Emne: internasjonalisering

Gjeninnfør gratisprinsippet — fjern skolepenger for internasjonale studenter

Slutten på Fulbright i en ny verdensorden?

Vi trenger en nasjonal tverr­sektoriell strategi for å tiltrekke oss internasjonale talenter

Om rett og plikt til norskopplæring i akademia

Institusjoner som legger godt til rette for utveksling, blir straffet økonomisk

Om å stå støtt i en krevende tid

Geopolitisk spenning påvirker også forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

En utenlands­student i Kunnskaps­departementet

Vi bør styrke kunnskaps­samarbeidet med Kina

Kina leder an i forskningen på flere teknologifelt som er avgjørende for fremtiden. Til tross for en krevende geopolitisk situasjon har Norge alt å vinne på å styrke kunnskapssamarbeidet med Kina.

Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.

Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre.

Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Det er behov for å komme med nyansering av påstandene Khrono siterer meg på 29. november. Krav om norskopplæring uten nødvendige ordninger, virker mot sin hensikt.

Senterpartiets isolasjonisme gjør oss fattigere

Senterpartiet innfører skolepenger for internasjonale studenter, svekker IB-linjen og kutter i stipend til studenter i utlandet. Det er ikke bare usolidarisk, men gjør også samfunnet vårt fattigere.

UiS is not dysfunctional — the Norwegian government's portrayal of universities is

Why does the Norwegian government insist on treating academic organizations using the same principles as Vinmonopolet?

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

Det finnes mange muligheter for utveksling, og det er gode grunner til at flere skal studere i utlandet — både i Europa og utenfor. Men det er rom for at enda flere tar steget ut.

Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia

Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.

Engelsk til besvær?

Ja, det finnes tildels store utfordringer når pensum, undervisning, publisering, formidling, konferanser og samarbeid alt skjer på engelsk. Inter­nasjonal­iseringen har imidlertid kommet for å bli og kan ikke reverseres.

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.

The struggle of learning a new language is real

Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.

En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet

En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.

Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes

Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.

Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører?

I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?

Norsk høyere utdanning må være gratis for alle

På tross av gratisprinsippet valgte regjeringen å bryte med sin egen politikk og innførte skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Hva blir det neste?

Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge

I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.

Utdanning gir mennesker håp og kraft

Rektor Svein Stølen møtte flyktninger og fordrevne i Uganda: — Utdanning er avgjørende om vi virkelig tror at vi kan møte det globale samfunnets store utfordringer. Norge bør styrke internasjonalt samarbeid, ikke svekke det.

The Unseen Impacts of Tuition Fees and the Erosion of Diversity

The implementation of current government initiatives threatens to disrupt and, quite simply, bring an end to an invaluable ‘pipeline’ of talented and productive individuals in Norway.

Om verdien av internasjonalisering og student­utveksling

Vår egen kandidatundersøkelse viser at studenter som har vært på utveksling har svært ulik oppfatning av verdien utenlandsoppholdet har for videre arbeid og karriere, sammenlignet med Nifus arbeidsgiverundersøkelse.

Språkdebatt på feil premiss

Det finst meir hensiktsmessige måtar å sikre eit levande norsk fagspråk på enn å tvinge unge forskarar i mellombelse stillingar til å ta eit kurs mange av dei korkje ønskjer eller ser noko nytte av.

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav

Her er fire forskningsbaserte forslag.

How to facilitate Norwegian language learning for international staff in academia?

It is possible to facilitate Norwegian language learning without resorting to mandating Norwegian language requirements. Here are four research-based proposals.

Funksjons­hemmede studenter utestenges fra utveksling

I disse dager planlegger mange studenter å dra på utveksling. Det er en opplevelse for livet. Men om du har et assistansebehov, får du altfor ofte ikke lov til å dra.

Akademia kan bidra i regjeringens nye Afrika-strategi

Et bredt partnerskap med afrikanske land må inkludere en tung satsing på humaniora og samfunnsfag. Det kan bidra til å utvikle demokrati og styrke lokalt forankret kunnskap i møte med internasjonale interesser.

Velkommen til det internasjonale utdannings­markedet, Norge!

Når virkeligheten synker inn, og støvet begynner å legge seg, er det ingen grunn til at ikke Norge skal kunne oppnå det samme som Sverige, Danmark og Nederland har klart.

Utenlandsstipend: Forskningsrådet endrer ordlyden i utlysning

Khrono-saken om Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt viser at innretningen på kravet til stipend for utenlandsopphold ikke treffer etter intensjonen. Forskningsrådet endrer derfor nå ordlyden i utlysningen.

Ble vårt «lille land» nå litt mindre?

Innføring av studieavgift for ikke-europeiske studenter har ført til et fattigere grunnlag for å forstå verden rundt oss. Innser regjeringen konsekvensene av dette?

Sikkerhet eller åpenhet?

Å løse verdens fremtidige energibehov er en stor og viktig oppgave, men vi må ikke bli ubetenksomme. Internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig, men det kan ikke og må ikke gå på bekostning av nasjonal sikkerhet.

Den lokale veien til internasjonalisering

Vi kan ikke vente på en gjeninnføring av den gamle kvoteordningen — nasjonale stipendordninger er et vått plaster på såret. Vi må gå til verks lokalt, skriver to studentpolitikere, og her er fem punkter om hvorfor det er en god idé.

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering

Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.

Hva mener vi med digital undervisning?

Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.

Kvalitet i forskning skrus tilbake femti år

Uten internasjonalisering vil forskningen på mitt fagfelt falle i kvalitet, skriver Svenn-Erik Mamelund.

Handlingsplanen for norsk fagspråk maler med for bred pensel

Å innføre obligatorisk norskopplæring for internasjonale stipendiater er et feilgrep, mener rektor ved Universitetet i Bergen.

Akademisk apartheid, nei takk!

Myndigheitene legg opp til ein uhaldbar apartheid-situasjon i høgare utdanning når dei innfører studiepengar for internasjonale studentar utanfor Europa, skriv professor.

Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk?

Kor krevjande er det å lære seg eit brukbart norsk når dei bur og arbeider her i landet?

The Democratic Problem at NHH

«International PhDs and post-docs make a valuable contribution to NHH’s social and research environment; they participate in events, conduct research, teach lectures, and publish at high levels. But these groups are ineligible for representation in NHH’s highest decision-making body, its board.»

Skinndemokrati på NHH

Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.

Hva er mangfold i norsk akademia?

Mangfoldet er i norsk akademia er importert og kommer av en internasjonaliseringsprosess, uavhengig av inkludering av nasjonale etniske minoriteter.

Strenge språkkrav vil svekke UiO

De nye språkkravene ved UiOs SV fakultet vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet. De vil også vanskeliggjøre hverdagen til nyansatte kolleger og hindre rekruttering av de beste hodene fremover, skriver fire professorer.

Studieavgift er korttenkt kunnskapspolitikk

Regjeringen fraviker gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Med det fjerner de samtidig ett av våre fremste konkurransefortrinn, hindrer internasjonalisering og skaper mer byråkrati, skriver 7 medlemmer fra Akademiet for yngre forskere.

Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre

Internasjonal mobilitet er viktig for idéutveksling, samarbeid og læring. Forskningsrådet må ikke stanse mulighetene for finansiering av slike prosjekter, skriver Astrid Marie Sandsør, Nils Korsvoll, Aksel Braanen Sterri, Dian Liu og Lene Liebe Delsett.

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Internasjonalisering - La oss snakke om «elefanten i rommet»

De fleste diskusjonene om internasjonalisering koker ned til ett tema: manglende norsk­kunnskaper hos ikke-norske ansatte.

— Why did you, of all people, sound the alarm on the internalisation of academia?

Cecilie Hellestveit met some of her strongest critics in this panel debate, recorded in Stavanger February 23.

Ytringsklimaet må ønske inter­nasjonale stemmer velkommen

— En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.

En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne

Etter høstens debatt har det satt seg et inntrykk av at jeg kritiserer internasjonale forskere. Det er ikke tilfellet. La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor.

Internasjonalisering i fornyet motvind

Det er ingen tvil om at Hellestveit er en dyktig og medievant akademiker, men Khronos kåring av «årets navn» synes å støtte opp om et argument som er empirisk diskutabelt, dårlig timet og prinsipielt problematisk.

Internasjonal­isering er ikke kun et udelt gode

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskaps­nasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Sammen er vi bedre - mye bedre

Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.

Det handler om forandringen

Når 80 prosent av søkerne på faste stillinger ved norske universiteter er utenlandske, er det klart at en må sette noen intelligente grenser av gode, samfunnsmessige grunner, mener Jostein Gripsrud.

UiO hegner om det norske fagspråket

Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

Sjekk ut eventuelle bivirkninger av internasjonalisering

Det vil være uheldig å innføre politiske tiltak for å begrense internasjonaliseringen av akademia.

Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt

I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Trainee-program på den globale arenaen

Dagens norske studenter må konkurrere med indiske og kinesiske studenter i India og Kina, skriver forfatter Rina Sunder.