Korona-fast hjemme

Forskere advarer mot at hjemmekontor blir normalen

Hva er kostnadene ved langvarig sosial distansering? Ansikt-til-ansikt-kontakt er viktigere enn man tror, ifølge forskere.

— Terskelen for kontakt er høyere når man må sende en melding eller mail, sier Oddvar Skjæveland i Mellomrom - arkitekturpsykologi AS.
— Terskelen for kontakt er høyere når man må sende en melding eller mail, sier Oddvar Skjæveland i Mellomrom - arkitekturpsykologi AS.
Publisert Oppdatert

Jeg sitter på mitt gamle barnerom foran laptopen og skriver. Katten hopper opp for å, ikke uten suksess, ta seg en spasertur på tastaturet. Min mor banker forsiktig på døren, og spør om jeg vil ha kaffe. Jeg koronafast.

Rundt halvparten av oss arbeidsføre i Norge, har i snart åtte uker vært med på et sosialt eksperiment. Vi har tatt med oss jobben og kontoret hjem, og skal på uviss tid fortsette med dette.

Hva gjør det med oss? Kan dette bli den nye normalen? Kan det endre måten vi tenker om en arbeidsplass på?

Andelen hjemmekontor øker med utdanningsnivå. Universitets- og høgskoleansatte er i en særposisjon, med sine frie yrkesstillinger påpeker – fra sine hjemmekontor — professor i sosialantropologi, Ingjerd Hoëm og førsteamanuensis i psykologi, Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo.

Man er vant til å styre seg selv og sin egen hverdag. Mange har lang erfaring med å jobbe noen timer hjemmefra i uken, og det står som regel ikke på den indre motivasjonen.

— Vi holder gjerne på med det vi synes er det morsomste i verden, sier Fostervold.

Knut Inge Fostervold
Knut Inge Fostervold

I koronatiden er det imidlertid ikke snakk om noen timer i uken, men uke etter uke, på uviss tid. Det kan tære på selv de mest dedikerte, men mer om det senere.

Å sitte på hjemmekontor har flere positive aspekter. Man bruker mindre tid på transport, og får dermed mer tid tilgjengelig, påpeker Fostervold.

— Jeg tror at vi alle kan ha godt av å være mer i ro, og få tid til å fordype oss litt, sier Ingjerd Hoëm.

Hun mener det er et gode at man blir bedre til å uttrykke seg skriftlig og forberede hva man skal si før man snakker med andre.

— Mange sier at de er overrasket over hvor mye mer de får gjort nå. De blir ikke forstyrret på samme måte, sier hun.

Ingjerd Hoëm
Ingjerd Hoëm

Men ideen om at vi med hjemmekontor ikke har behov for å treffe hverandre er bare tull, mener hun. Hjemmekontor fungerer, men det er ingen god erstatning på sikt.

Å se den andre

Én opplevelse får vi alle lite av i disse tider — noe som ikke kan erstattes av teknologi. Det ligger dypt innplantet i biologien vår å ha behov for det, nemlig ansikt-til-ansikt-kontakt.

— Ansikt-til-ansikt-kontakt er bedre enn alle andre former for kontakt. Man får ikke til den samme kontakten på video. Mange vil ha vanskelig for å få til de gode samarbeidsrelasjonene nå, og det kan bidra til å redusere jobbtilknytningen over tid, sier Fostervold.

— Gjennom denne perioden har nok mange oppdaget hvor viktig ansikt-til-ansikt-kontakt er, sier Oddvar Skjæveland. Han er psykolog og jobber i Mellomrom - arkitekturpsykologi AS, et rådgivningsfirma for kontorløsninger som også driver med forskning.

Så hvorfor er det så viktig med ansikt-til-ansikt-kontakt?

— Det er et analytisk spørsmål. Teknologi-utopister vil nok si at vi ikke trenger det, men vi gjør det, sier Skjæveland.

Han forteller at når vi er i nærheten av andre, endrer kroppens biokjemi seg. Vi blir mer oppmerksomme, mer konsentrerte, og husker bedre hva som har blitt sagt.

Oddvar Skjæveland
Oddvar Skjæveland

— Det oppstår noen mekanismer: beskjeder flyter lettere og fortere, og det blir en lavere terskel for å si ting. Dette kan ha betydning for følelsen av sømløshet, for god flyt, og det fører og til bedre læring og sannsynligvis til bedre helse, sier han.

Tror produktiviteten går ned

Behovet for å møte andre er en av grunnene til at mange ikke er så fornøyde med hjemmekontor-tilværelsen.

En ny undersøkelse fra Telenor, gjennomført av Kantar, viser at vi er mindre effektive når vi jobber hjemmefra. Kun 1 av 5 sier at de jobber bedre fra hjemmekontoret, mens hele 80 prosent av de 1000 respondentene har oppgitt at de jobber bedre når de sitter på kontoret.

— Den aller viktigste grunnen til at folk kan mistrives med hjemmekontor er det sosiale. Det går både på det uformelle — det å slå av en prat, utveksle helgeopplevelser, glede seg over ting sammen og å være et team, men og på det faglige. Man får ikke den jevne flyten med småkommentarer og spontane spørsmål når man sitter fra hverandre. Terskelen for kontakt er høyere når man må sende en melding eller mail, sier Skjæveland.

Han tror det samlede resultatet er at produktiviteten går ned når alle har hjemmekontor.

— Den går sikkert opp for noen. Forskning har vist at produktiviteten går opp for et flertall når man har rundt to dager i uken med hjemmekontor, men når det blir mer enn det — og nå er vi på n’te uken med dette — går faglig læring, kvalitetssikring og synkronisering ned, sier han.

Ingen spontane møter

Sosialantropologen Ingjerd Hoëm tror det er utfordrende med hjemmekontor for de vitenskapelig ansatte som har mye undervisning.

— Mange savner nok kontakten med studentene. Det er en del informasjon man mister når alt går digitalt — når man ikke ser folk inn i øynene og får en umiddelbar respons. Gjennom skjermen blir det en veldig fokusert type informasjonsutveksling, og i lengden er ikke dette tilstrekkelig. Det er klart vi kan gjøre mer digitalt enn vi har gjort før, men det kan ikke erstatte det at vi treffes, ser hun.

Knut Inge Fostervold sier at når all kontakt stort sett skjer gjennom formelle, avtalte møter er det vanskeligere å få til spontane diskusjoner, uformell meningsbrytning og det som oppleves som faglig påfyll.

— Det er mye forskning som viser at spontane møter kan føre til diskusjoner om helt uplanlagte ting, og det er en viktig faktor for faglig utvikling, sier han.

Arkitektur kan sortere funksjoner

Også andre ting kan gjøre oss rastløse.

— Det å multitaske med unger springende rundt bena er vanskelig, sier Oddvar Skjæveland.

Når man har hjemmekontor kan også skillet mellom arbeid og fritid bli visket bort.

— Jeg har anledning til å ta med meg jobben på hytta, men jeg liker ikke å gjøre det. Da blir fritidsopplevelsen ødelagt, sier han.

Den samme mekanismen kan skje hjemme.

— Sexologer sier jo gjerne at man kun bør bruke soverommet for sex og søvn, og ikke blande inn hjemmekontor der. Arkitektur har en evne til å sortere funksjoner fra hverandre.

Og så er det en viktig ting som heter fysisk tilrettelegging.

Skjæveland forteller at arbeidsgivere til nå i stor grad har reservert seg mot å gjøre avtaler om hjemmekontor, fordi dette medfører forpliktelser og ansvar for dem.

— Vanligvis har man jo store nok skjermer, printer, en lunsjrom — kanskje en kantine, sier han.

Å sitte med en laptop på et tilfeldig kjøkken eller soverom over lang tid, kan få konsekvenser.

— Dette går greit i en time eller to, men når man gjør det i åtte timer hver dag er det risikosport for muskel og skjelett, sier Knut Inge Fostervold.

Allerede 5. april meldte Norsk koronamonitor at hver fjerde nordmann har fått smerter i nakke, rygg eller lignende plager på grunn av mer hjemmekontor eller mer stillesittende tilværelse etter koronautbruddet.

Kan stå overfor en profesjonalisering og rettsliggjøring av hjemmet

I en kronikk i Bergens Tidende argumenterte Oddvar Skjæveland og psykologiprofessor Frode Thuen nylig for at «Vi kan (...) stå overfor en profesjonalisering og rettsliggjøring av hjemmet, som vi aldri har opplevd før, og som det ikke er lett å overskue konsekvensene av».

— Man må være forberedt på at hjemmekontor nok blir en mer normalisert, integrert og formalisert del av arbeidslivet etter dette, sier Skjæveland til Khrono.

— Når hjemmekontor brukes i så stor grad som nå, og folk får med seg hjem ergometrisk utstyr med skjermer og stoler ligger det implisitt at det og overføres ansvar til arbeidsgiver for å ivareta HMS-krav til hjemmekontoret, sier han.

Arbeidsgivere bør innstille seg på at det vil komme mer formaliserte krav og at hjemmekontor vil bli en mer integrert del av arbeidshverdagen, mener han.

Ifølge Skjæveland har vi klare data på at norske arbeidspulter i snitt bare blir brukt ca. 35 prosent av tiden.

— Det høres lite ut. Hva gjør de resten av tiden da?

— De er syke, på kurs, på møterom, på kaffebarer, ute og går. Folk bruker rundt én time på jobb hver dag i ren bevegelse, og går 4-5000 skritt. Dette betyr at folk har veldig varierte arbeidsdager. Hjemmekontor kan være et element i dette, sier han.

To scenarier

Firmaet Skæveland jobber i har kommet fram til to framtidsscenarier som en konsekvens av koronakrisen.

Scenario 1: Man vil forholde seg til smitte på annen måte. Folk vil benytte seg mer av hjemmekontor, og dette vil føre til endringer i forholdet til kontorbygget. Kanskje vil det fungere mer som en møteplass enn et kontor. Dette tror Mellomrom er det mest sannsynlige scenariet.

Scenario 2: Folk glemmer fort koronaperioden, men man vil kanskje være skeptiske til å dele plass med andre.

— Man får kanskje større pulter, flere lukkede rom, selv om det ikke er sikkert at dette vil være faste enkeltkontorer. Men varige utslag i arkitekturen kan det få, sier han.

Døden for kontorlandskapet?

Dette høres kanskje forlokkende ut for dem som er lei av å dele arbeidsrom. Noen håper koronaperioden nettopp kan bety døden for åpent kontorlandskap.

Flere studier de siste årene har indikert at sykefraværet øker i åpne kontorlandskap, og Khrono har flere ganger skrevet om misnøye med denne løsningen. Ansatte sier at de ikke får arbeidsro, og mange har faktisk valgt å jobbe hjemmefra.

— Nå har det også kommet et argument om smitte mot åpne kontorlandskap. Intuitivt kan man tenke at på grunn av dråpesmitte vil det være bedre med enkeltkontorer. Men hvorfor det? Den absolutte grunnregelen er at hvis man har symptomer, skal man være hjemme. Derfor kan argumentet snus på hodet. Hvis enkeltkontorer lokker folk med symptomer til å komme på jobb, kan de bidra til en forverret smittesituasjon, mener Oddvar Skjæveland.

— Det er jo en norm om at hvis man har lette forkjølelsessymptomer bør man gå på jobb. Hva sier du til det?

— Jeg tenker at koronasituasjonen kan bidra til en ny bevisstgjøring om dette. Jeg vil ikke bli forkjølet eller få influensa heller, sier han.

Hjemmekontor som supplement

Hjemmekontor og åpent kontorlandskap er to ytterpunkter, mener Ingjerd Hoëm.

— Det er en litt falsk motsetning. I et åpent kontorlandskap forstyrrer vi jo hverandre og har et slags negativt fellesskap, sier hun.

Hun hadde blitt glad om dette førte til en stopper for åpne kontorlandskap, men har ikke troen på det.

— Man har åpne kontorlandskap av økonomiske grunner, men det har lite med hva vi samfunnsvitere vet om sosial interaksjon. Å sitte oppå hverandre skaper ikke sosial interaksjon, men støy og forvirring.

Knut Inge Fostervold er ikke heller noen tilhenger av åpne landskap til alle arbeidsoppgaver.

— Diskusjonen som foregår nå er underlig. Noen sier at hjemmekontor er så fint, for da slipper man unna støyet i det åpne landskapet. Men om det er så mye støy på kontoret, at man heller vil sitte hjemme, er det noe galt med landskapet. Nå må man begynne å tenke over hva man holder på med, sier han.

Fostervold håper vi framover kan begynne å tenke på hjemmekontor som et viktig supplement til det vanlige kontoret, men han er skeptisk til ideen om at man kan spare penger på kontorarealer, og derfor gå over til å ha folk på hjemmekontor.

— Det er organisasjonsmessig en farlig vei å gå. Fjerner vi de fysiske arbeidsplassene løser vi også opp fellesskapet.



Powered by Labrador CMS