Emne: oslomet

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Regjeringens politikk: Høyere utdanning for halve landet

Regjeringens politikk er ikke by og land, hand i hand. Det er en systematisk omfordelingspolitikk som ikke bare prioriterer kompetanse i distriktene over byområdene, men også har en nokså tvilsom sosial profil.

Helse og teknologi på Lillestrøm: En realitets­orientering

Debatten i dag handler stort sett om studieplasser og kontorer, og lite om forskning, drift, laboratorier og verksteder, og langsiktig finansiering av drift på internasjonalt nivå. Vi trenger større visjoner.

Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Norge skal gjennom Nansen-programmet støtte Ukraina med minst 135 milliarder kroner fram til 2030. Utdanning og forskning er viet liten oppmerksomhet, men vil være avgjørende for Ukrainas videre utvikling.

Denne campusprofilen bør OsloMet velge på Lillestrøm, mener studentene

Det er kun én profil som har et stort potensial for et godt læringsmiljø på nye campus Lillestrøm. Profilen er en investering i fremtiden, hvis OsloMet og Kunnskapsdepartementet tør å satse.

Fem studentledere: Det er ikke bare distriktene som gjelder

Vi trenger en langsiktig investering i våre studenter, også i storbyen. Derfor må vi få til et samlende studenthus for Oslo-studentene.

Hvilken side av historien vil norske rektorer stå på?

Til tross for at massakrene av palestinsk akademia nå har pågått i et helt år, preges UH-sektorens respons av å være reaktiv heller enn proaktiv. Hva skal til for at den norske UH-sektoren inntar en mer aktiv rolle?

Skal vi mangle kritisk kompetanse når vi trenger den mest?

Investeringene i høyere utdanning synker i en tid der samfunnets behov øker. Vet vi nok om hva slags konsekvenser det kan få?

Svar til ChatGPT/­Guttormsen

ChatGPT/Guttormsen misforstår hovedbudskapet mitt om bruk av KI i forskning. Men én ting kan han ha rett i.

Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms

Kan det å skynde seg for å være med i det globale KI-kappløpet virkelig gi Norge en ledende plass som KI-nasjon? Eller vil det å ta seg bedre tid og heller satse på det som er vår klare styrke, være det som fører oss til toppen?

Er det greit at forskere bruker tekst skrevet av KI?

De etiske normene knytta til bruk av KI-produsert tekst henger etter praksis i forskningsfeltet. Vi forskere bør utvikle felles normer for hva som er innafor.

Hva kan du gjøre hvis du er godt voksen og får tilbud om sluttpakke?

Jeg hører folk snakker på en annen måte om jobbene sine enn før. En følelse av usikkerhet har sneket seg inn hos noen av dem jeg snakker med: Har jeg jobb til neste år?

Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men alle erfaringer trenger ikke være egenopplevde

Er det slik at studenter tenker på det som praksiserfaring hvis en lærer forteller selv, men ser på det som tørr teori hvis fjorten lærere har fortalt om sine erfaringer til en forsker?

Tidvis respektløs debatt overfor nyutdanna, flotte lærere

Har gamle surpompers autoritet gått ut på dato?

«Konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane. Slik er Støre-regjeringa sin politikk.»

No begynner vi å sjå mønsteret i Støre-regjeringa sin politikk for omstrukturering av høgare utdanning: konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane.

Strenge oppmøtekrav for journalistikk­studentene

Er tanken at vi skal møte opp i 5—7 timer i forelesning hver dag, lese pensum, gjøre oppgaver, ha en deltidsjobb, og i tillegg leve det sosiale og aktive studentlivet? Personlig kommer jeg ikke til å holde ut den hverdagen lenge.

Kvanteteknologi: USA, Kina og EU har milliard-satsninger som får KI-milliarden til å blekne. Hva burde Norge gjøre?

Kvanteteknologier har potensial til å omvelte verdenssamfunnet på en måte som vil få inntoget av ChatGPT til å virke som en fis i vinden. Det er på høy tid at vi som nasjon tar del i den andre kvanterevolusjonen som verden nå er inne i.

Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk

Norske forskningsmiljøer skal brukes mer til forsvarsrelevant forskning som er skjermet fra offentligheten. Ved universitetene er det imidlertid grenser for hvor hemmelige vi bør være. Manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskninga.

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning

Vi forsker (nesten) ikke på 20 prosent av befolkningen. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Forvitrar fundamentet for forsking?

Står vi overfor ei svekking av sjølve grunnmuren i forskingssystemet vårt, forskingsressursane til og i universitets- og høgskulesektoren? Eg trur dessverre det.

Vi har fulgt vanlige prosedyrer for sensur

Terskelverdien for stryk ble endret etter en faglig vurdering og anbefaling av ekstern tilsynssensor.

Hva skjer med anatomifaget ved OsloMet?

Det er alvorlig når ledelsen ved OsloMet ikke tar på alvor at erfarne fagfolk roper varsko om at studentenes anatomikunnskaper er langt under et forsvarlig minimum.

Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken

Vi er sjokkerte over hvor lite ydmykhet og refleksjon OsloMet viser i sitt tilsvar til vår bekymringsmelding. Svaret opplever vi som en tåkelegging av det vesentlige i saken.

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

OsloMet er opptatt av å sikre at studentene får en rettferdig vurdering og at eksamensresultatet står i forhold til kravene i undervisningsemnet, skriver helsedekanen ved OsloMet.

Mastergrad gir nødvendig faglig ballast for barnehagelærere

Rekord for avlagte mastergrader i barnehagekunnskap ved OsloMet.

Kva for kunnskap gjer læraren til ein god profesjonsutøvar?

Det dominerande tankemønsteret i utdanninga fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det, skriv fire lærarutdannarar.

Studenter nå til dags — verre enn før?

Påstander om problemene med dagens studenter er like utbredte som påstander om problemene med dagens ungdom alltid har vært. Men hva er egentlig sannheten om dagens studenter, og hva er myter uten empirisk dekning?

Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre

Er karakterer alene en god indikator på om man blir en god ph.d.-student? Når vi vet at fullføring av et doktorgradsløp krever ulike former for kompetanse, bør vi tenke nytt om egnethet til en forskerkarriere.

Det rekrutteres ikke mangfoldig nok til høyere utdanning

Deler av de unge i Oslo klarer ikke å se for seg en fremtid innen høyere utdanning. Men vet de egentlig hva som foregår bak våre røde murvegger? Slik eksperimenterte vi med varierte former for rekruttering.

Lønnsoppgjør, streik og klima — en brannfakkel etter streiken

Streiken er over. Nå er det på tide å utvide perspektivet og se på lønnskamp og streik i en større sammenheng. I et globalt perspektiv lever både medlemmer av Akademikerne og Unio/Forskerforbundet samt NTL-medlemmene på jordas solside.

Akademisk boikott er et prinsipielt standpunkt

Det er ingen som har argumentert for akademisk boikott fordi Israels skår på demokratiindekser gjør universitets- og forskingssamarbeid umulig, skriver Hege Hermansen i et svar til Terje Skjerdal.

Akademisk restitusjon

Kroppen trenger også hvile for å prestere godt. Men i akademia presser vi hjernen hardt nesten hele tiden. I perioder sliter det meg ut, skriver Svenn-Erik Mamelund, som slår et slag for forskersabbaten: en form for akademisk restitusjon.

Regjeringa sitt styringsproblem er vår hovudverk

Når regjeringa girar finansieringssystemet meir inn mot studiepoeng­produksjonen, overlèt dei stort sett dimensjoneringa av utdannings­kapasiteten til institusjonane sjølve. Her står konfliktane i kø.

Å investere i bibliotekene er å investere i studentene

Et Universitetsbibliotek med gode leseplasser, grupperom og sosiale soner, er et symbol på universitetets omsorg for sine studenter. Ved å investere i bibliotekene, investerer vi i studentene våre.

Når dårlige råd er dyre

Hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av tre år, skriver OsloMet-professor Ole Martin Moen.

HK-dir vil institusjonalisere et karrierehull

Det er uforståelig at HK-dir ønsker å gjøre det umulig for universiteter og høgskoler å ansette godt kvalifisert og viktig arbeidskraft. Hvis noen oppnår fast ansettelse i UH-sektoren umiddelbart etter disputas, er det fordi universiteter og høgskoler trenger dem.

Innovasjon i lærerutdanningen — mer enn didaktiske grep

Det er mer enn didaktiske grep som må til for å utfordre lite hensiktsmessige tradisjoner og utvikle en mer kollektiv praksis i lærerutdanningene. Heldigvis spirer og gror det av innovativt arbeid i utdanningene våre.

Vi har et alternativt masteroppgaveformat allerede

Det entreprenørielle formatet på masteroppgaven innebærer at studentene skal utvikle et didaktisk produkt, teste det ut systematisk i skolen og argumentere for det de har utviklet gjennom forskning og teori, skriver merittert underviser Tuva Bjørkvold.

Profesjons­utdanninger: For akademiske — for hvem?

I den nye stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene ser utgangspunktet ut til å være at profesjonsutdanningene har blitt for akademiske. Men denne påstanden er dårlig begrunnet.

Rent faglig ville Kjerkols masteroppgave vært bedre om den hadde vært halvparten så lang

Vi trenger også en debatt rundt formatet for masteroppgaven og om sidekravet faktisk passer til det forskningsarbeidet studentene er forventet å gjennomføre.

Boikott av Israel er det motsatte av akademisk frihet

Hvis universiteter som institusjoner inntar politiske standpunkter, åpnes det for at så vel holdninger som akademikere, studenter og andre ansatte sorteres i «akseptable» eller «uakseptable»

Lærerutdanning i krise. Tid for drastiske didaktiske grep?

Vi tror det fortsatt er mulig å «redde» nåværende utdanning ved å gjøre praksistrening og praksisrefleksjon mer markant. Her står to tiltak sentralt, skriver tre lærerutdannere.

Vi må snakke mer om KI-bruk i forskning

Debatten om studenters KI-bruk går så det suser, men hva med forskeres KI-bruk, hva vet vi om den? Kronikkforfatterne peker på fire ulike tilnærminger til KI blant forskere som alle viser at det er på høy tid med mer åpenhet og debatt.

Et flertall av lærer­studentene forstår verdien av masteroppgaven

Heldigvis melder 77 prosent av studentene at de helt eller delvis forstår hvorfor masteroppgave er en del av deres utdanningsløp. Khrono velger en annen vinkling. Hva er hensikten med å framstille saka med et negativt fortegn?

Om israelske reaksjoner på OsloMets boikottvedtak

Styret ved OsloMet har som første universitetsstyre i Norge — og i verden? — vedtatt en akademisk boikott av Israel. Det må Khrono også anerkjenne, skriver Einar Braathen.

OsloMets vedtak handler om forsvar av folkeretten og menneskeverd

OsloMets beslutning om Israel har blitt møtt med sinne og skuffelse av noen akademikere med betydning i Israel. Det viser at den har betydning.

Sats på fagskolelærernes kompetanse!

Fagskolelærere med pedagogisk kompetanse er avgjørende for å utdanne yrkesutøverne arbeidslivet skriker etter. Likevel finnes det i dag ingen enhetlige nasjonale krav til pedagogisk utdannelse for fagskolelærere.

Akademisk boikott er ikke bare en pragmatisk regimekritikk

Oddgeir Oslands innramming av debatten om akademisk boikott av Israel overser at de som støtter en akademisk boikott også snakker fra et prinsipielt ståsted.

Akademisk boikott som dilemma

Spørsmålet om akademisk boikott er eit skarpt dilemma for dei av oss som har sterke synspunkt til støtte for palestinarane og samstundes er prinsipielt mot akademisk boikott fordi det bryt med grunnverdiar vi står for. Her finst det ingen enkle utvegar.

Studere hudpleie på Harvard?

Kunstig intelligens har ført til at bærebjelkene i dagens akademiske system er kommet i spill. Avskrift og plagiat er noen av dimensjonene. Nå som det er satt av en milliard kroner til dette, er det på tide at vi løfter blikket.

Læringsmiljø i forelesnings­salen, ikke bare på pensum

Studiebarometeret viser at lærerstudentene er misfornøyde med studiet sitt. Hvordan skal studenter kunne skape et godt læringsmiljø i klasserommet når de ikke blir eksponert for det selv?

Nytt vedtaksforslag for OsloMet-styret fra ansattrepresentantene

Ansattrepresentantene i OsloMet-styret fremmer dette nye vedtaksforslaget om akademisk boikott av Israel til tirsdagens universitetsstyremøte.

Svar til ansatte og studenter om OsloMets styresak

— På styremøtet i desember sammenfattet jeg mot slutten av saken videre oppfølging og at jeg ville legge fram en sak i februar som var «en redegjørelse for posisjon, hva som er gjort, og forslag til hva vi skal gjøre som universitet», skriver rektor Christen Krogh.

OsloMet fortjener en grundig og redelig behandling av akademisk boikott i universitetsstyret

På forrige styremøte ved OsloMet fikk universitetsledelsen i oppdrag å utrede spørsmålet om akademisk boikott av Israel. Vi kan ikke se at ledelsen har utført dette oppdraget.

Følg opp Lillestrøm­satsingen, Hoel!

Regjeringen har besluttet en satsing på Lillestrøm som student- og universitetsby, men det er ikke fulgt opp med bevilgninger som legger til rette for dette.

Fornorskingspolitikken er en tung arv å bære for oss i akademia

Samenes nasjonaldag 6. februar er en dag for fest, men også for ettertanke — særlig for den norske forsknings- og utdanningssektoren, som har en dyster historie når det gjelder samene, og bør ta en viktig rolle i forsoningsprosessen.

Universitetets rolle i lokalsamfunnene

OsloMet ønsker å samarbeide med folkevalgte i bydeler, kommuner og fylker i både Oslo og på Romerike om hvordan høyere utdanning og forskningsbasert kunnskap i større grad kan bidra til samfunnsforbedringer.

Bør UH-loven plagiatsikres bedre?

Grundig sjekk av fusk er tidkrevende. Bør ikke loven endres med en forlengelse av sensurfristen slik at forventningene om fuskesjekk kan innfris på en mer overbevisende måte?