likestilling
OsloMet-rektor Rice vil la kvinner komme tilbake på jobb før menn
Rektor Curt Rice er redd for konsekvensene for kvinners karriere dersom de må ha hjemmekontor for lenge.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Forskjellene hjemme er reelle, det vet vi. Jeg mener at en kvinne må kunne si at «vet du hva, jeg er gift med en som har gode intensjoner, men likevel sitter jeg igjen med mye mer ansvar hjemme. Det har stor innvirkning på evnen min til å jobbe hjemmefra». Da er dette et argument som er legitimt å vurdere.
Det sier Curt Rice, rektor ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Rice mener at når universitetet nå gradvis kan åpne igjen, er det legitimt å vurdere om kvinner kan bli prioritert. Dette skrev han om på Facebook tirsdag.
— Det var forutsigbart fra starten, og nå begynner empirien å tikke inn: Det å jobbe hjemmefra har ulike konsekvenser for menn og kvinner. Om bare en litt modifisert versjon av vår nåværende situasjon fortsetter de neste 1-2 årene, vil det få en karrieremessig påvirkning på forskere som er tidlig i karrieren sin. Men mer så for kvinner enn for menn, skriver han.
Redd for langvarig effekt
Til Khrono sier Rice at OsloMet har praktisert vedtaket om stengt campus strengt. Men når regjeringen nå har sagt at man gradvis kan åpne opp, må det gjøres en vurdering av hvem som skal få komme tilbake og ikke. Da mener Rice en leder må kunne vurdere om en kvinne kan bli prioritert fremfor en mann, dersom hun har en hjemmesituasjon som gjør det vanskelig for henne å få gjort arbeidet sitt.
— Min uro er at dersom man skal ha hjemmekontor lenge, vil man kunne se en langvarig effekt - særlig for forskere som er tidlig i karrieren. Jeg tenker på småbarnsforeldre, og jeg tenker på kvinner, som arbeider mer hjemme enn menn, sier Rice, som også leder Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).
Negligible number of submissions to the journal from women in the last month. Never seen anything like it.
— Elizabeth Hannon (@El_Dritch) April 18, 2020
På Facebook viser Rice til en artikkel fra Inside Higher Ed, der det står at data fra tidsskriftenes tidlige innsendinger viser at kvinner har mye lavere forskningsproduktivitet nå under koronakrisen.
Redaktører i flere tidsskrifter skal ha meldt om manglende innsendinger fra kvinner. Redaktøren i British Journal of Philosophy of Science, har blant annet skrevet på Twitter at hun har mottatt et ubetydelig antall innleveringer fra kvinner denne måneden. «Never seen anything like it,» skriver hun.a
Har tenkt på stipendiater
— Kan alle kvinner be om å komme tilbake, eller gjelder det bare kvinner i forskerstillinger?
— Jeg har først og fremst tenkt på dette i forbindelse med stipendiater, vi er opptatt av å legge til rette for dem. Men når du nå stiller spørsmålet: Dersom jeg som leder har samme forventninger til kvinner og menn, kan det kreve det at jeg behandler dem ulikt. Dersom jeg sier at jeg har lavere forventninger til en kvinne, fordi jeg vet at hun har mye ansvar hjemme, kan det ha en skadelig effekt for hennes karriere, sier Rice.
Det er et kjent fenomen at kvinner møter på større utfordringer i forskningssystemet enn menn. Professor emerita ved Universitetet i Oslos Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen sa nylig til Khrono i forbindelse med en annen sak april at det er et kjent fenomen at kvinners publiseringsrate faller når de får barn.
— Dette er sannsynligvis et uttrykk for at de tar mest ansvar på hjemmefronten. De setter karriere på vent i større grad enn menn, sa hun.
Velferd.no siterer NTB på at halvparten av norske kvinner mener at det er de som tar mest ansvar for barna. Åtte prosent av mennene svarer det samme.
Tror det blir hjemmekontor lenge
Rice sier at han regner med å få kjeft for forslaget.
— Man kan se på det som en stakkarsliggjøring av kvinner?
— Noen kan sikkert det. Men samtidig opplever jeg ofte at det er de om er tidlig i karrieren som er minst mottakelige for likestillingstiltak, sier Rice, og legger til:
— Det er ingen som må tilbake på kontoret, den som kan skal jobbe hjemme. Jeg regner med at vi nok må ha delvis hjemmekontor ut dette kalenderåret. Men når dekanene skal vurdere søknader om å komme tilbake til kontoret, mener jeg det er viktig at man har en bevissthet rundt at kvinner gjør mer ulønnet arbeid hjemme enn menn.
- Les også: Minda Holm: Om å være kvinne i akademia - og om reaksjonene når jeg skriver om det
- Les også: Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn
Oppdatert 6.5.20 med flere lenker
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024