korona Universitetet i sørøst-norge
Ansatte reagerer på at de må tilbake til kontoret for raskt
Universitetet i Sørøst-Norge ønsker mange tilbake på kontorene sine, og at hjemmekontor skal være unntaket, ikke regelen. Ansatte reagerer på hastverket.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens ansatte ved andre universiteter protesterer mot at de må ha hjemmekontor lenger enn ved andre utdanningsinstitusjoner, reagerer ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge på at de blir kalt tilbake til kontorene sin på campus for raskt.
Tillitsvalgte og hovedverneombud ved Universitetet i Sørøst-Norge, melder om at ansatte reagerer på at det nå virker som om jobbing fra kontorene på campus er hovedregelen, mens hjemmekontor er unntaket, ved universitetet som har 8 forskjellige campus geografisk spredt.
Direktør for infrastruktur ved USN, Johnny Thorsen, bekrefter overfor Khrono at de ønsker mange ansatte tilbake til campus, men ikke at de nødvendigvis skal tilbake:
— Skal er et veldig sterkt ord, men vi har tenkt at vi har mange ansatte som kan komme tilbake på jobb nå, sier han til Khrono. Han sier også at ansatte som ønsker å fortsette med hjemmekontor må ta dette opp med sin nærmeste leder.
— Ledelsen gjør det vanskelig for seg selv
Professor Tony Burner, som holder til på campus i Drammen, reagerer også på det han opplever som at USN påskynder prosessen med å få ansatte tilbake på jobben, og det raskere enn alle andre universiteter og høgskoler. Burner viser til at Folkehelseinstituttet også skriver at hjemmekontor og fleksible kontorløsninger er å foretrekke.
Han understreket at han har vært utrolig fornøyd med den kriseledelsen USN har stått for, inntil nå.
— Det har kommet en del reaksjoner fra vitenskaplige ansatte, og det er vanskelig å forstå at ledelsen vil gjøre det så vanskelig for seg selv, sier Burner.
Professoren mener at de vitenskapelig ansatte kan gjøre alt arbeid hjemmefra, og minner om at det kun er én måned til vårsemesteret er over, samt at all undervisning skjer digitalt. Det samme gjelder muntlig eksamen.
— Hovedregelen burde være hjemmekontor, men at de som trenger å dra på jobb kan gjøre det, gitt at man får smitteverntiltak på plass og man kan unngå kollektivtransport, sier Burner.
Han opplever at det USN-ledelsen nå legger opp til er det motsatte, og at ansatte som føler situasjonen utrygg nå må søke om å få slippe å dra på kontoret.
Det burde vært omvendt, at de som ønsket å dra på jobben skulle bedt om dette.
Professor Tony Burner
— Det burde vært omvendt, at de som ønsket å dra på jobben skulle bedt om dette.
Professor Burner mener det er stor forskjell på de ulike campusene ved USN, ikke bare med tanke på transport til jobb, men også med tanke på at campus Drammen er langt mer trangbodd enn mange av de andre campusene ved universitetet.
På hjemmesidene til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) står det skrevet:
«For ansatte og stipendiater: USNs ansatte kan nå arbeide på campus, forutsatt at smittevernreglene blir overholdt. Det er laget retningslinjer som sikrer godt smittevern.»
På intranettsidene til USN står det i tillegg formulert:
«Hovedregelen er nå at ansatte kan arbeide på campus, forutsatt at det er mulig å opprettholde nødvendig avstand til andre og overholde de andre rådene for smittevern.»
Videre heter det at: «Ansatte som deler kontor eller har plass i åpent kontorfellesskap, må i samråd med sin leder vurdere situasjonen. Det kan lages rutiner slik at man unngår å være for mange tilstede samtidig».
Hovedvernombud: — Brå overgang
Anette Norheim Fredly er hovedvernombud på USN.
Fredly forteller at rektor og personal- og organisasjonsdirektør inviterte alle ansatte til et digitalt møte fredag 8. mai, der rektor orienterte om de nye retningslinjene som er gitt i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 7. mai og at det innebar at ansatte nå skulle tilbake på kontoret, med noen unntak.
- Les også: Ulik praksis på tilgang til jobbkontor
— Jeg har fått tilbakemeldinger om at flere opplevde at dette skjedde for brått og at det medførte usikkerhet fordi retningslinjer for ansattes tilgang til USNs lokaler ikke var klare mandag morgen. Med tanke på hvor mange ansatte det er ved USN, vil jeg ikke si at vernetjenesten har hatt stor pågang fra ansatte som reagerer, skriver Fredly til Khrono.
Hun legger til at mange har hatt et stort ønske om og behov for å komme tilbake på kontoret, og at hun har forståelse for at ledelsen er glade for ansatte kan komme tilbake til campus, forutsatt at det er mulig å overholde smittevernreglene.
Hun trekker fram at campusene til USN i stor grad ligger i områder hvor det er lite behov for å reise kollektivt for å komme på jobb og i områder hvor det er liten smitte, og at ledelsen oppfordrer til digitale møter for å begrense reisingen mellom campusene og at alle får deltatt.
Fredly skriver i tillegg at dette har vært en krevende situasjon der alle har vært nødt til å prøve seg fram.
— Jeg opplever at ledelsen har gitt løpende, tydelig og god informasjon til de ansatte. Åpningen av campus kom brått på. Kanskje kunne ledelsen brukt noe mer tid på å gjøre overgangen mer gradvis og lagt opp til en trinnvis åpning for ansatte, skriver Fredly, men legger til:
— Verneombudene melder om at det fortsatt er glissent i korridorene og at ansatte viser hensyn og følger smittevernreglene - og at mange har savnet kollegene og er glade for å være tilbake på jobb.
NTL: — Ingen som tvinges tilbake
Øyvind Bakke Reiersen er hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) på USN.
Han forteller at han ikke har fått mange henvendelser fra medlemmer om de nye oppfordringene fra USN-ledelsen.
— Jeg kunne nok ønsket meg at formuleringene på nettsidene var litt annerledes. Men likevel: Slik jeg har oppfattet det er det ingen som tvinges tilbake på jobb, og USN tar alle de forholdsregler som helsemyndighetene legger opp til, sier Reiersen.
Han sier at USN-ledelsen har presisert både dette med risikogrupper og unntak for dem som må ta kollektivtransport til jobben.
— Jeg har selv vært på jobb i Vestfold, og der er det på langt nær fullt, for å si det slik, sier Reiersen.
Han sier samtidig at de USN har åtte ulike campuser og det er svært forskjellige forhold både med tanke på transport og trangboddhet.
— Dette må man selvsagt ta hensyn til, og alt jeg hører er at det også blir gjort, sier Bakke Reiersen.
Beredskapsleder: — Mange kan komme tilbake
— De som mener det er tryggest å fortsette på hjemmekontor tar dette direkte med nærmeste leder, sier Johnny Thorsen til Khrono. Han er infrastrukturdirektør ved Universitetet i Sørøst-Norge og har ledet beredskapsgruppen på universitetet.
— Er det nå normalen at de ansatte på USN skal tilbake på jobb?
— Skal er et veldig sterkt ord, men vi har tenkt at vi har mange ansatte som kan komme tilbake på jobb nå, under forutsetning av at man klarer å opprettholde smittevernregler og at de ansatte ikke er knyttet til noen av unntakene som helsemyndighetene streker opp, forklarer Thorsen.
De som mener det er tryggest å fortsette på hjemmekontor tar dette direkte med nærmeste leder
Johnny Thorsen, infrastrukturdirektør, USN
Han viser til at dette gjelder:
— Personer som selv er i risikogruppen eller bor sammen med personer i risikogruppe. Folkehelseinstituttet trekker jo fram dette med kollektivtransport som en vesentlig faktor med tanke på hjemmekontor, legger Thorsen til.
Han sier at Universitetet i Sørørst-Norge har åtte forskjellige campuser, og at det er stor forskjell på forholdene rundt campusene i Bø og Rauland og slik forholdene er i Drammen.
— Ansatte må også vurdere sin egen situasjon, og diskutere løsninger med sin nærmeste leder, sier direktør og infradirektør Thorsen.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024