plassmangel og fleksibilitet
18 rektorer om hjemmekontor etter pandemien
Tvilsomt om alt blir som før: Flere jobber med konkrete ordninger for hjemmekontor etter koronapandemien.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— At koronakrisen kommer til å få varige følger for måten vi arbeider på, er det ingen tvil om.
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, mener at både vitenskapelig og administrativt ansatte ved høgskoler og universiteter må innstille seg på at tiden etter pandemien blir annerledes enn tiden før.
— Allerede i fjor vår tok vi initiativ overfor HR-avdelingen ved UiS når det gjelder hvordan arbeidsorganiseringen kan utvikles i fremtiden, forteller UiS-rektoren.
Han vil, i likhet med flere rektorkolleger landet rundt, ikke forskuttere hva som faktisk blir praksis når pandemien en gang er et tilbakelagt kapittel, men er klar på at de ved UiS definitivt kommer til å vurdere mer fleksibilitet når det kommer til hjemmekontorløsninger.
— Jeg ser på det som en positiv greie, slår Mohn fast overfor Khrono.
Hyppig diskutert
Gjennom hele koronakrisen har hjemmekontor og praksisen rundt dette vært hyppig diskutert både blant arbeidstakere og arbeidsgivere.
Noen mener at det bør være en selvfølge at fleksibiliteten rundt hvor man utfører arbeidet sitt bør økes i fremtiden, mens andre mener at man bør gå tilbake til normalen, der det å være fysisk til stede på arbeidsplassen er det definitivt beste for alle parter.
Til og med Telenor som lenge har vært en foregangsbedrift for ideen om hjemmekontor, og åpnet for at de som vil kan jobbe hjemmefra, vil innføre møteplikt på kontoret flere dager etter pandemien.
— Noen får helseproblemer med kun å jobbe hjemme, sa hr-direktøren til DN tidligere i år.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
De mange undersøkelsene som er gjennomført i løpet av det første koronaåret konkluderer ulikt, og det er selvsagt også forskjeller fra yrke til yrke.
Før jul meldte Khrono at de første analysene i Statsbygg-prosjektet «Arbeidsplasser etter korona» viser at det vil koste dyrt å innføre enmetersregelen som permanent løsning når nye kontorbygg og arbeidsplasser skal utformes.
Analysene, som er utført på oppdrag fra regjeringen, er forventet å få virkning for alle fremtidige kontorbygg i statlig regi, og blant annet ses det på hvilke konsekvenser henholdsvis 5 og 20 prosent bruk av hjemmekontor vil få frem mot år 2025.
Whittaker: — Vi ar alle et ansvar
Rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, krysser fingrene for at man i fremtidige byggeprosjekt ikke kalkulerer med at ikke samtlige ansatte kan være til stede på campus samtidig.
— I enkelte land ser vi at det er rift om kontorplassene på universiteter, og at ansatte må jobbe hjemmefra fordi de ikke har noe annet valg. Jeg håper at vi ikke havner i en slik situasjon i Norge, sier UiA-rektoren.
Hun nevner levende campus, kunnskapsfellesskap mellom ansatte og studenter og læringsmiljø som tre viktige faktorer når man skal tilbake til normalen etter pandemien.
— Vi har alle et ansvar for å sikre at disse faktorene ivaretas. At det for noen kan være formålstjenlig å være hjemme i forbindelse med for eksempel skriving av artikler og søknader, har jeg full forståelse for. Men en hjemmekontorordning bør ikke settes i system, sier Whittaker.
13 prosent vil ikke jobbe hjemmefra
I november i fjor gjennomførte OsloMet en undersøkelse, der godt over halvparten av de spurte svarte at det fungerte svært godt eller ganske godt å jobbe hjemmefra. Les mer her.
Undersøkelsen viser også at like mange av de ansatte ønsker å jobbe hjemme en til to dager i uken også i en normalsituasjon, mens en av fire ønsker å jobbe hjemme tre til fire dager i uken. Bare 13 prosent svarte at de ikke ønsker å jobbe hjemmefra i det hele tatt.
OsloMet-rektor Curt Rice sier til Khrono at han ser for seg at deler av det administrative arbeidet nok kan skje digitalt også etter koronapandemien, men understreker at hovedfokus er at studentene ikke skal oppleve et redusert tilbud.
— Vi har i overkant av 20.000 studenter som ofte vil ha behov for å treffe sine lærere og samhandle med universitetets administrasjon, påpeker rektoren, som også trekker frem verdien av de uformelle møtene man opplever ved fysisk tilstedeværelse.
— Det kan være lunsjpauser, kaffeprat eller felles treningsøkter. De uformelle samtalene gir anledning til nytenking og innovasjon, og til uformell veiledning, sier Rice, og fortsetter:
— Når alt dette er sagt så har administrativt ansatte ved OsloMet uttrykt seg meget tydelig om at de ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken. En slik fleksibilitet er noe jeg primært ønsker å tilrettelegge for. De vitenskapelige ansatte har allerede den muligheten, og forvalter den i de aller fleste tilfeller på godt vis.
— En god idé å møtes fysisk
Et par steinkast unna, ved Universitetet i Oslo, mener rektor Svein Stølen at det fysiske møtet mellom forskere, mellom studenter og forskere og mellom studenter er viktig for kreativitet og utvikling.
— Det er essensen i hele vår virksomhet, sier Stølen til Khrono.
Han fortsetter:
— Jeg opptatt av at vi i all vår politikk legger til rette for fysisk tilstedeværelse. Vi trenger en sterk og god kontakt på tvers av alle ansatte.
Stølen understreker at det er naturlig at noen kommer til å ønske mer hjemmekontor i etterkant av pandemien.
— Hvordan, og i hvor stort omfang, er et tema for dialog på ulike nivåer i organisasjonen, informerer UiO-rektoren.
Det er også fort gjort å bli blendet av sparepotensialet i at mye ser ut til å fungere godt uten bruk av verken kontor eller auditorium
Arne Krumsvik, rektor, Høyskolen Kristiania
Ved Høyskolen Kristiania viser en fersk arbeidsmiljøundersøkelse at mange av de ansatte ønsker å jobbe mer på hjemmekontor etter pandemien.
— Det er noe vi vil prøve å legge til rette for. Likevel bør en god professor jevnlig være fysisk tilgjengelig både for studentene sine, for forskningsgruppen sin og for andre kolleger, sier Kristiania-rektor Arne Krumsvik.
— Det er også fort gjort å bli blendet av sparepotensialet i at mye ser ut til å fungere godt uten bruk av verken kontor eller auditorium. Men vi vet alle at det er fullt mulig å spare seg til fant. Jeg tror at det er en god idé å møtes fysisk og spise lunsj sammen, fortsetter Krumsvik.
Tilrettelegging
Rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole, Else Berit Skagen, skriver i en e-post til Khrono at de ansatte bør ha som hovedregel å møte opp fysisk på arbeidsplassen når dette er hensiktsmessig for jobbutførelsen.
— Samtidig bør det også være fleksibilitet rundt bruk av hjemmekontor, alt etter hvilken type arbeid som skal utføres, poengterer Skagen.
Rektor ved Norges Handelshøgskole, Øystein Thøgersen, forteller at det er ingen tvil om at erfaringene NHH har gjort seg det siste året, åpner for mer fleksible ordninger for bruk av hjemmekontor også etter pandemien.
— Nøyaktig hvilke ordninger vi vil iverksette er ikke besluttet, men vi vil utarbeide overordnede rammer som vil foreligge når høstsemesteret begynner, informerer Thøgersen.
— Vi må legge til rette for en effektiv avveining mellom fleksibilitet og behovet for sosial interaksjon, arbeidsmiljø og ledelse på den enkelte enhet. Vi er opptatt av at dette ikke bare utvikler seg evolusjonært, men på en planmessig måte, sier NHH-rektoren.
Margareth Hagen: — Hjemmekontor er kommet for å bli
Nyvalgt rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, bekrefter overfor Khrono at UiB allerede har vedtatt teknisk-administrativt ansatte kan benytte seg av hjemmekontor inntil to dager i uken dersom arbeidsoppgavene er forenelig med hjemmekontor.
— Mange av de faglige ansatte har særlig uavhengige stillinger og dermed en mer fleksibel arbeidstid enn teknisk-administrativt ansatte. Denne gruppen har før korona også arbeidet noe fra hjemmekontor og vil nok også fortsette etter pandemien, sier Hagen.
Uten jevnlig kontakt med kolleger, går man glipp av viktige sosiale og faglige dimensjoner i en arbeidshverdag
Sjur Baardsen, rektor, NMBU
Hun understreker at de ulike fagmiljøene må diskutere hvordan hjemmekontorordningen best kan være for denne gruppen etter pandemien, og sier ellers som de fleste andre rektorene i Norge at tilstedeværelse på campus er viktig for velfungerende fagmiljøer både for studenter og ansatte.
— Hjemmekontor er en ordning som er kommet for å bli og som vil oppleves som en god ordning for ansatte også etter korona. Samtidig er det mange som savner det fysiske arbeidsmiljøet sitt og det er viktig for universitetets oppdrag og oppgaver at vi kan samhandle og omgås fysisk, sier Hagen, og legger til:
— Det digitale kan ikke skape et arbeidsmiljø på samme vis. Pandemien har også tydelig vist oss hva vi savner ved å sitte hjemme.
— Tar med oss erfaringene
— Vi vil fortsette å legge til rette for at ansatte skal kunne bruke hjemmekontor også etter at pandemien er over. Men det er flere ting som må avklares for at dette skal fungere effektivt, ikke minst knyttet til utviklingen av nye, nettbaserte samarbeidsformer, skriver rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, i en e-post til Khrono.
— Det er et viktig prinsipp at ansatte skal kunne utføre jobben sin på campus. Bruk av hjemmekontor må altså ikke bli en lettvint måte å løse et plassbehov. Det er også svært viktig at studenter har enkel og forutsigbar tilgang til veiledning, til et levende fagmiljø og til effektiv administrativ støtte, tilføyer rektoren.
Sjur Baardsen, rektor ved NMBU, har følgende tanker rundt hjemmekontor i tiden som kommer etter pandemien:
— Vi vil ta med oss erfaringene, men samtidig fokusere på å vende tilbake til normalen. I praksis innebærer dette at ansatte som hovedregel skal møte på jobb, men at vi samtidig må være åpne for å se nytten av ulike hybride løsninger. Jeg tror uansett at både arbeidsmiljøet og vår samlede evne til å nå målene våre blir bedre ved fysisk samhandling på arbeidsplassen.
— Uten jevnlig kontakt med kolleger, går man glipp av viktige sosiale og faglige dimensjoner i en arbeidshverdag, sier NMBU-rektoren.
Samisk høgskole-rektor Laila Susanne Vars informerer om at de ved Samisk høgskole allerede hadde et eget regelverk for hjemmekontor før pandemien, blant annet ettersom en god del av de fagansatte er bosatt i Sverige og Finland.
— Jeg tenker at det er fornuftig å ha regler for hjemmekontor og mulighet for hjemmekontor også når det ikke er pandemi. Det er både positive og negative sider ved det å praktisere hjemmekontor, fastslår Vars.
«Den nye normalen»
Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, skriver blant annet dette i en e-post til Khrono:
— Det siste året har vi lært at bruk av hjemmekontor må settes i kontekst med hvilke oppgaver som det skal jobbes med. For noen arbeidsoppgaver vil det være nødvendig å være på campus og i andre sammenhenger vil det være bra å kunne jobbe fra hjemmekontoret.
Vi vil ikke legge opp til en generell ordning der de ansatte selv velger hvor mye de jobber hjemmefra.
Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge melder dette:
— Denne og andre problemstillinger knyttet til «den nye normalen» i høyere utdanning, diskuteres internt. Faglige tilsatte ved universitetene har allerede stor frihet når det gjelder organiseringen av eget arbeid. Når vi retter blikket framover og planlegger for framtida, vil vi ta med oss de ulike erfaringene fra koronasituasjonen innenfor ulike arbeidsområder ved universitetet. Erfaringene som er høstet, er mange. Jeg tror det er viktig å ikke kaste anker for raskt.
Bård Mæland, VID
Ved VID vitenskapelige høgskole (VID) har de gjennomført undersøkelser vedrørende erfaringene rundt hjemmekontor, informerer rektor Bård Mæland i en e-post til Khrono.
— Vi tror samtidig at vi må finne riktig balansepunkt mellom fordelene med å jobbe hjemmefra, og viktigheten av samhandling og sosial kontakt med kolleger og studenter på campus. Det er også viktig at ansvaret for en levende campus ikke blir overlatt til et mindretall av de ansatte, poengterer Mæland overfor Khrono.
— Akkurat nå har vi startet et prosjekt for å utforske hva vi ønsker i «den nye normalen» for alle deler av virksomheten, legger han til.
Levende campus
NTNU-rektor Anne Borg sier at hun ser for seg at fremtiden vil være hybrid.
— Pandemien har gitt oss mange nyttige erfaringer med bruk av hjemmekontor. De må vi ta med oss når vi skal utvikle arbeidsformer etter pandemien, skriver Borg i en e-post til Khrono.
- Les også; NTNU snur om heimekontor
— Vi kommer nok til å benytte hjemmekontor i større grad enn det som var tilfelle før korona, uten at jeg foreløpig vil spekulere i antall dager i uka. Samtidig har det siste året vært en kraftig påminning om hvor viktig det sosiale og kollegiale fellesskapet er, og de fysiske møtene mellom ansatte og studenter, skriver NTNU-rektoren.
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, skriver at utgangspunktet til HVL er en linje der de ønsker at de ansatte skal komme tilbake til campus når det blir mulig.
— Å ha åpne og levende campus er et viktig mål for oss. Samtidig er det viktig at vi tar med oss erfaringene og fleksibiliteten fra pandemien videre. Som rektor er jeg opptatt av at vår linje må være begrunnet i utgreiinger og vurderinger som ledere, ansatte, vernetjeneste og tillitsvalgte ved HVL skal gjøre sammen, sier Yttri.
Ingen generell ordning i Molde
Sigbjørn Sødal, rektor ved NLA Høgskolen, skriver i en e-post til Khrono at NLA vil kartlegge erfaringene fra det siste året og drøfte med de ansatte hvilke rammer som skal gjelde når det kommer til bruk av hjemmekontor.
— For mange ansatte er det positivt å kunne jobbe hjemmefra deler av arbeidstiden. Samtidig er det svært viktig med et fellesskap på arbeidsplassen. Det er naturlig at vi etter pandemien arbeider både med kultur og retningslinjer som kan utvikle dette videre på en god måte.
Rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde mener at det er viktig at ansatte er til stede på arbeidsplassen, av hensyn til studentene, kollegaene, samarbeidet og arbeidsmiljøet.
— Vi vil ikke legge opp til en generell ordning der de ansatte selv velger hvor mye de jobber hjemmefra. Vi ser at dersom ansatte er lite til stede på arbeidsplassen bidrar det til økt arbeidsmengde for de som er til stede, for eksempel rundt student- og kollegahenvendelser, sier Kristoffersen, og fortsetter:
— Arbeidsmiljøet og samarbeidet kan påvirkes negativt av stort fravær fra arbeidsplassen. Hos oss skal arbeid utenfor arbeidsplassen være etter avtale med nærmeste leder. Det er viktig å være til stede for hverandre. Min egen erfaring fra flere arbeidsplasser nasjonalt og internasjonalt er også at tilstedeværelse for alle gir betydelig større utbytte både faglig og sosialt.
