Emne: internasjonalisering

Senterpartiets isolasjonisme gjør oss fattigere

Nye perspektiver på psykisk helse gjennom inter­nasjonalisering i utdanning

Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Norge skal gjennom Nansen-programmet støtte Ukraina med minst 135 milliarder kroner fram til 2030. Utdanning og forskning er viet liten oppmerksomhet, men vil være avgjørende for Ukrainas videre utvikling.

UiS is not dysfunctional — the Norwegian government's portrayal of universities is

Why does the Norwegian government insist on treating academic organizations using the same principles as Vinmonopolet?

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

Det finnes mange muligheter for utveksling, og det er gode grunner til at flere skal studere i utlandet — både i Europa og utenfor. Men det er rom for at enda flere tar steget ut.

Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia

Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.

Engelsk til besvær?

Ja, det finnes tildels store utfordringer når pensum, undervisning, publisering, formidling, konferanser og samarbeid alt skjer på engelsk. Inter­nasjonal­iseringen har imidlertid kommet for å bli og kan ikke reverseres.

En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet

En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.

Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes

Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.

Norsk høyere utdanning må være gratis for alle

På tross av gratisprinsippet valgte regjeringen å bryte med sin egen politikk og innførte skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Hva blir det neste?

Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge

I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.

Internasjonal på- og avstigning

Det koster ikke mye økonomisk å arrangere et godt på- og avstigningsprogram. Det koster derimot en god del egeninnsats og vilje, men jeg vil påstå at man ikke har råd til å la være og at man får mye igjen for arbeidet.

The Unseen Impacts of Tuition Fees and the Erosion of Diversity

The implementation of current government initiatives threatens to disrupt and, quite simply, bring an end to an invaluable ‘pipeline’ of talented and productive individuals in Norway.

Om verdien av internasjonalisering og student­utveksling

Vår egen kandidatundersøkelse viser at studenter som har vært på utveksling har svært ulik oppfatning av verdien utenlandsoppholdet har for videre arbeid og karriere, sammenlignet med Nifus arbeidsgiverundersøkelse.

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav

Her er fire forskningsbaserte forslag.

How to facilitate Norwegian language learning for international staff in academia?

It is possible to facilitate Norwegian language learning without resorting to mandating Norwegian language requirements. Here are four research-based proposals.

Funksjons­hemmede studenter utestenges fra utveksling

I disse dager planlegger mange studenter å dra på utveksling. Det er en opplevelse for livet. Men om du har et assistansebehov, får du altfor ofte ikke lov til å dra.

ANSA: På tide å se utenlands­studentene!­

ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.

Akademia kan bidra i regjeringens nye Afrika-strategi

Et bredt partnerskap med afrikanske land må inkludere en tung satsing på humaniora og samfunnsfag. Det kan bidra til å utvikle demokrati og styrke lokalt forankret kunnskap i møte med internasjonale interesser.

Velkommen til det internasjonale utdannings­markedet, Norge!

Når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart.

Utenlandsstipend: Forskningsrådet endrer ordlyden i utlysning

Khrono-saken om Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt viser at innretningen på kravet til stipend for utenlandsopphold ikke treffer etter intensjonen. Forskningsrådet endrer derfor nå ordlyden i utlysningen.

Ble vårt «lille land» nå litt mindre?

Innføring av studieavgift for ikke-europeiske studenter har ført til et fattigere grunnlag for å forstå verden rundt oss. Innser regjeringen konsekvensene av dette?

Den lokale veien til internasjonalisering

Vi kan ikke vente på en gjeninnføring av den gamle kvoteordningen — nasjonale stipendordninger er et vått plaster på såret. Vi må gå til verks lokalt, skriver to studentpolitikere, og her er fem punkter om hvorfor det er en god idé.

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering

Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.

Hva mener vi med digital undervisning?

Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.

Handlingsplanen for norsk fagspråk maler med for bred pensel

Å innføre obligatorisk norskopplæring for internasjonale stipendiater er et feilgrep, mener rektor ved Universitetet i Bergen.

Akademisk apartheid, nei takk!

Myndigheitene legg opp til ein uhaldbar apartheid-situasjon i høgare utdanning når dei innfører studiepengar for internasjonale studentar utanfor Europa, skriv professor.

Norskopplæring er en investering i akademia og samfunn

Regjeringens forslag om minst 15 studiepoeng i norsk for utenlandske stipendiater er en god idé, mener utenlandsk forsker som selv begynte å lære norsk som stipendiat i Norge.

The Democratic Problem at NHH

«International PhDs and post-docs make a valuable contribution to NHH’s social and research environment; they participate in events, conduct research, teach lectures, and publish at high levels. But these groups are ineligible for representation in NHH’s highest decision-making body, its board.»

Skinndemokrati på NHH

Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.

Strenge språkkrav vil svekke UiO

De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.

Studieavgift er korttenkt kunnskapspolitikk

Regjeringen fraviker gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Med det fjerner de samtidig ett av våre fremste konkurransefortrinn, hindrer internasjonalisering og skaper mer byråkrati, skriver 7 medlemmer fra Akademiet for yngre forskere.

Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre

Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norsk­kunnskaper hos ikke-norske ansatte.

— Why did you, of all people, sound the alarm on the internalisation of academia?

Cecilie Hellestveit met some of her strongest critics in this panel debate, recorded in Stavanger February 23.

Ytringsklimaet må ønske inter­nasjonale stemmer velkommen

— En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.

En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne

Etter høstens debatt har det satt seg et inntrykk av at jeg kritiserer internasjonale forskere. Det er ikke tilfellet. La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor.

Internasjonal­isering er ikke kun et udelt gode

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskaps­nasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Sammen er vi bedre - mye bedre

Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.

Viktigheten av gode norskkunnskaper i akademia

Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll, som heller vil diskutere hvor viktig språkkunnskap er som forsker i Norge.

Det handler om forandringen

Når 80 prosent av søkerne på faste stillinger ved norske universiteter er utenlandske, er det klart at en må sette noen intelligente grenser av gode, samfunnsmessige grunner, mener Jostein Gripsrud.

UiO hegner om det norske fagspråket

Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.

Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt

I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Trainee-program på den globale arenaen

Dagens norske studenter må konkurrere med indiske og kinesiske studenter i India og Kina, skriver forfatter Rina Sunder.

Internasjonalisering, mangfold og nordmenn i norsk akademia

«I noen fagmiljø har det blitt betydelig færre norske vitenskapelige ansatte og dette er noe vi bør og skal jobbe med. Denne innsatsen skal ikke gå på bekostning av våre internasjonale kolleger»

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Internasjonal­iseringen røpes av sin tunge

Ved den akademiske majoritetens overgang til engelsk som språk­standard, undergraves en ambisiøs skriftkultur på morsmål, ifølge førstelektor Jørgen Lund.

Debatt(u)kultur

— Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

I gammal tid var felles­språket latin, nett no er det engelsk

— Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land.

Det som driver oss fra hverandre

Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.

English with a bee taste

— Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?

Det er ingen grunn til å bli fornærmet

Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.