hjemmekontor ved UiB
Anbefaler to dager ukentlig som nok på hjemmekontor
Dersom hjemmekontor skal avtales som en mer langvarig ordning, bør det ikke være mer enn to dager i uken. Og avtalen bør være maksimum på ett år.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er konklusjonene i en utredning gjort av en arbeidsgruppe som har sett på hjemmekontorløsninger for de administrativt ansatte ved Universitetet i Bergen. Innstillingen fra arbeidsgruppen er nettopp ferdig, og skal ende i et regelverk for hjemmekontor som del av en mer permanent løsning.
«Arbeidsgruppen har kommet til at en langsiktig avtale om hjemmearbeid som hovedregel ikke bør overstige 40 prosent av stillingen, slik at arbeidstageren er til stede på arbeidsplassen tre av fem arbeidsdager ved 100 prosent stilling», heter det i anbefalingen fra arbeidsgruppen.
Begrunnelsen er blant annet at tilretteleggelse av et godt arbeidsmiljø må sikre at fellesskapet på arbeidsplassen ikke blir skadelidende. Og at selv om noen jobber hjemme vil det ha betydning for arbeidsmiljøet til andre kolleger. Av den grunn må omfanget av hjemmearbeidsordninger tilpasses, heter det i rapporten, som også har et konkret forslag til arbeidsavtale om hjemmekontor ved UiB.
Ro og konsentrasjon
Dokumentet inneholder en bred gjennomgang av fordeler og ulemper ved hjemmearbeid. Blant fordelene peker arbeidsgruppen på at en hjemmetilværelse kan bidra til ro og konsentrasjon om arbeidet. Særlig når det handler om individuelle oppgaver.
Spart reisetid peker arbeidsgruppen også på som en viktig fordel. Både i spart tid for den enkelte, og mindre belastning på kollektivtrafikk og transportnett i tillegg til miljøeffekter. De peker også på at for grupper med spesielle behov kan hjemmearbeid være et godt alternativ med tanke på tilretteleggelse. Et siste punkt på plussiden handler om at møter ofte blir mer effektive på digitale plattformer.
«Kan medføre slitasje»
På den negative siden trekkes et uklart skille mellom jobb og fritid frem, og at avkoblingen fra det daglige arbeidet ikke blir like effektiv.
«Får man ikke nok avkobling og hvile mellom arbeidsøktene kan dette over tid medføre slitasje», skriver arbeidsgruppen. De peker også på at hjemmearbeid kan føre til at det blir vanskeligere med kontakt med kollegaer om utfordringer man har faglig eller på andre felt. På samme måte kan hjemmearbeid føre til mindre samarbeid av uformell art.
«Man møtes ved kaffemaskinen eller kopimaskinen, og slår av en prat. Dette er ikke like naturlig om vi møtes digitalt», heter det i innstillingen. De viser også til at ledere vil ha vanskeligere for å følge opp det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet når medarbeiderne jobber hjemme.
6-12 måneder
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anbefaler arbeidsgruppen ved UiB at avtalene om mer permanente ordninger med hjemmearbeid ikke gjøres for mer enn 6-12 måneder. De er også opptatt av at denne typen avtaler må kunne sies opp fra begge parters side.
Arbeidsgruppen er også opptatt av at arbeidsgiveren må sikre at omfanget av hjemmearbeid ikke blir for stort. «For det tredje må hjemmearbeid ikke ha et omfang som går ut over arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hjemmearbeid kan gjøre det krevende å samhandle, og det blir vanskeligere å ivareta arbeidsmiljøet, ikke minst for nyansatte. Arbeidsgiver må derfor påse at det legges til rette for et godt samarbeid, også ved hjemmearbeid», heter det i rapporten. De viser også til at det må etableres gode rutiner for fjernledelse når hjemmearbeid blir del av en mer varig løsning.
Glad for rettesnor
HR-direktør Sonja Irene Dyrkorn ved Universitetet i Bergen er glad for at utvalget har kommet med forslag til deling mellom hjemmekontor og oppmøte på jobb.
— Dette er en rykende fersk rapport og vi i ledelsen har ikke fått diskutert den. Men at utvalget foreslår en rettesnor for omfanget av hjemmearbeid i mer langvarige ordninger synes jeg er bra, sier Dyrkorn.
Hun mener det er for tidlig å si noe om anbefalingen på to dager i uken bør være omfanget.
— Det får vi se på. Her er det mange hensyn som skal tas. Men det er klart at det å bevare et arbeidsmiljø der man møter kolleger og er på jobb er viktig, sier Dyrkorn.
Hun understreker at dette forslaget gjelder for de administrativt ansatte på UiB.
— Når det gjelder de vitenskapelig ansatte har vi begynt å diskutere ordninger. Men de er i mange tilfeller omfattet av det som kalles en særlig uavhengig stilling, og har dermed et friere utgangspunkt, sier HR-direktøren.
Mest på kontoret
Forskerforbundet ved UiB har sittet i utvalget som har foreslått retningslinjer og et avtaleverk for bruk av hjemmekontor. Nestleder Toril Ivarsøy er fornøyd med innstillingen.
— For det første er vi enige om at arbeidsgiver plikter å stille en arbeidsplass til rådighet for den enkelte. Dermed kan ikke universitetet regne inn en viss andel hjemmekontor som en del av arealstrategien, sier Ivarsøy.
— Og minst tre dager i uken på kontoret?
— Ja, det er enighet i utvalget om dette. Samtidig er det slik at medarbeidere med spesielle behov kan avtale noe annet dersom det er grunnlag for det, sier Toril Ivarsøy.
Må møtes fysisk
— Hva med de som bare har lyst å sitte hjemme, men ikke kan begrunne det i noen ekstra behov?
—I innstillingen foreslår arbeidsgruppen er at maksimum 40 prosent av arbeidstiden kan avtales på hjemmekontor. Det er, som tidligere, rom for individuelle ordninger for de med ekstra behov. Men for å ivareta et godt arbeidsmiljø må man også tidvis møte sine kolleger fysisk. Det er heller ikke alle arbeidsoppgaver som kan utføres digitalt, sier Toril Ivarsøy.
Arbeidsgruppen har i sitt mandat også levert et forslag til konkret avtale for hjemmekontor ved Universitetet i Bergen.
— Det innebærer at dere nå som fagforening åpner for at mer langvarig bruk av hjemmekontor blir en del av normalen?
— Ja, vi er enige i disse prinsippene og forslagene. Hjemmearbeidsavtalen åpner for at begge partene ved behov kan si opp avtalen underveis i perioden, sier Toril Ivarsøy.
Trenger rammer
Erfaringene med hjemmekontor kartlegges nå av flere. Arbeidstaker-organisasjonen Tekna har gjennomført fire spørreundersøkelser blant sine medlemmer siden koronapandemien førte til nedstengning av Norge i mars i år.
— Svarene viser at 18 prosent av våre medlemmer mener produktiviteten har økt ved å være på hjemmekontor. 46 prosent mener den er uendret, sier professor Lise Lyngsnes Randeberg ved NTNU som er president i Tekna.
Hun mener likevel det begynner å røyne på med tanke på at folk har vært lenge på hjemmekontor.
— Det er ingen tvil om at dette begynner å koste. Når man er med på dugnad og den varer lengre enn forventet blir det bare kjipt. Om dette nå blir mer permanente løsninger må arbeidsmiljøet tilrettelegges i større grad hjemme også. Det holder ikke å sitte alene under trappa hjemme i flere måneder. Det er ingen tjent med, sier Tekna-presidenten.
Arbeidstilsynet ikke hjemme
Hun etterlyser mer rammer for hjemmekontor-tilværelsen.
— Det er klart at vi ønsker fleksibiliteten som hjemmekontor åpner for. Men det må også på plass bestemmelser som omhandler når man må møte på jobb, og i hvilket omfang hjemmekontor skal praktiseres, sier Lise Lyngsnes Randeberg.
— Etter først å ha latt det være fritt hvor de ansatte jobber innfører Telenor nå møteplikt på jobb to dager i uken. Hva tenker du om det?
— Jeg håper de har involvert de tillitsvalgte i en slik bestemmelse. Men jeg forstår hvorfor de har gjort dette. Særlig når det gjelder miljøer der det skal utvikles nye ting. Det er langt vanskeligere når du sitter alene, sier Randeberg.
Hun mener et mer oppdatert regelverk som omhandler hjemmekontor må på plass.
— Forskriften som regulerer hjemmekontor er 20 år gammel. Vi er i tvil om den faktisk gjelder i dag. Det må på plass regler som er oppdaterte. Dette er et område som har hatt liten oppmerksomhet. Vi har vel til gode å se Arbeidstilsynet på hjemmebesøk, for å si det litt retorisk, uttaler Tekna-toppen.
