styrevalg

Professor: — Å være inter­nasjonal forsker er ikke en medfødt funksjons­nedsettelse

Styrekandidat ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen, håper Kunnskapsdepartementet kan avklare om det skal stilles språkkrav til styremedlemmer.

Professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen, mener det trengs mer fokus på norskopplæringstilbudet for internasjonale forskere og studenter.
Professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen, mener det trengs mer fokus på norskopplæringstilbudet for internasjonale forskere og studenter.
Publisert Oppdatert

Da kandidatene til styret ved Universitetet i Oslo (UiO) ble offentliggjort tidligere denne måneden, ble det klart at den spansktalende stipendiaten Elisabet Garcia Gonzalez stiller til valg. Det kan bety at UiO vil trenge både tolk og oversettingsprogrammer for at den engelskspråklige Gonzalez skal kunne skjøtte vervet sitt.

Hvorvidt en ansatt som ikke behersker norsk kan være styrerepresentant har blitt en diskusjon etter at en student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vant valget om en plass i styret, men ble avvist på grunn av manglende norskkunnskaper.

Håper på avklaring

Til styrevalget ved UiO stiller også Mariel Aguilar-Støen som representant for de fast vitenskapelige ansatte. Hun kom til UiO fra hjemlandet Guatemala for 20 år siden for å begynne på sin doktorgrad.

Hun jobber nå som professor i samfunnsgeografi ved Senter for utvikling og miljø (SUM), og har engasjert seg i språkpolitikk og inkluderingen av internasjonale forskere gjennom flere verv.

Hun mener at saken ved NTNU er uheldig, men viktig.

— Advokaten John Christian Elden påpekte at arbeidsspråk i alle norske offentlig styrer, råd og utvalg er norsk. Samtidig spør han retorisk om en døv ville nektes å innta vervet som studentrepresentant ved NTNU. Jeg tenker at sammenligningen treffer ikke helt. Å være internasjonal forsker eller internasjonal student er ikke en medfødt funksjonsnedsettelse, det går jo an å lære seg norsk, sier Aguilar-Støen, som håper Kunnskapsdepartementet vil avklare om styrene skal ha språkkrav.

Fakta

Disse stiller til valg

Ansatte ved Universitetet i Oslo skal velge fem medlemmer til universitetsstyret i tre ulike ansattgrupper.

Kandidater i gruppen fast vitenskapelig ansatte

Kandidater i gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte

Kandidater i gruppen teknisk-administrativt ansatte

Valget gjennomføres i perioden mandag 31. mai kl. 08.00 til mandag 7. juni kl. 08.00.

— Ikke en homogen gruppe

Etter at studenten ble avvist fra styrevervet uttalte NTNUs direktør Ida Munkeby at rektor Anne Borg ville be Kunnskapsdepartementet om en juridisk oppklaring om NTNU kan sette krav til språk for styremedlemmer.

Departementet besvarte ikke Khronos henvendelse om saken torsdag ettermiddag. I et brev til KD opplyser NTNU at de ønsker saken belyst før styremøtet den 17. juni, der saken skal diskuteres.

Aguilar-Støen håper at oppmerksomheten saken ved NTNU har fått, og kandidaturet til Garcia Gonzalez, bidrar til at det rettes søkelys på norskopplæringstilbud for internasjonale forskere og studenter ved norske universiteter.

Hun lærte selv norsk mens hun var doktorgradsstipendiat. For hennes norskopplæring var det viktig at SUM beholdt norsk som arbeidsspråk.

Hun mener at det også trengs en diskusjon om hvordan man skal definere hvem som er en internasjonal forsker.

— Internasjonale forskere er ikke en homogen gruppe, vi har forskjellige ansettelsesforhold og behov, vi har diverse politiske og materielle interesser. Å være internasjonal forsker er kun en del av vår identitet, sier hun.

Mener språk er nøkkelen

For henne betyr inkludering noe mer enn muligheten til å bli valgt inn i styrer.

— Her mener jeg at universitetene ikke helt har gjort leksa si, vi kan gjøre mer for å inkludere internasjonale forskere i universitetssamfunnet, og i det norske samfunnet for øvrig. Det handler like mye om politiske rettigheter som hverdagslig ting. Det handler også om kultur og en forståelse av hvordan norske universiteter fungerer, og jeg mener at språket er nøkkelen til en slik kulturforståelse.

Viktigst av alt, mener hun, er at en internasjonal forsker stiller til valg som representant for de midlertidige ansatte og ikke som representant for internasjonale forskere.

— For de midlertidige ansatte som gruppe ved UiO er kanskje karrieremuligheter, arbeidsvilkår og midlertidighet viktigere enn identitetspolitikken, men det får de bestemme selv ved kommende valg.

— Ikke riktig å snakke om oss og dem

Vil styremedlemmer som ikke behersker norsk kunne ivareta sitt verv som en representant for de ansatte?

— Jeg tror at det kommer litt an på representantenes forståelse av sine verv. Kandidater som stiller til valg til universitetets høyere styringssorgan skal representere en bredere gruppe enn internasjonale forskere og da er det viktig at kandidaten forstår det.

— Det er ikke riktig å snakke om «oss» og «dem» eller om «insider» og «outsider». Om man blir valgt skal man representere alle, uavhengig av nasjonalitet. Hvis en representant misforstår hennes eller hans representasjonsrolle, stoler jeg på at den misforståelse kan skape større engasjement blant den gruppen en skal representere, gruppen kan sette krav til representanten og det er slik demokratiet skal fungere, så det kan bli bra.

— En mer omfattende problemstilling

For Aguilar-Støen avslører diskusjonen som har oppstått om språkkravene en mer omfattende problemstilling ved norske universitet.

Vi har et for dårlig norskopplæringstilbud for internasjonale forskere og studenter. Norskopplæringstilbud for internasjonale forskere og studenter er universitetets ansvar, ikke et individuelt ansvar. Jeg mener at internasjonalisering og språkpolitikk må sees i sammenheng.

Hun mener en uforutsett effekt av at internasjonalisering ble lansert som et eksplisitt mål i 2005, er at bruken av engelsk i akademia har økt på bekostning av andre språk, inkludert norsk.

— Kulturdepartementet pekte på denne utfordringen og foreslo «parallellspråklighet» som en løsning og UHR anbefalte i 2007 at høyere utdanningsinstitusjoner burde utarbeide språkpolitiske retningslinjer som sikrer parallellspråklighet, med norsk som nasjonalfagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk.

— Samtidig fikk norske høyere utdanningsinstitusjoner et lovpålagt ansvar for ivaretakelse av norsk fagspråk i 2009. Men Kunnskapsdepartementet legger etter min mening større vekt på internasjonalisering enn på ansvaret for norsk fagspråk. Jeg kjenner ikke til noe konkret virkemiddel for å stimulere verken flerspråklighet eller ansvaret for norsk fagspråk.

Powered by Labrador CMS