Debatt
Revisjonistisk historieforteljing i tyskarvits-saka
Studenten reviderer, i eit intervju med Khrono, si eiga historie for å passe betre med førestillinga om ein stakkars student som blir mobba av ein slem professor, meiner Steinar Vagstad.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den framleis anonyme tyske studenten i tyskarvits-saka framstår i utgangspunktet på ein langt meir sympatisk måte i gårsdagens Khrono-intervju enn i tidlegare oppslag, og professor Svein Larsen kjem tilsvarande dårleg ut.
Det er vanskeleg for alle oss som ikkje var til stades å vite eksakt kva som skjedde på førelesinga. Heldigvis har vi skriftlege kjelder å støtte oss til: Studentens eige varsel om episoden.
Når ein samanliknar intervju og varsel ser ein at studenten reviderer si eiga historie for å passe betre med førestillinga om ein stakkars student som blir mobba av ein slem professor.
I intervjuet hevdar for eksempel studenten at Larsen spurde «Føler du deg som en typisk tysk turist?», og er sitert på at «Først tenkte jeg at det var rart å spørre meg om det, fordi jeg var jo ingen turist.»
I sjølve varselet, kan ein lese at «… he first asked me whether I was German after I responded to one of his questions to then confirm previously collected data on a German sample by asking me whether I felt like a typical tourist on vacations.» (Mi utheving.)
Ingenting om at studenten reagerte på spørsmålet sidan vedkommande ikkje var turist, sjølvsagt. Professor Larsen har bekrefta spørsmålsstillinga slik den står i varslet, og har også gitt oss den norske formuleringa som blei brukt — «om studenten følte seg som en typisk turist når hen er på feriereiser». Det ville vere meiningslaust å stille spørsmålet slik studenten no påstår at det blei stilt, og det får Larsen til å framstå i eit dårleg lys.
Vidare står det å lese at «Studenten forklarer at noen lo, men at hen selv og flere andre ikke syntes det var noe morsomt, gitt konteksten».
I sjølve varslet står følgjande: «As the whole class was laughing, I felt excluded and not very welcome.» (Mi utheving.)
... her går ein ikkje av vegen for å skrive om historia viss ein trur det får ein sjølv til å framstå i eit betre lys.
Steinar Vagstad
Det spelar for så vidt lita rolle akkurat kor mange som lo og er derfor ei mindre alvorleg forvrenging av historia enn det første eksempelet, men det viser at her går ein ikkje av vegen for å skrive om historia viss ein trur det får ein sjølv til å framstå i eit betre lys.
Eit tredje eksempel er at «… after I responded to one of his questions…» har blitt til det litt meir pompøse «… da vi like før hadde en faglig diskusjon der jeg ikke helt var enig med ham».
Ellers inneheld intervjuet bombastiske utsegn om Svein Larsens intensjonar. Dette er interessant å lese – ikkje fordi det fortel oss noko om Larsens intensjonar, men fordi det gjev oss innblikk i kva som rører seg i hovudet på studenten.
Eg kan altså forstå studentens ønskje om å skrive om si eiga forteljing, men det er ikkje greit i forhold til våre akademiske ideal om å opptre sannferdig og etterretteleg, og det er spesielt ugreit når det går ut over andre menneske, i dette tilfellet Svein Larsen.
