Mener dugnaden er over. Vil ha krisepakke på minst en milliard til undervisning

— Først tenkte jeg en milliard. Men så tenkte jeg fem.

Malcolm Langford, jussprofessor ved Universitetet i Oslo humrer. Men han blir snart alvorlig: 500 millioner fra regjeringen, slik forsknings- og høyere utdanningsministeren har lovet til nye studieplasser, er rett og slett ikke nok for å få hjulene til å gå rundt til høsten, mener Langford.

Universitet og høgskoler stengte fysisk over natten 12.mars. Ansatte måtte, og må fremdeles, undervise – digitalt – fra ymse hjemmekontor. Hvordan høsten blir vet ingen, selv om regjeringen nå åpner samfunnet litt opp.

— Vi har hatt en dugnad. Nå er den over. Vi må sikre at undervisningstilbudet til høsten blir godt nok, og dette må ikke gå på bekostning av de ansattes fysiske eller psykiske helse, sier Langford.

Revidert budsjett og krisepakke

Han har selv vært i front i den digitale dugnaden, som en av initiativtakerne til facebooksiden Digital dugnad i høyere utdanning, som har fått rundt 4000 medlemmer.

Tirsdag 12.mai legger regjeringen fram sitt reviderte statsbudsjett, og der er det allerede varslet 4000 nye studieplasser og 250 stipendiat- og post.dok-stillinger fra høsten, en økning på 500 millioner kroner.

Statsråd Asheim viser til at den store økningen i studieplasser fører til et behov for flere stipendiater og postdoktorstillinger.

— Flere rekrutteringsstillinger er avgjørende for å sikre at studentveksten ikke går utover kvaliteten og den langsiktige forskningsaktiviteten. Rekrutteringsstillingene skal bidra til å bygge gode fagmiljø og styrke satsingen på forskningsbasert utdanning, sa Asheim til Khrono nylig.

Men regjeringen lover at det vil komme mer. I mai eller juni kommer de med andre og omfattende tiltak for sektoren. Så dersom stortingsflertallet stiller seg bak, kan det komme mer penger.

Ulike scenario

I et debattinnlegg i Khrono skriver professor Malcolm Langford og tre kolleger om hvilke tiltak de mener bør settes i verk når høsten kommer. De etterlyser også en krisepakke.

Langford er opptatt av at man nå må planlegge for ulike scenario, som Kunnskapsdepartementet nå har bedt om:

— Dersom man skal ha fysisk undervisning til høsten kan man ikke ha det med så mange studenter i samme auditorium som man har hatt til nå. Da klarer man ikke å holde regelen om en meter avstand, sier Langford.

Det betyr at studentene trolig må fordeles i mindre grupper, i flere rom på læresteder eller andre steder. Det betyr at det også må ansettes flere som kan undervise hvis vi skal opprettholde kvaliteten, mener Langford, og ser for seg at det vil bli behov for både midlertidig ansatte og studenthjelpere.

— Hos oss har vi en SFU (Senter for fremragende utdanning, red.anm). Vi er heldige og har en stor pott til studentansatte. Men de fleste har ikke det, sier Langford.

— På enkelte læresteder er forhold mellom lærer og studenter 1:50. Sektorens mulighet til å få tett kontakt mellom lærere og studenter, særlig innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, jus og utdanning, ser ikke ut i koronas måneskinn, legger han til.

Han er like opptatt av at vitenskapelig ansatte må ha tid til forskning og formidling – ikke bare undervisning, og mener at det trengs et kompetanseløft i digital undervisning siden det bli en del av tilbudet til høsten på de fleste steder.

— Man må avlaste ansatte. Selv har jeg nesten ikke forsket i det hele tatt på t0 måneder, forteller han.

Bekymret for administrasjonen

Det er ikke bare flere vitenskapelig ansatte Langford mener trengs. Han er også bekymret for ansatte i administrative stillinger, særlig de som er ansatt ved studieavdelingene ved institusjonene.

— Studieavdelingene må planlegge for ulike scenario pluss implementering av smittevernregler, og mange har nå arbeidet hjemmefra og har hatt det tøft. For UiO sitt vedkommende mener jeg at det trengs en ekstra ansatt i studieavdelingene ved hvert fakultet og stor instituttene, sier Langford.

Han viser til kuttene, den såkalte avbyråkratiseringen, som regjeringen har lagt inn i statsbudsjettet de siste årene.

— Vi har kuttet og kuttet.

I debattinnlegget skriver Langford og medforfatterne også om tilrettelegging av fysiske møteplasser, særlig for ferske studenter, og om utstyr.

— Mange, både undervisere og studenter, mangler digitalt utstyr. Her trengs et løft, sier professoren til Khrono.

Han mener det også trengs mer støtte til stipendiater som har fått forsinkelser i forskerutdanning og til Unit, Uninett og de IT-avdelingene som har fått den digitale omstillingen.

Langford nevner også internasjonale studenter. Som Khrono har skrevet, har de nå en svært vanskelig økonomisk situasjon, og flere av institusjonene har gitt dem inntektsstøtte. Univiversitetene må ha mer rom til å støtte disse studentene, mener Langford.

Flere nuller

I tillegg til de 500 millionene som skal følge med 4 000 nye studieplasser, skal Diku organisere tildeling av totalt 50 millioner. Disse pengene kan institusjonene søke på, men pengene skal brukes til å oppskalere eksisterende digitale tilbud på alle utdanningsnivåer. Utdanningstilbudene skal være arbeidsrettet og ha en definert målgruppe, har Khrono tidligere skrevet. Den samlede kompetansepakken som skal gjøre at de som er permittert og arbeidsledige kan få et kompetansetilbud er på totalt 190 millioner kroner.

Langford sier det er positivt at det kommer tilbud til permitterte og arbeidsledige, og at universitetene har et samfunnsansvar for å være med på dette.

— Men det er et manglende fokus på det eksisterende tilbudet, sier han.

Så var det pengene: Langford er tydelig på at det trengs en skikkelig krisepakke. En milliard vil gi en økning på to prosent til sektoren — 3 000 til hver student. Han sier at han er kjent med at Universitets- oghøgskolerådet har begynt å se på de økonomiske konsekvensene av koronatiltakene. Han baserer sine forslag på forskjellige evalueringer sitt SFU-en han leder har gjennomført, erfaring med planlegging av høsten og diskusjoner i den nasjonale Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning, som har over 4 000 medlemmer fra hele sektoren.

– Hvis vi skal hjelpe nasjonen til å komme gjennom koronatiden og satse på ny og miljøvennlig verdiskapning etter oljeeventyret, trenger vi et friskere system for høyere utdanning, sier Langford.

— Jeg vil ha flere nuller bak tallet. Milliarder, ikke millioner, sier han.