Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU. Ås.
Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU. Ås.

fordmidling

«Min misjon å åpne folks øyne for insektenes betydning»

Gjennom gode historier, entusiasme og humor er Anne Sverdrup-Thygesons ambisjon intet mindre enn å snu en hel verdens holdning og oppførsel overfor insekter.

Publisert Oppdatert

Ås (Khrono): Vi er ute i løvskogen ved Årungen rostadion i Ås kommune. Tanken var å få professor Anne Sverdrup-Thygeson ut i noe som kan kalles hennes rette miljø.

Kanskje snubler vi over et insekt også. Og det hadde passet bra, vi har nemlig avtale med insektenes dronning. Bøkene hennes er å lese på 23 ulike språk og hun har hatt en formidabel suksess som sakprosaforfatter.

Fakta

Anne Sverdrup-Thygeson

Anne Sverdrup-Thygeson
  • Professor i bevaringsbiologi ved NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA.
  • Opptatt av det anonyme artsmangfoldet, som insekter og sopp – arter vi sjelden ser og ikke tenker over, men som likevel er avgjørende viktig for prosesser i naturen og dermed for oss mennesker.
  • Forsker og underviser i naturforvaltning, insektøkologi og skogens biomangfold.

Bøker

  • Boka «Insektenes planet» ble utgitt i 2018. Den er oversatt til 22 språk og gitt ut i mer enn 25 land, blant dem Storbritannia, USA, Kina, Russland, Korea, Japan og Brasil. Boka lå på Sunday Times’ bestselgerliste og ble listet blant årets ti beste bøker om vitenskap av museumsinstitusjonen The Smithsonian i USA.
  • Barneboka «Insektenes hemmeligheter» kom i 2019 og har oppnådd svært høye opplagstall til å være en barnebok. Den er også utgitt i Sverige, Korea, Kina og Canada.
  • Bildeboka «Dovendyret og sommerfuglen» kom i februar 2020.
  • Den nye boka «På naturens skuldre» kom i slutten av august i år, og tre opplag er allerede utsolgt. Et fjerde opplag er under trykking i skrivende stund. Boka ble solgt til Storbritannia allerede før den var ferdig skrevet og nylig ble også de svenske rettighetene solgt.

Priser

Blogg

«Vinneren av Forskningsrådets formidlingspris 2020 er en eksepsjonell formidler som har begeistret og opplyst folk flest med sin kunnskap om biologi, insekter og naturens betydning i årevis», skriver juryen innledningsvis i sin begrunnelse for at nettopp Anne Sverdrup-Thygeson skulle bli årets formidler kåret av Forskningsrådet.

«For hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter. Insektene er overalt - i skogen og i enga, i bekken og i parken. De lever i seks tusen meters høyde, i de dypeste grotter, i døpefonter, inne i datamaskiner og i hvalrossens nesebor.»

Dette har Ås-forsker lært ikke bare oss nordmenn, men også en et stort internasjonalt publikum som har tilgang til hennes bok «Insektenes planet».

Starter med nysgjerrighet

— Hvorfor og hvordan blir man forsker, når starter det?

— Det starter kanskje med at man er nysgjerrig og glad i å lære om nye ting og at man liker å undre seg. Jeg var en sånn som spurte veldig mye da jeg var liten, starter Sverdrup-Thygeson.

Men hun forteller at veien dit hun er i dag slett ikke har gått beint fram. Hun startet opp med grunnfag i historie. Deretter gikk veien videre til ett år med journalistikkstudier i USA. Da hun kom hjemme hadde hun et halvt års ventetid før hun kunne fortsette på mediekunnskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Og ventetid må brukes, så hun prøvde seg først på matematikk, men gikk raskt over på biologi. Og slik ble det.

— Vi var ekstremt mye ute i naturen da jeg var liten. Jeg trodde alle hadde det sånn, men jeg tror kanskje vi var hakket mer ute på tur enn andre familier. Jeg hadde også en fantastisk bestefar som hadde tålmodighet og svarte på mange av mine spørsmål, forklarer Sverdrup-Thygeson.

Fra studier ved Institutt for biologi ved UiO hentet hun et par fag som privatist ved NMBU.

— Jeg ville ha litt mer sånn hands-on-kurs. Og lite ante jeg om jeg 25 år senere skulle ha ansvaret for de samme kursene, forteller professoren.

— Litt tilfeldigheter

Når Sverdrup-Thygeson forteller om veien fram til en nærmest stjernestatus som formidler, forfatter og professor, legger hun vekt på at veien både er brolagt med bevisste valg, men også med en rekke tilfeldigheter.

— Etter at jeg var ferdig med hovedfag jobbet jeg i skogbruket, for Norskog. Egentlig så jeg vel for meg en karriere som en miljøkonsulent i en kommune, forteller hun.

Det var da hun jobbet i Norskog hun tok doktorgraden sin, «Forest management and conservation: Woodland key habitats, indicator species and tree retention», som hun disputerte med ved Universitetet i Oslo.

Derfra gikk veien via Norsk institutt for naturforskning (Nina), der hun fortsetter har en tilknytning, før det dukket opp en jobb som et passende professorat på NMBU, som hun søkte og fikk.

Hun kunne altså blitt historiker, journalist eller miljøforvalter, men endte opp som professor i insekter og en av deres største forsvarere og beskyttere, også sett med internasjonale øyne.

Gode råd til unge forskere i startfasen

Professor Anne Sverdrup-Thygeson legger vekt på at det ikke er noen quick fix for å bli en god formidler, men noen gode råd har hun likevel.

— For det første: Hiv deg ut i det, og for det andre: allier deg gjerne med noen andre. Det siste er viktig. Man står alltid sterkere når man er flere, og det er mye god drahjelp i samarbeid.

Sverdrup-Thygeson forteller at for hennes egen del startet det med en blogg i desember 2014.

— Det vil si det startet egentlig med et kommunikasjonskurs som igjen gjorde at vi turte å dra i gang bloggprosjektet.

Sverdrup-Thygeson forteller at i bloggprosjektet har det vært viktig at deltakerne har samarbeidet, lest hverandres tekster og turt å gi ærlige tilbakemeldinger.

— Fungerer historien, kunne man sagt det enklere, brukt bedre uttrykk som flere forstår. Så ja. La andre lese tekstene dine og be om tilbakemeldinger. Samarbeid gjerne med journalister og kommunikasjonsfolk du har rundt deg. Jeg har lært masse av slike fagfolk opp gjennom årene.

Professoren forteller også at de har jobbet litt skrivestueaktig med masterstudentene, nettopp ved at de har måttet lese hverandres tekster og lære og gi innspill og tilbakemeldinger til hverandre, og sånn sett initiere teamarbeid også i en slik akademisk fase.

— Så er vi jo med som veiledere og bidrar i tillegg til studentenes egne tilbakemeldinger hvis vi føler behov for å legge noe til, forteller hun.

Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU. Ås.
Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU. Ås.

Tror på læring gjennom egne spørsmål

Vi tusler i et halvåpent beiteområde for storfe avslører de gamle kurukene på bakken. Beiteområdet er omkranset av noen gamle halvdøde asker, eik og ellers variert løvskog.

— Hvordan kom insektene inn i livet ditt?

— Altså jeg må tilbake til dette at vi var ekstremt mye ute da jeg var barn. Jeg var ikke spesielt opptatt av insekter den gangen. Jeg var vel mer spesielt opptatt av og nysgjerrig på alt. Og så var det han bestefaren min som var en snill man og klok mann som lærte meg masse om planter, fuglesang og naturen generelt.

Ambisjonen til Sverdrup-Thygeson er å få alle til like insekter litt mer, eller hate dem litt mindre.

— Hva gjør en kakerlakk for eksempel, i naturen? Jo det spiser råtne blader og lager fruktbar jord av dem. Slik at nytt liv kan spire. Når du får vite det blir du kanskje litt mer glad i kakerlakkene som lever utendørs, og dem er det mange av. På verdensbasis finnes det faktisk nesten like mange arter av kakerlakker som av pattedyr. Også i Norge har vi en viltlevende art; markkakerlakk.

Sverdrup-Thygeson forteller at hun har større tro på positive drypp enn strenge pekefingre.

— Å skape panikk og komme med pekefinger virker ikke så veldig godt på meg i hvert fall, og da er det sikkert mange flere som har det sånn.

Hun forteller at kanskje særlig i den første boka insektenes planet var hun forsiktig med å dytte konklusjoner på leserne.

— Jeg tenker at man behøver ikke servere alle svar. For da kommer spørsmålene i etterkant. Hvordan går det med dem? Og da kan jeg fortelle at det ikke går så bra med mange. Jeg tror det er litt sånn at du lærer bedre og har et større eierskap til den kunnskapen du erverver deg gjennom egne spørsmål, legger professoren til.

En dråpe i havet

Sverdrup-Thygeson er helt tydelig på at hennes ambisjon er å åpne vanlige menneskers øyne for insekter og småkryps helt sentrale betydning for alt liv på jorda.

«Mens vi mennesker har blitt dobbelt så mange de siste 40 årene, viser studier at antallet insektindivider har blitt halvert på samme tid. Uten insektene vil mennesker og dyr dø. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt», heter det en beskrivelse av boka Insektenes planet.

— Min misjon å åpne folks øyne for insektene og artsmangfoldets betydning. Og i dette arbeidet bruker jeg humor og paralleller til menneskeliv, gjerne referanser til populærkultur og spille på dette for å få folk til å innse at dette er faktisk ganske gøy, sier hun.

— Og for å nå fram må entusiasmen og at det jeg syns det er gøy virke ekte. Og det er det jo. Jeg synes jo dette er fryktelig gøy og veldig viktig. Og så syns jeg det er morsomt å beskrive insektenes verden på en annerledes måte. Noen ganger er det utrolig enkle grep som skal til, det å kalle insektene for vaktmester gir jo en annerledes forståelse for hva de driver med.

Professoren fortsetter. Nesten ustoppelig:

— Hvis mange nok vanlige mennesker begynne å tenke på dette her får, og det kan få en effekt i livene deres liv så blir det en slags en bølge vi bygger opp, som da brer seg videre og videre utover. Det kan påvirke hvordan du lever ditt, hvilke partier du stemmer på eller hvilke krav du stiller til politikerne dine. Og det er jo ofte de siste som tar de viktigste beslutningene, sier hun og legger til:

— Noen vil kanskje kalle dette bidraget en dråpe i havet. På den andre siden: Havet består jo ikke av noe annet enn en samling dråper. Ja, det er mange av dem, men det er bare det det er. Dråper.

Neste bok?

Så langt har det blitt en rekke bøker som er oversatt til en rekke språk. Fast spalte i Klassekampen og en rekke blogginnlegg som blir godt lest og spredt og en haug av foredrag og intervjuer i ulike medier. Sist rett i etterkant av hun mottok Fordmidlingsprisen, men opptreden på NRK-programmet Torp.

— Når kommer den neste boka?

— Å ikke spør om det. Jeg prøver å ikke å tenke så mye på det akkurat nå, for da blir jeg helt oppslukt. Jeg vil også ha tid både til forskningen min, prosjektene jeg har ansvaret for, blant annet alle hule eiker i Norge, og ikke minst studentene våre.

Ås-forskeren forteller at det er veldig inspirerende å få respons fra hele verden etter at insektenes planet eksiterer på 23 ulike språk.

— Jeg har fått brev fra en 12-åring i Korea som forteller at han har lest boka og at han skal bli blogg å komme til NMBU i Ås for å studere. «Please wait for me», skriver han.

Hun trekker fram dukketeaterkunstneren i Portugal som har satt opp forestilling på bakgrunn av boka, og takkebrevet fra David Attenborough da hun sendte ham boka.

— En sånn respons kan man stort sett bare drømme om når man «bare» forsker. Så ja. Det blir nok flere bøker.

Powered by Labrador CMS