— Det er utmerket at ytringsfriheten fungerer. Om forskere uttaler seg, blir de avkrevd dokumentasjon i offentligheten, sier Anine Kierulf. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
— Det er utmerket at ytringsfriheten fungerer. Om forskere uttaler seg, blir de avkrevd dokumentasjon i offentligheten, sier Anine Kierulf. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Kierulf: «Alle - også forskere - har politisk ytringsfrihet til å uttale seg om det de vil»

Forskerrollen. Kjetil Rolness kaller NTNU-forsker Berit Berg for aktivist etter at hun deltok i podkast om innvandringspolitikk. Jurist Anine Kierulf, sier at det ikke bør være noe krav at forskere må si i fra når de «ikke uttaler seg som forsker». Et sånt krav strider med ytringsfriheten i seg selv, mener hun.

Publisert   Sist oppdatert

Sosiolog og samfunnsdebattant, Kjetil Rolness, gikk fredag ut på Facebook med sterk kritikk av professor i sosialt arbeid på NTNU, Berit Berg og kalte henne «forskningsaktivist».

En del forskere fremstår med professortittel og uttaler seg om helt andre ting, men vi får ha stor nok tiltro til lesere og medborgere til at de ser forskjellen.
Anine Kierulf
Fagdirektør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Kritikken kom etter at Berg hadde deltatt på podcasten «Forskerpodden» og uttalt seg om Abbasi-saken - familien som ble tvangsreturnert fra Norge til Afghanistan, for så å bli sendt tilbake fordi Afghanistan ikke vil ta imot dem.

I podcasten sier blant annet Berg at «Vi har en regjering som er blitt mer og mer opptatt av innvandringsregulering fremfor menneskelige hensyn».

«Hva skal vi med asylaktivister når vi har forskere?,» skriver Rolness på Facebook. Han mener det Berg gjør i podcasten er å synse, og at slik oppførsel skader omdømmet til instituttet hennes.

Berg reagerte

Berg reagerer på debatteformen til Rolness og hevder sin rett til å snakke om innvandringspolitikk og at hun har forsket på dette siden 1980-tallet. Berg deltok også i en støttemarkering for den tvangsreturnerte Abbasi-familien i Trondheim.

— Rolness har i en rekke sammenhenger tonet flagg i innvandringsdebatten. Det er hans demokratiske rett - på samme måte som det er min rett å være helt uenig. Men i stedet for å diskutere sak velger han å mistenkeliggjøre mine motiver og gjøre meg til en aktivist og «synser» som tilfeldigvis har dumpet innom en støttemarkering. Dette opplever jeg som en useriøs debattform. Jeg er en fagperson som har en selvsagt rett til å vise hva jeg mener i en lovlig støttemarkering. Når jeg så bruker dette som et utgangspunkt for en samtale om asylpraksis og innvandringspolitikk, handler dette om å bruke min forskerbakgrunn i samfunnsdebatten, sa Berit Berg til Khrono.

Varslet om Eikrem

Det var Berit Berg som i fjor varslet Institutt for sosialt arbeid på NTNU om at hennes kollega, Øyvind Eikrem hadde uttalt seg til det høyreradikale nettstedet Resett om drapet på mindreårige asylsøkere i Trondheim. Den såkalte Eikrem-saken har ført til mye debatt om ytringsfrihet og akademisk frihet ved norske universiteter og høgskoler.

Forskjell på fag

Jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf mener forskere må få uttale seg om det de vil.

— Noen vitenskapelige retninger og forskningsfelt, som kulturstudier og feminisme, er ikke bare empirisk preget, men er også preget av vurderingsformer der det vil være underliggende normativ føringer i en retning, sier Kierulf til Khrono.

— Jeg kan ikke noe om faget sosialt arbeid, men hvis man ikke er tydelig på hva som er forskning og hva som er en egen mening, kan dette lett gli inn i hverandre. Når jeg diskuterer jus, som er vurderingsbasert, legger jeg gjerne fram argumentene fra begge sider. Jeg føler selv en forpliktelse til å åpne opp debatten, legger hun til.

— Hva bør egentlig være forskeres rolle i samfunnsdebatten?

— Det kan være så mangt, men det er vanlig å henvise til forskning i argumentasjonen sin. Alle - også forskere - har politisk ytringsfrihet til å uttale seg om det de vil, sier Kierulf.

Må ha tiltro til leserne

Kierulf sier at en utfordring med debatter på sosiale medier er at de ofte kan bli vel spisse og polemiske i formen og at det er viktig å lenke ordentlig til den originale kilden.

— Rolness gjengir egentlig ganske mye, i motsetning til mange andre, sier hun.

— Bør man være tydelig på at man ikke uttaler seg som forsker hvis man selv har meninger om noe?

— Jeg tenker ikke det. Å fremsette et sånt krav strider med ytringsfriheten i seg selv. En del forskere fremstår med professortittel og uttaler seg om helt andre ting, men vi får ha stor nok tiltro til lesere og medborgere til at de ser forskjellen, sier hun.

— Forskere skal jo drive med formidling, men går det en grense et sted?

— Det er ingen grense, men det er utmerket at ytringsfriheten fungerer. Om forskere uttaler seg, blir de avkrevd dokumentasjon i offentligheten, sier hun.

Burner: Viktig å være bevisst på hvilke hatter man har på

«Jeg mener Eikrem-saken illustrerer godt at det går noen grenser for faglig formidling og politisk formidling, og også for hvem man bør uttale seg til», skrev professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Tony Burner, i et innlegg i Khrono i 2018 i forbindelse med at førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, lot seg intervjue av det høyreradikale nettstedet Resett.

-— Jeg er veldig nøye med å skille hattene, sier professorTony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge og SV-politiker. Foto: Brage Lie Jor
-— Jeg er veldig nøye med å skille hattene, sier professorTony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge og SV-politiker. Foto: Brage Lie Jor

Burner sier til Khrono at alle må få uttale seg i samfunnsdebatten, også om saker som innvandring, men at det er viktig å være tydelig på hvilke hatter man har på når man uttaler seg.

— Jeg tar på meg hatten som forsker når jeg uttaler meg eller skriver om saker som har med mine forskningsområder å gjøre, mens jeg lener meg på andre forskere hvis jeg mener noe om saker jeg ikke har forsket på, sier han til Khrono.

— Hva mener du er forskeres rolle i samfunnsdebatten?

— Å bidra med nyansert kunnskap, helt klart. Migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke er et eksempel på en som har bidratt med god og nyansert kunnskap i blant annet Abbasi-saken, sier Burner.

Jeg tar på meg hatten som forsker når jeg uttaler meg eller skriver om saker som har med mine forskningsområder å gjøre, mens jeg lener meg på andre forskere hvis jeg mener noe om saker jeg ikke har forsket på.
Tony Burner
Professor, Universitetet i Sørøst-Norge

— Men du mener man skal ha veldig spesialisert kunnskap om noe før man mener noe om temaet?

— Ja, hvis man går inn i en debatt med professorhatten på, så, sier han.

Mener man bør opplyse om man ikke er spesialist

— Men kan forskere ha meninger om saker de ikke direkte har forsket på?

— Ja, men da bør de si i fra om det. Jeg ville for eksempel ikke ha uttalt meg til Khrono, en avis som skriver om forskning og høyere utdanning, i en sak som handlet om innvandringspolitikk, uten å selv ha forsket på området. I såfall hadde jeg uttalt meg på en annen måte, som samfunnsdebattant, enten på Facebook eller i et debattinnlegg, sier han.

— Hvis Berit Berg mener hun har forsket på det området, er det jo helt greit at hun uttaler seg som forsker, sier han.

Burner mener at det som er «aktivistisk og unyansert» ved Berit Bergs uttalelser er at hun kritiserer regjeringen, og ikke stortinget.

— Hvis man setter seg inn i saken, er det klart at det er stortinget man bør kritisere - siden de fjernet «rimelighetsvilkåret» fra loven i 2015, med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier han.

Burner står på valglisten til Sosialistisk Venstreparti i Drammen, og understreker at han er opptatt av rollebevissthet også med tanke på dette.

— Jeg er veldig nøye med å skille hattene, sier han.

Forsker ved OsloMet, Jan Messel, uttalte på seminaret «Fra høgskole til universitet - Hva vil vi med de nye universitetene?» i vår at det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene.

— Noen steder har det blitt knyttet ideologiske verdier til noen av profesjonene, sa han i sitt innlegg fra scenen, og henviste til Eikrem-saken.