Debatt ● rune todnem by og christian jørgensen Ytringsklimaet må ønske internasjonale stemmer velkommen
Internasjonalisering Rekrutterte nesten alle HF-professorane frå utlandet 85 prosent — det er andelen rekrutterte frå utlandet til Universitetet i Bergens største fakultet, Det humanistiske fakultet (HF), i perioden 2017 til 2020.
52 søkarar til stipendiatstilling – ingen er norske Ikkje noko problem, meiner professor ved NTNU, Christian Klöckner.
Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.
Ber Norge velge ny strategi for internasjonalisering:— Dette er vinn-vinn Norge bør betale nordmenn som reiser til utlandet for å ta doktorgrad, mener Oxford-stipendiat og postdoktor.
På dette senteret har langt de fleste bakgrunn fra utlandet Hver fjerde ansatt ved universiteter og høgskoler har utenlandsk bakgrunn. Det er høyere enn i arbeidslivet ellers.
Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell — Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.
Debatt(u)kultur — Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.
Det som driver oss fra hverandre Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.
Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.
Det er ingen grunn til å bli fornærmet Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.
Bør ikke stille spørsmål ved internasjonalisering, mener jussprofessor Andenæs Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.
Synsing om utenlandske forskere Vi undres over Hellestveits generaliseringer og hvordan hun tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.
Internasjonalt innhogg Cecilie Helletveits betimelige problematiseringer rundt internasjonalisering, er for viktig til å ende som en mini-sensasjon i rikspressen om rektoren Curt Rice som først krevde og så beklaget scenenekt, mener Jørgen Lund.
Internasjonaliseringen har ikke gått for langt Frontene er steilere enn nødvendig, mener rektor og prorektor ved UiO om debatten om andelen av utenlandske forskere i akademia.
Svenske universitet fryktar forskarflukt Ny utlendingslov i Sverige møter motstand. Universiteta fryktar stengte dører for store grupper av utanlandske forskarar.
— Ren hersketeknikk. Rice refses av rektorkolleger Forsker Cecilie Hellestveit sprer fordommer og bør beklage, mener NMBU-rektor Curt Rice. — Nettopp slike ting som gjør at folk vegrer seg for å gå inn i samfunnsdebatten, svarer rektorkollega.
«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet Rektor Curt Rice mener pressen bør vurdere å ikke sitere forsker Cecilie Hellestveit. — Rice har kurs mot et dystopisk samfunn, svarer hun.
Provosert og fornærmet av påstander om utenlandske forskere «Elfenbensnasjonalisme», «elitistisk», «farlig». Utenlandske forskere reagerer på Cecilie Hellestveits kommentarer om utenlandske forskere i debatten om de intellektuelle.
Utlendinger publiserer mest og topper søkerstatistikken Publisering. Flertallet av de kvalifiserte søkerne til professorater kommer fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. To av tre på publiseringstoppen er også innvandrere.
En fjerdedel av forskerne i Norge er utlendinger Internasjonalt. Nesten halvparten av forskerne innen matematikk og naturvitenskap er utlendinger, mens i humaniora er andelen 22 prosent. I vitenskapsakademiet debatteres det om Norge tåler så mange utenlandske forskere.
Bekymret for ubalanse mellom inn- og utreisende forskere Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, vil ha mer internasjonalisering, men ønsker seg bedre balanse mellom inn- og utreisende forskere.
Nyeste artikler
Tidligere studentleder tilstår underslag av 1,1 millioner kroner
Har du meldt deg inn i NTL enda?
Historisk løft for høyere yrkesfaglig utdanning
— Jeg liker å se på meg selv som Norges største Nav-nerd
Mener det må følge penger med ny aldersgrense
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA