Jeg beklager, Cecilie Hellestveit

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om internasjonale forskere i den norske universitetssektoren kunne ha blitt god og konstruktiv. Den havnet i feil spor forleden dag da jeg uttalte meg om medias rolle på en måte som jeg ikke kan stå for.

Cecilie Hellestveits kommentarer i Khrono engasjerte og provoserte meg. Hun er blant annet sitert på at «de utenlandske forskerne … er ikke her for å investere i det [norske samfunnet]». Jeg oppfatter det som for kategorisk og for enkelt.

les også

«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet

Samtidig som jeg mener debatten er viktig, så mener jeg at vi i vår sektor, når vi uttaler oss som forskere, bør vise vei i samfunnsdebatten med å ha faglig belegg for våre konklusjoner. Ikke nødvendigvis hver gang vi åpner munnen, men i hvert fall på områder hvor lettvintheter kan ha store, negative konsekvenser.

Jeg oppfatter Hellestveits uttalelser som anekdotiske, og ønsket sterkere belegg for påstandene hun bringer inn i debatten.

Men i intervjuet med journalisten i Khrono tillot jeg meg også å stille spørsmål ved Khronos rolle i dette. Min lettvinthet var at jeg antydet at Hellestveit ikke nødvendigvis burde komme til orde med slike utspill. Det sa jeg i et frustrert øyeblikk, og det er ikke holdninger som jeg kan stå for. Det er ikke noe jeg mener.

Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan. Det var uklokt sagt av meg, og jeg beklager det.

les også

— Ren hersketeknikk. Rice refses av rektorkolleger

Jeg tror Hellestveit og jeg er uenige om utenlandske forskeres rolle og posisjon ved norske universiteter. Utenlandske forskere er viktige fordi de tar med seg nye perspektiver inn i det norske samfunnet og inn i den norske debatten. De bringer med seg nye ideer og utfordrer vedtatte sannheter. Det vil jeg gjerne diskutere – i en debatt på riktig spor. Og jeg respekterer og støtter medias uavhengige rolle i å formidle debatter på den måten de vurderer som riktigst og viktigst.

Jeg ser frem til å møte deg i debatt, Cecilie Hellestveit. Inntil da håper du ser at jeg har investert såpass mye i den norske kulturen at jeg vet når jeg skal legge meg flat.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten