Debatt ● Korsvoll, Elken, Sandtorv, Lison

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

mangfold hioa russland, finnland, norge mastergrad
Nils H. Korsvoll
Førsteamanuensis, Institutt for filosofi, religion og historie Nils H. Korsvoll
Mari Elken
Forsker II Mari Elken
Alexander H. Sandtorv
Førsteamanuensis, Kjemisk institutt Alexander H. Sandtorv
Pierre Lison
Seniorforsker Pierre Lison
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Igjen er internasjonalisering og utenlandsfødte tilsatte i forskningsnorge oppe til debatt. Vi i Akademiet for yngre forskere (AYF) anser internasjonalitet og mangfold som et gode, som gir større bredde i forskningsspørsmål, øker kvaliteten på forskningen og gjør denne mer samfunnsrelevant.

Internasjonaliseringen av norsk forskning og høyere utdanning er grundig debattert i flere runder, med syn på språk, fagfelt og forankring i norske forhold. Selv om debatten utløst av Cecilie Hellestveit sine kommentarer i Khrono nå nylig har gått både en og to kuler varmt, er tematikken og posisjonene langt i fra nye. Men de er stadig aktuelle. NIFU og SSB sin mangfoldstatistikk fra januar viser at andelen utenlandsfødte forskere i Norge fremdeles er stigende, fra 18 til 29 prosent mellom 2007 og 2018.

Heller enn å drøfte hvilke utfordringer flere utenlandsfødte forskere fører til i norsk akademia, vil vi ta opp utfordringene som utenlandsfødte forskere møter her. For her er det nok å ta tak i. Flere kronikker og medieoppslag det siste året har pekt på utfordringer når det gjelder tilbud om norskopplæring, og AYFs egen mangfoldsrapport fra 2019 slår fast at omtrent en av fire utenlandsfødte har opplevd diskriminering i uformelle sammenhenger.

Mangfoldstallene fra NIFU/SSB viser også at de fleste utenlandsfødte forskerne er tilsatt i midlertidige- eller rekrutteringsstillinger. I forbindelse med publiseringen stilte NIFUs Hebe Gunnes spørsmålet om dette betyr at norske institusjoner er bedre på å rekruttere enn å beholde internasjonale forskere. Heller enn å finne problemer vil vi se på hvordan vi kan skape de beste mulighetene for å integrere og beholde våre nye og kommende kollegaer.

Derfor lanserer AYF nå en serie korte filmer om formelle og uformelle rammer for akademikere i norsk forskning og høyere utdanning. Fra forskningstid til fredagskake – vi tar opp viktige spørsmål for forskere som skal eller vurderer å etablere seg i Norge, med et ønske om å senke terskelen, og skuldrene, noen hakk for nye kollegaer.

Mange utenlandsfødte forskere er tilsatt i midlertidige- eller rekrutteringsstillinger og er dermed ekstra utsatt midlertidighetsstress. AYF har gjentatte ganger pekt på at slike stillinger fungerer mer som løsarbeidskontrakter enn de kvalifiseringsstillingene de skal være. AYF mener det er avgjørende for gode og banebrytende forskning i framtida at midlertidig tilsatte får arbeidsoppgaver som reelt kvalifiserer til å søke fast stilling.

Det er også godt kjent at akademikere jobber godt over normen for statelige ansatte. En NIFU-undersøkelse fant at postdoktorene jobbet 44,4 timer og stipendiatene 43,9 timer i uken. Disse to gruppene midlertidige tilsatte er godt representert av utenlandske forskere, som ikke bare må navigere norsk kultur og akademias allerede harde arbeidskultur. Disse forskerne er spesielt sårbare for overarbeid, har mye å prestere og bevise, og står i en ny fase i livet med lite nettverk og støtte.

Nyeste artikler

Mest lest

AYF ønsker å løfte balansen mellom jobb og fritid som et viktig element i mottaket av forskere med utenlandsk opprinnelse. Det kan være så enkelt som å bevisstgjøre forskerne på rettigheter i Norge, gi verktøy for hvordan en kan håndtere forskerens hverdag på en konstruktiv måte, og løfte arenaer og interesseorganisasjoner som kan veilede forskere i å balansere en krevende jobb med en givende fritid.

AYF mener det er avgjørende for gode og banebrytende forskning i framtida at midlertidig tilsatte får arbeidsoppgaver som reelt kvalifiserer til å søke fast stilling.

Innleggsforfatterne

Norsk som arbeids- og undervisningsspråk er en høy terskel for mange utenlandsfødte forskere, og mange rapporterer at tilbudet om norskopplæring er mangelfullt. Forskningsprosjektet Ninja ved UiB og AYFs egen mangfoldsrapport har begge funnet at flere ikke får tilbud om norskopplæring og ikke minst at det gjerne er liten eller ingen oppfølging fra institusjon og ledelse når det gjelder norskkompetanse.

Derfor mener AYF at institusjonene må ta et større ansvar her og både tilby og dekke norskopplæring for utenlandsfødte forskere. Videre må tilbudene være systematiske og inkludere både midlertidig og fast ansatte.

Å løfte språkopplæringstilbudet for utenlandske forskere er en klok, fremtidsrettet investering som gagner både forskere selv og samfunnet for øvrig. En forsker som har brukt hundrevis av timer på å lære seg språket har betydelig større sjanse for å videreføre sin karriere i Norge. Dette gjelder både for forskere som sikter på å fortsette i akademia, men også ikke minst for de mange andre som hopper over til andre typer stillinger, blant annet i offentlig sektor og næringsliv hvor norsk som arbeidsspråk ofte er påkrevd.

Mangfold er vår tids store honnørord, men vi har stadig en vei å gå. Blant annet viser AYF sin rapport om tilstanden blant unge forskere under korona-pandemien at unntakstilstanden har slått særlig ille ut for de med familie- og omsorgsforpliktelser.

Videre viser NIFU og SSB sin mangfoldsrapport også at sektoren ikke evner å rekruttere etterkommere av innvandrere – til tross for en høy grad av høyere utdanning i denne gruppen. Derfor etterspør AYF blant annet bred representasjon og mangfoldsopplæring i ledelse og tilsettingskomiteer, bedre tilrettelegging for tilsatte i ulike livssituasjoner og sikring av likestilling og likebehandling i sektoren.

Samarbeid og fellesskap er viktige verktøy i forskning og premisser for den såkalte nordiske modellen. For å inkludere og få beholde utenlandsfødte tilsatte må vi huske på både fredagskaken og forskningstida. Vi håper at samarbeid og kollegafellesskap vil prege nåværende og framtidige utenlandsfødte tilsatte sine år og arbeidshverdager ved norske forskningsinstitusjoner.

Forskningsnorge har mye å by på og vi kan ønske velkommen med hevet hode. Samtidig har vi stort forbedringspotensial og ikke råd til å skusle med talentene som ser på og vurderer en karriere i Norge. Vi i AYF håper at disse filmene gjør det litt lettere å vurdere en jobb i norsk akademia.

Alle innleggsforfatterne er medlemmer i Akademiet for yngre forskere

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

nifu akademia akademiet for yngre forskere utfordringer cecilie hellestveit debatt intellektuelle akademikere internasjonalisering språk mangfold meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS