Debatt ● hilde larsen damsgaard

Debatt(u)kultur

— Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

— Den debattkulturen eller ukulturen vi har vært vitne til, kan bidra til at viktige stemmer forsvinner fra det offentlige ordskiftet. Det gjør oss fattigere både som utdanningsinstitusjoner og samfunn, skriver Hilde Larsen Damsgaard om debatten om offentlig intellektuelle og utenlandske forskere.
Hilde Larsen Damsgaard
Dosent Hilde Larsen Damsgaard
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste ukene har Straumes innlegg om behovet for intellektuelle som går mot strømmen - og prioriterer arbeid med å sette dagsorden i samfunnet - og Hellestveits innspill om utenlandske forskere, fått mange til å ta pennen fatt.

Jeg har fulgt debatten med stor interesse. Både fordi den er tematisk og faglig relevant og interessant, men også fordi en del av de reaksjonene som har kommet i kjølvannet av oppslagene i Khrono, bekrefter budskapet om at det ikke lønner seg, ja, kanskje til og med straffer seg, å stikke hodet frem i det offentlige rom.

Følgelig reiser den pågående debatten også en diskusjon om ytringsfrihet og ytringsansvar og om universitetene som arnested for kritisk tenkning, debatt og formidling.

Jeg ønsker både Straumes og Hellestveits innlegg velkommen. Uavhengig av om jeg er enig med dem eller ikke. Nå er det nå slik at jeg deler tankene om at akademikere må tørre å gå mot strømmen og være aktive samfunnsdebattanter. Jeg ser det som en viktig del av jobben i høyere utdanning å drive med formidling utenfor utdanningskonteksten.

Meg bekjent er samfunnsoppdraget vårt tredelt: Det handler om undervisning, forskning og formidling. Men erfaringer fra mange år i akademia tilsier at forskningen har forrang. Det er forskning det er smartest å satse på i et new public managementstyrt tellekantregime med de lønnsomhetsbetraktningene og den regnskapsplikten det fører med seg. Det er et systemproblem som bør diskuteres.

Nyeste artikler

Mest lest

Det samme gjelder det strukturelle problemet som handler om norsk som fag- og forskningsspråk. Men selv om jeg ikke hadde ment dette, selv om jeg hadde vært helt uenig med Straume og Hellestveit, ville jeg likevel ønsket innleggene deres velkommen. Rett og slett fordi vi også må diskutere saker som kan oppfattes som kontroversielle. Det kan ses i sammenheng med at det er en grunnleggende idé i høyere utdanning å fremme kritisk tenkning og demokratisk medborgerskap.

Vi er etter min oppfatning på ville veier hvis det advares mot debattdeltakelse og formidling innenfor en sammensatt universitetsvirksomhet med et bredt mandat og samfunnsoppdrag. Slik jeg ser det, er det forunderlig lite debatt blant akademikere. Vi bør derfor snarere oppmuntre til mer debatt og applaudere meningsbrytning enn å advare mot den.

Det var derfor på sin plass at Rice unnskyldte seg overfor Hellestveit og Khrono etter det som kan oppfattes som et forsøk på begrensning av ytringsfriheten. Men det fjerner ikke det faktum at han som rektor faktisk har uttalt seg i retning av at meninger bør siles, og at noe han er uenig i, ikke burde gis spalteplass. Det er noe grunnleggende problematisk med en slik tankegang i akademia.

Å være uenig med Hellestveit er selvfølgelig helt greit. Å mene at budskapet burde nyanseres og komme med motargumenter er selvfølgelig også helt i orden. Men det er ikke i orden å frata henne retten til å ytre seg eller å frata Khrono retten til å initiere debatt. Uansett hva man selv måtte mene om det som debatteres.

Vi er også på ville veier hvis man må regne med ufine personangrep eller dystre fremtidsspådommer fordi man mener noe andre er uenig i. Retten til å hevde sin mening og bli ordentlig behandlet når man gjør det, burde i høyeste grad ivaretas innenfor et system med danning som et bærende element. Men det ser ikke alltid ut til å være sånn. Særlig ikke hvis det man spiller inn, utfordrer etablerte «sannheter», makt og posisjoner.

De siste dagenes innspill gir derfor grunn til bekymring. Vi ser en tendens til å gå etter kvinnen og ikke ballen. Innspillene bekrefter at det koster mye å stikke hodet frem. Deler av denne debatten er slett ikke til å være stolt av.

Den debattkulturen eller ukulturen vi har vært vitne til, kan bidra til at viktige stemmer forsvinner fra det offentlige ordskiftet. Det gjør oss fattigere både som utdanningsinstitusjoner og samfunn. Mye tyder derfor på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

cecilie hellestveit internasjonalisering utenlandske forskere intellektuelle akademikere ingerid straume hilde larsen damsgaard debattklima debatt curt rice meninger offentlighet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS