plassmangel
Statsbygg: Enmetersregel spiser mye kontorareal
Enmetersregelen gjør at møteromskapasiteten blir halvert. Regjeringen ber nå Statsbygg utrede hjemmekontor som del av en varig framtidig løsning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De første analysene i Statsbyggs prosjekt «Arbeidsplasser etter korona» viser at det vil koste dyrt å innføre enmetersregelen som permanent løsning når nye kontorbygg og arbeidsplasser skal utformes.
Opptil 15 prosent av kontorplassene går tapt om kontorlandskaper, sosiale soner og møteplasser skal sikre én meters avstand.
Øker kravet til to meter, forsvinner 35-40 prosent av kapasiteten. Når det gjelder møterom stjeler avstandskravene mer. I et møterom vil det bare være plass til halvparten av et normalt antall personer dersom enmetersregelen skal overholdes.
Kartlegging snart klar
Tallene kom fram under Statsbyggs webinar om arbeidsplasser og korona tirsdag.
Prosjektleder Stephan Sóos i Statsbygg leder arbeidet med å kartlegge koronakonsekvenser for det allerede planlagte regjeringskvartalet, og la frem de foreløpige funnene når det gjelder smittevern og arealkonsekvenser.
Disse analysene er forventet å få virkning for alle fremtidige kontorbygg i statlig regi. Om en uke eller to vil den første rapporten om Statsbyggs beregninger bli levert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Senere denne måneden kommer en rapport om sykefravær knyttet til kontorplassutforming og i januar en foreløpig konklusjon på hvilke tiltak Statsbygg ser for seg når det gjelder utforming av arbeidsplasser fremover.
Utreder hjemmekontor
Det er flere forhold som undersøkes, og inkludert i arbeidet er et oppdrag som handler om konsekvensene av hjemmekontor som del av mer permanente kontorløsninger.
Statsbygg har fått i oppdrag av regjeringen å utrede konsekvenser av 5 prosent og 20 prosent bruk av hjemmekontor i et fremtidsbilde som kalles Norge mot 2025.
Med bakgrunn i dette vil Statsbygg igangsette arbeid som handler om det de kaller «robuste arbeidsplasskonsepter», og utvikle kunnskap om virkninger av hjemmekontor som en del av medarbeidernes normale kontorplassering.
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg forklarer at Statsbygg utredninger skal ende med et innspill til myndighetene.
— Vi er midt i en pågående pandemi, og det er fortsatt mange forhold der vi lærer noe nytt hele tiden. Det vi er sikre på er at vi blir nødt til å tenke på alle forhold når nye arbeidsplasser skal utformes, sier Njaa Aschim.
Fortsatt 23 kvadratmeter
— Men det er tydelig at skal avstand overholdes har dere funnet ut at det kreves mer areal per arbeidsplass?
— Tallene viser det, men det er fortsatt for tidlig å si hva som blir konklusjonen. Fortsatt gjelder arealnormen på 23 kvadratmeter per medarbeider. I første omgang må vi være kreative innenfor den, sier kommunikasjonsdirektøren.
— Dere har fått i oppdrag på se på konsekvensene av henholdsvis 5 og 20 prosent hjemmekontor som del av en fremtidig arbeidsplassbruk/løsning. Hva tenker dere om hjemmekontor som en mer permanent ordning?
— Hjemmekontor som eneste løsning vil nok ikke være gunstig på sikt -det er opplagt viktig å ha et sted å treffes, kunne snakke med hverandre og være sosiale også. Men det er ikke unaturlig å se for seg at hjemmekontoret i større grad kombineres med det å møte på jobb i fremtiden, sier Hege Njaa Aschim.
Mer sykefravær
Under webinaret ble det presentert fakta fra forskere som har undersøkt kontorplassløsninger og hvordan folk opplever hjemmekontor.
Forskningsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) pekte på ulike studier som er gjort i Skandinavia som viser at delte kontorer og kontorlandskap kan ha betydelig effekt på sykefravær. En dansk undersøkelse viset at medarbeidere i kontorlandskap hadde 62 prosent flere sykefraværsdager enn de på enkeltkontorer. For de som var på dobbeltkontor var tallet 50 prosent. Mens medarbeidere på 3-6 personers kontorer hadde 36 prosent flere sykefraværsdager enn de som var på cellekontor.
Knardahl viste også til en svensk studie der ansatte som hadde såkalt flex-kontor (ikke egen arbeidsplass) hadde et klart høyere antall sykefraværsdager. Det hadde også ansatte som hadde kontorplass i middels store landskaper. Men det var også en undersøkelse som viste et mer nyansert bilde. Den norske undersøkelsen viste at 12 prosent av de som satt i kontorlandskap hadde økt risiko for sykemelding fra lege.
— Det er et komplisert bilde, men vi kan konkludere med at det er en tendens til økt sykefravær blant de som sitter i kontorlandskap, sa Stein Knardahl.
Landskap gav økt uførhet
Arbeidsmiljøinstituttet har også funnet ut at det er en sammenheng mellom kontorlandskap og uførhet. I en undersøkelse viste det seg at de som satt i kontorlandskap hadde nesten dobbelt så høy risiko for uførhet som de med eget kontor.
— Dette viser at det ved utforming av kontorarbeidsplasser må tenkes mer enn bare følger av en pandemi, sa forskningsdirektør Stein Knardahl.
Han trakk også frem at kontorlandskaper kan ha en positiv effekt med tanke på smittespredning.
— Vi har to studier som viser at ansikt-til-ansikt-kommunikasjon reduseres når personer sitter i kontorlandskap sammenlignet med enkeltkontorer, og tilsvarende økning i elektronisk kommunikasjon. Dette kan være positivt med tanke på smittespredning, sa Knardahl.
