Debatt ● Korsvoll, Elken, Sandtorv, Lison
Welcome to Norway!
Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Igjen er internasjonalisering og utenlandsfødte tilsatte i forskningsnorge oppe til debatt. Vi i Akademiet for yngre forskere (AYF) anser internasjonalitet og mangfold som et gode, som gir større bredde i forskningsspørsmål, øker kvaliteten på forskningen og gjør denne mer samfunnsrelevant.
Internasjonaliseringen av norsk forskning og høyere utdanning er grundig debattert i flere runder, med syn på språk, fagfelt og forankring i norske forhold. Selv om debatten utløst av Cecilie Hellestveit sine kommentarer i Khrono nå nylig har gått både en og to kuler varmt, er tematikken og posisjonene langt i fra nye. Men de er stadig aktuelle. NIFU og SSB sin mangfoldstatistikk fra januar viser at andelen utenlandsfødte forskere i Norge fremdeles er stigende, fra 18 til 29 prosent mellom 2007 og 2018.
Heller enn å drøfte hvilke utfordringer flere utenlandsfødte forskere fører til i norsk akademia, vil vi ta opp utfordringene som utenlandsfødte forskere møter her. For her er det nok å ta tak i. Flere kronikker og medieoppslag det siste året har pekt på utfordringer når det gjelder tilbud om norskopplæring, og AYFs egen mangfoldsrapport fra 2019 slår fast at omtrent en av fire utenlandsfødte har opplevd diskriminering i uformelle sammenhenger.
Mangfoldstallene fra NIFU/SSB viser også at de fleste utenlandsfødte forskerne er tilsatt i midlertidige- eller rekrutteringsstillinger. I forbindelse med publiseringen stilte NIFUs Hebe Gunnes spørsmålet om dette betyr at norske institusjoner er bedre på å rekruttere enn å beholde internasjonale forskere. Heller enn å finne problemer vil vi se på hvordan vi kan skape de beste mulighetene for å integrere og beholde våre nye og kommende kollegaer.
Derfor lanserer AYF nå en serie korte filmer om formelle og uformelle rammer for akademikere i norsk forskning og høyere utdanning. Fra forskningstid til fredagskake – vi tar opp viktige spørsmål for forskere som skal eller vurderer å etablere seg i Norge, med et ønske om å senke terskelen, og skuldrene, noen hakk for nye kollegaer.
Mange utenlandsfødte forskere er tilsatt i midlertidige- eller rekrutteringsstillinger og er dermed ekstra utsatt midlertidighetsstress. AYF har gjentatte ganger pekt på at slike stillinger fungerer mer som løsarbeidskontrakter enn de kvalifiseringsstillingene de skal være. AYF mener det er avgjørende for gode og banebrytende forskning i framtida at midlertidig tilsatte får arbeidsoppgaver som reelt kvalifiserer til å søke fast stilling.
Det er også godt kjent at akademikere jobber godt over normen for statelige ansatte. En NIFU-undersøkelse fant at postdoktorene jobbet 44,4 timer og stipendiatene 43,9 timer i uken. Disse to gruppene midlertidige tilsatte er godt representert av utenlandske forskere, som ikke bare må navigere norsk kultur og akademias allerede harde arbeidskultur. Disse forskerne er spesielt sårbare for overarbeid, har mye å prestere og bevise, og står i en ny fase i livet med lite nettverk og støtte.
AYF ønsker å løfte balansen mellom jobb og fritid som et viktig element i mottaket av forskere med utenlandsk opprinnelse. Det kan være så enkelt som å bevisstgjøre forskerne på rettigheter i Norge, gi verktøy for hvordan en kan håndtere forskerens hverdag på en konstruktiv måte, og løfte arenaer og interesseorganisasjoner som kan veilede forskere i å balansere en krevende jobb med en givende fritid.
AYF mener det er avgjørende for gode og banebrytende forskning i framtida at midlertidig tilsatte får arbeidsoppgaver som reelt kvalifiserer til å søke fast stilling.
Innleggsforfatterne
Norsk som arbeids- og undervisningsspråk er en høy terskel for mange utenlandsfødte forskere, og mange rapporterer at tilbudet om norskopplæring er mangelfullt. Forskningsprosjektet Ninja ved UiB og AYFs egen mangfoldsrapport har begge funnet at flere ikke får tilbud om norskopplæring og ikke minst at det gjerne er liten eller ingen oppfølging fra institusjon og ledelse når det gjelder norskkompetanse.
Derfor mener AYF at institusjonene må ta et større ansvar her og både tilby og dekke norskopplæring for utenlandsfødte forskere. Videre må tilbudene være systematiske og inkludere både midlertidig og fast ansatte.
Å løfte språkopplæringstilbudet for utenlandske forskere er en klok, fremtidsrettet investering som gagner både forskere selv og samfunnet for øvrig. En forsker som har brukt hundrevis av timer på å lære seg språket har betydelig større sjanse for å videreføre sin karriere i Norge. Dette gjelder både for forskere som sikter på å fortsette i akademia, men også ikke minst for de mange andre som hopper over til andre typer stillinger, blant annet i offentlig sektor og næringsliv hvor norsk som arbeidsspråk ofte er påkrevd.
Mangfold er vår tids store honnørord, men vi har stadig en vei å gå. Blant annet viser AYF sin rapport om tilstanden blant unge forskere under korona-pandemien at unntakstilstanden har slått særlig ille ut for de med familie- og omsorgsforpliktelser.
Videre viser NIFU og SSB sin mangfoldsrapport også at sektoren ikke evner å rekruttere etterkommere av innvandrere – til tross for en høy grad av høyere utdanning i denne gruppen. Derfor etterspør AYF blant annet bred representasjon og mangfoldsopplæring i ledelse og tilsettingskomiteer, bedre tilrettelegging for tilsatte i ulike livssituasjoner og sikring av likestilling og likebehandling i sektoren.
Samarbeid og fellesskap er viktige verktøy i forskning og premisser for den såkalte nordiske modellen. For å inkludere og få beholde utenlandsfødte tilsatte må vi huske på både fredagskaken og forskningstida. Vi håper at samarbeid og kollegafellesskap vil prege nåværende og framtidige utenlandsfødte tilsatte sine år og arbeidshverdager ved norske forskningsinstitusjoner.
Forskningsnorge har mye å by på og vi kan ønske velkommen med hevet hode. Samtidig har vi stort forbedringspotensial og ikke råd til å skusle med talentene som ser på og vurderer en karriere i Norge. Vi i AYF håper at disse filmene gjør det litt lettere å vurdere en jobb i norsk akademia.
Alle innleggsforfatterne er medlemmer i Akademiet for yngre forskere
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut