte meg der og da ikke komfortabel med å snakke direkte til professoren om det, da jeg ikke kjente ham.

Opplevde det som et angrep

I sin første ordinære forelesning med professor Larsen skjedde det noe.

— Jeg hadde fått en beklagelse og trodde alt var greit. Men da han merket at jeg var i rommet, så avbrøt han resonnementet sitt og spurte meg: «Du er jo tysk, kjenner du til Hermann Hesse?» Det hele var veldig rart for alle i salen, slik jeg opplevde det, men jeg svarte: «Ja, det er faktisk min favorittautor» på tysk. Han rettet meg kjapt og sa forfatter, og det var jo det jeg mente, forteller studenten.

Dermed hadde Larsen fortalt om en student som hadde lest boken Der Steppenwolf og blitt gal av det og sprayet tittelen på boka over alle vegger.

— Så sa han: «Du vet jo at man ikke kan bruke Hesse i vitenskapelige kontekster, ikke sant?» Jeg ble forvirra igjen, men Larsen bare fortsatte uten å vente på svaret mitt. Men så sa jeg etterhvert at jeg helt klart visste at man ikke kunne bruke romanforfattere i vitenskapelig arbeid. Det bare ignorerte han, forteller studenten.

Studenten opplevde dette som et angrep og bestemte seg for å slutte å gå i Larsens forelesninger.

Samtale i oktober

I oktober kallet daværende instituttleder Anette Harris inn studenten til et møte.

— Instituttlederen hadde ønsket å få til en samtale mellom oss tre da hun først mottok klagen. Men slik jeg forstod det ønsket ikke Larsen det. I møtet sa Harris at Larsen ønsket at jeg trakk klagen, at han ikke anerkjente det jeg skrev i varselet og at han ikke ønsket å snakke med meg før jeg trakk klagen, sier studenten.

Hen legger til:

— Jeg sa at jeg godt kunne endre varselet, at jeg også kanskje kunne trekke det tilbake, eller ta ut mobbing eller endre den fra rød til et lavere nivå, men bare dersom Larsen forstod hva dette handlet om.

I møtet gjenfortalte studenten også for første gang om det som hadde skjedd i Larsens forelesning, om Hermann Hesse.

Tidligere instituttleder Harris sier til Khrono at hun ikke kan uttale seg eller svare på Khronos spørsmål om saken, på grunn av taushetsplikt.

Jeg var villig til å snakke med studenten i august i fjor. Jeg ville at studenten skulle få vite at Sifra-systemet ikke må brukes for bagateller, men at det er ment for alvorlige forhold, sier professor Svein Larsen,
Jeg var villig til å snakke med studenten i august i fjor. Jeg ville at studenten skulle få vite at Sifra-systemet ikke må brukes for bagateller, men at det er ment for alvorlige forhold, sier professor Svein Larsen,

Professor Larsen benekter at han har snakket med fakultetet om dette.

— Jeg ville selvsagt at varselet skulle fjernes fra systemet, noe jeg nok sa til instituttlederen, ettersom jeg mener at dette ikke var mobbing, trakassering og diskriminering. Jeg var villig til å snakke med studenten i august i fjor. Jeg ville at studenten skulle få vite at Sifra-systemet ikke må brukes for bagateller, men at det er ment for alvorlige forhold, sier Larsen og legger til:

— Jeg ville også ha sagt til studenten at det alltid er best å ta kontakt med foreleser for å oppklare misforståelser. På det tidspunktet visste jeg ikke at det var fakultetet som hadde bedt studenten om å sende inn en klage med rødt varsel i Sifra-systemet. Det ble jeg først oppmerksom på etter at Khrono hadde skrevet de første sakene, sier Larsen.

— Studenten skal ha sagt at hen kunne endre varselet dersom du forstod hva saken handlet om. Er dette noe som er kommunisert til deg?

— Jeg har ingen kommentarer til dette. Denne saken handler ikke så mye om studenten som om UiBs håndtering. Studenten har også blitt dårlig behandlet, sier Larsen.

Ville løse saken internt

Etter studentens møte med Harris i oktober, ble det ingen samtale med Larsen. Og det muntlige varselet om situasjonen rundt Hesse og Der Steppenwolf ble heller ikke ble fulgt opp, ifølge studenten.

— Hele saken gjorde at det ble ubehagelig i mitt fagmiljø, det påvirket hele min studentopplevelse. Etterhvert tenkte jeg at jeg bare må ta det som det er og gå videre, sier studenten, som ikke tenkte mer på saken før Khrono publiserer sin første sak den 25. juni i år.

Khrono prøvde den gang også å komme i kontakt med studenten, men hen ønsket ikke på det tidspunktet å uttale seg.

— Jeg synest det var ubehagelig at dere visste hvem jeg var, fordi slik jeg hadde forstått det var min klage, mitt navn og kontaktinfo taushetsbelagt. Jeg ville gjerne være med å løse ting, men ville gjøre det internt. Jeg hørte ingenting fra universitetet på en uke etter at første sak var publisert. Det var jo de som skulle håndtere saken. Men etterhvert kom de med unnskyldninger: «Vi hadde håpet at du var på ferie i Tyskland og ikke hadde fått med deg dette» og «beklager vi har glemt deg litt», sier studenten.

Studenten beskriver denne typen beklagelser fra universitetet som symptomatisk på hvordan hen har opplevd hele prosessen med saken.

— Etterhvert måtte jeg forklare UiB hvordan de skulle håndtere saken. De la masse press på instituttleder Harris, noe jeg mener var uansvarlig. Det ble mye forvirring og uklarheter, så begynte jeg etterhvert å samle informasjon og skrev ned det som hadde skjedd for å få oversikt. Jeg følte jeg måtte gjøre det, fordi at jeg nå hadde mistet kontroll over min sak som nå var i ferd med å bli veldig seriøs, sier studenten.

Universitetet var ikke forberedt

Rektor Dag Rune Olsen er den som nå uttaler seg på vegne av UiB i denne saken.

Han sier at universitetet ikke var forberedt på at det skulle bli en så stor mediesak.

— Det hadde vi ikke tilstrekkelig beredskap for, sier Olsen.

Rektor Dag Rune Olsen sier universitetet ikke var forberedt.
Rektor Dag Rune Olsen sier universitetet ikke var forberedt.

— Burde dere tatt kontakt med studenten etter Khronos første sak?

— Vi har en omsorgsplikt for ansatte og også en moralsk plikt i forhold til studenter. Det ville være naturlig at vi tok kontakt med studenten, vi burde skjønt at dette ble mer enn en notis, sier Olsen.

Sier studenten ikke trenger å frykte represalier

Studenten var også redd for represalier fra professor Larsen og ønsket å sikre bevis slik at det ikke fremsto slik at hen hadde varslet om noe som ikke hadde skjedd, at hen var hårsår og ønsket å skade Larsen eller fremstå som idiot, forklarer studenten.

— UiB var ikke hjelpsomme her, og de hadde verken protokollert det muntlige varselet mitt, mitt møte med Harris eller møtet Harris hadde med dekanen (Bente Wold, journ. anm.). Så det var mye rot og de holdt seg ikke til egne rutiner, sier studenten.

Hen opplevde at dokumentinnsamlingen var en fulltidsjobb og var mye fortvilet over universitetet, som hen opplevde bare ønsket å beskytte seg selv.

— Etterhvert opplevde jeg at jeg ikke kunne gjøre denne jobben alene, og søkte derfor advokathjelp fra Birthe (Eriksen, journ. anm.). Jeg tenkte jeg måtte beskytte meg selv, ikke bare rettslig, men også personlig, slik at jeg endelig kunne sove og spise igjen, ikke bare sitte og gjøre advokatarbeid, sier studenten.

Advokat Eriksen sendte deretter, den 13. juli, et lengre brev til rektor Dag Rune Olsen, og beskrev situasjonen på vegne av sin klient.

Også professor Larsen og Forskerforbundet har reagert sterkt på UiBs håndtering av saken.

— Rektor Dag Rune Olsen snakker om folkeskikk, altså mener han at jeg ikke har folkeskikk. Det er forferdelig å bli omtalt av sin leder på den måten, sier Larsen.

Larsen sier til Khrono at studenten ikke har noen grunn til å frykte represalier.

— Det er lovstridig å planlegge eller gjennomføre represalier mot varslere. Jeg har selvsagt ikke slike planer, og jeg er heller ikke i en posisjon hvor jeg råder over mulig midler til å gjennomføre represalier. Så fra meg behøver ikke studenten å frykte noe, sier Larsen.

Rektor Olsen svarer på det Larsen sier om folkeskikk:

— Dette tar jeg på min kappe. Jeg har ikke tatt stilling til om det har vært vist dårlig folkeskikk, men jeg prøvde å formidle at dette ikke er en sak om et lovbrudd, men en sak om hvordan man opptrer, sier Olsen.

Hadde handlet annerledes i dag

Det har gått over et år siden det Larsen betegner som en dårlig vits, ble fortalt i et auditorium ved Universitetet i Bergen.

Studenten sier hen hadde reagert like sterkt i dag, dersom samme situasjon hadde skjedd.

— Jeg hadde reagert like sterkt nå, men på en annen måte. Den gang var jeg veldig usikker som student. Jeg hadde nok ikke vært så trist i dag, men mer sint. Jeg føler meg sterkere nå, jeg kan norsk bedre og kunne nok reagert bedre, sier hen, og fortsetter:

— Jeg hadde nok tatt det direkte opp i forelesningen. Jeg hadde spurt han: Hvorfor sier du dette? Hva mener du? Konfrontasjon er veldig viktig i slike situasjoner med maktubalanse, sier studenten.

Hen forteller at hen også hadde vært sint på andres vegne, dersom det ble vitset rundt andres nasjonalitet.

— Jeg hadde ikke synest det var morsomt. Det har ingenting med faget eller læringseffekt å gjøre, derfor virker det for meg rart å bruke sin autoritet på denne måten, sier studenten. Hen legger til:

— Man må se an konteksten vitsen blir sagt i. Det er mange som forteller meg tyskervitser her i Norge og de fleste er jo morsomme. Jeg har hørt mye verre vitser enn denne, men ikke i offisielle kontekster. Det Larsen gjorde gikk dypere, det var ikke bare en uskyldig vits med den tonen, gestikuleringen og ansiktsuttrykket han hadde.

Ujevne maktforhold

Men det er først og fremst universitetets håndtering studenten nå er kritisk til.

— Hadde UiB håndtert denne saken ordentlig fra start, hadde vi aldri stått der vi står i dag, sier studenten.

Hen ønsker også at saken kan føre til refleksjon rundt maktposisjonen som kommer med professortittelen.

— En professors verdi er høyere enn en students, slik er det i samfunnet. En professor har mer kredibilitet enn en student, sier studenten, som synes saken er spesiell i en norsk kontekst, hvor hen har oppfattet at det er flatere strukturer.

Universitetet i Bergen har nå bestemt at studenten skal få 10 000 kroner i økonomisk kompensasjon og dekte advokatutgifter, og begrunner det med den store mediebelastningen studenten har blitt utsatt for.

I tillegg vil universitetet finne ut hvem som har lekket det de mener er taushetsbelagt informasjon i saken.

— Summen er ikke viktig her, det viktige og noe jeg er fornøyd med er at alle ansatte skal få opplæring i varslingsrutinene. Det er et viktig skritt i riktig retning, sier studenten.

Hen er redd for at denne saken vil gjøre at andre studenter vil slutte å varsle.

— Om det er tilfelle, er det veldig synd om de nå ikke stoler på systemet. Men min historie viser jo at man virkelig ikke kan stole på det. Systemet må forbedres og tilliten gjenopprettes, sier studenten.

Studenten forteller at hen aldri ønskte at dette skulle bli en stor sak.

— Om Larsen bare hadde vært åpen for å høre mitt synspunkt og beklage med en gang, så hadde dette vært over i august i fjor. Jeg ville ikke gjøre dette til en stor sak, sier studenten.

Ønsker å rette opp inntrykket

— Du har fått økonomisk kompensasjon på grunn av mediebelastningen, slik UiB begrunner det. Like etter det blir kjent, lar du deg først intervjue av BA og nå av Khrono. Ser du at det kan være litt selvmotsigende og faktisk øke mediepresset?

Grunnen til kompensasjonen er UiBs dårlige håndtering av saken. De har nok gjort feil både mot meg og mot Larsen. Jeg har hele tiden ønsket dialog og å håndtere dette internt. Mediepresset har jeg allerede over meg, så akkurat nå handler det om å rette opp inntrykket av hva denne saken handler om. Mange av premissene i debatten er bygget på manglende informasjon. Studenter fortjener å bli behandlet på en ordentlig måte, slik som de ansatte, og har også rett til et godt arbeids- og læringsmiljø, sier studenten.

— Angrer du på noe i saken?

— Jeg stolte på UiB og på at Larsen skulle opptre åpent og snakke med meg og universitetet. Jeg følte jeg ga han flere sjanser til å gå i dialog. Så jeg føler jeg gjorde det beste ut av det, så langt det gikk, sier studenten.

— Hvordan har studiestart vært?

Jeg har ikke hatt noen forelesninger ennå og jeg prøver å unngå å oppholde meg på universitetet. Jeg kjenner at det er ubehagelig og jeg vet at folk snakker om dette, denne saken er det store temaet på fakultetet. Derfor er det så viktig for meg å få frem hva som faktisk skjedde og hva denne saken egentlig handler om, sier studenten.