Debatt ● arnt ove hopland og aksel mjøs

I gammal tid var felles­språket latin, nett no er det engelsk

— Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land.

— Om ein norsk ekspert på trafikkulukker kjem i skade for å konkludere at «it’s not the fart that kills you, it’s the smell», vil dette ganske fort verte ordna opp på første konferanse han reiser på når opponenten spør kva i alle dagar han eigentleg meiner, skriv innleggsforfattarane i svar til norsklektor Roar Ulvestads innlegg "English with a bee taste" i Khrono.
Arnt Ove Hopland
Professor Arnt Ove Hopland
Aksel Mjøs
Førsteamanunsis Aksel Mjøs
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Roar Ulvestad brukar vår kronikk i Aftenposten som utgongspunkt for å stille ein del spørsmål knytta til engelsk språk i forsking. Her kjem svar, fleire av spørsmåla er lett omformulerte for å gjerast meir konsise.

Før vi svarar på spørsmåla må vi få kome med ei lita klårgjering. Omgrepet «anglofisering» som nyttast flittig av både Ulvestad og andre er eit meiningslaust ord som ikkje høyrer heime i denne debatten. Vi skriv ikkje forskinga vår på engelsk fordi vi drøymer om å verte korkje amerikanarar eller britar, vi gjer det fordi dette er det språket vi har til felles med våre tyske, franske og kinesiske kollegaer. I gammal tid var fellesspråket latin, nett no er det engelsk. Så kan ein drøyme om ei anna tid, der nynorsken er like utbreidd som engelsk og det blir like fint å jobbe som å danse.

Spørsmål 1: blir ikkje forskinga betre av at forskaren skriv på morsmål?

Nei, den blir ikkje det. Forskinga vert betre av at ein tek den med seg ut i verda og diskuterar den med dyktige kollegaer. Då må den skrivast på eit språk som ikkje berre vi nordmenn forstår. Det er opplagt lettare å skrive på morsmål enn på andre språk, men ein vert ikkje mykje til forskar om ein berre vil gjere ting som er enkle.

Spørsmål 2: kanskje ufrivilleg språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?

Dette er ei ganske grov undervurdering av norske forskarar. Så er det viktig å hugse på at vi ikkje skriv skjønnlitteratur, slik at engelsken treng ikkje vere vakker og avansert – det held at den er forståeleg og presis for kollegaer som kjenner fagfeltet. Så er det å skrive ei treningssak, jo meir vi gjer av det jo betre vert vi.

Om noko er dette eit argument for å bruke endå meir av tida på å skrive engelsk. Så er det gode sikkerheitsmekanismar i den vitskaplege prosessen. Om ein norsk ekspert på trafikkulukker kjem i skade for å konkludere at «it’s not the fart that kills you, it’s the smell», vil dette ganske fort verte ordna opp på første konferanse han reiser på når opponenten spør kva i alle dagar han eigentleg meiner. Dessutan finnast det etter kvart svært gode «språkvasktenester», som mange forskarar brukar rutinemessig som ein del av publiseringsprosessen.

Spørsmål 3: Mjøs og Hopland skriv at publisering (vi skriv at kravet bør vere å freiste å publisere, det er vanskeleg å lukkast i løpet av doktorandperioda, vår anm.) i internasjonale tidsskrift bør vere eit minstekrav for doktorgrad innanfor «dei aller fleste fagfelt». Meiner dei då dei fleste fagfelt på NHH?

Nei. Realfaga er og har vore veldig internasjonalt orienterte, eit atom er eit atom, uansett nasjon. Dessutan er dette med at så mykje av samfunnsforskinga ikkje er relevant internasjonalt ei altfor vanleg misforståing.

Hopland har brukt store delar av si karriere til å forske på norske kommunar, spesifikt korleis kommunane forvaltar bygga sine og korleis Robek-registeret påverkar økonomi og politikk i kommunane. Dette er ganske lokale ting, men det er ikkje særnorsk at land delar myndigheitene inn i ulike nivå, derfor er forskinga òg relevant internasjonalt – om den er god nok. Forskinga vert dessutan betre av at den vert presentert for flinke kommuneforskarar frå andre land, som bidreg med både metodekunnskap og eit alternativt blikk på norske institusjonar.

I gammal tid var fellesspråket latin, nett no er det engelsk, så kan ein drøyme om ei anna tid, der nynorsken er like utbreidd som engelsk og det blir like fint å jobbe som å danse.

Hopland og Mjøs, NHH

Nyeste artikler

Mest lest

Tilsvarande ting kan ein seie om alle felt innan samfunnsvitskaplege fag. Så er det nok fag der det er rimeleg at mykje føregår på norsk, kan hende særleg innan humaniora. Om ein t.d. har via livet til å studere og analysere tekstane til Olav H. Hauge er det ikkje unaturleg at ein stor del av det ein skriv er på norsk.

Men, Hauge var jo sjølv ein svært internasjonalt orientert lyrikar, som mellom anna let seg inspirere av kinesisk skrivekunst. Derfor vil det fort kunne vere interessant å delta i ein internasjonal litteratur for å fullt ut forstå språkbruk, metaforar og oppbygging av verseliner. Og då er vegen kort til engelsk òg for desse fagfelta.

Spørsmål 4: har internasjonalisering negative konsekvensar for akademia sin folkeopplysningspraksis?

Les Aftenposten, Klassekampen, Morgenbladet eller Dagens Næringsliv ein heilt vilkårleg dag. Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land. Dette er ei oppkunstruert problemstilling. Men for at vi skal kunne vere folkeopplysarar må vi ha noko å opplyse om, og det får vi gjennom å delta i det internasjonale forskingssamkvemmet.

Spørsmål 5: vil internasjonalisering styre kva det vert forska på?

Jau, det vil det, nokre tema er ikkje lenger av særleg interesse forskingsmessig sidan det allereie er avklart i forskingslitteraturen og vi har gått vidare. Men det tyder ikkje at lokalt næringsliv og myndigheiter ikkje kan få oppdaterte analyser på slike tema.

Veldig mange forskarar bruker mykje av tida si på nettopp slik oppdragsforsking. Vi har sjølve skrive fleire slike rapportar og site i ulike utval oppnemnd av myndigheitene. Og då får oppdragsgjevar levert forskingsbasert innsikt på det språket dei vil ha.

Spørsmål 6: gjer internasjonalisering forskinga meir ufri?

Nei. Men noko som vil gjere forskinga meir ufri er dersom språkpolitiske aktivistar skal leggje føringar på korleis vi gjer jobben vår.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

internasjonalisering språkdebatt forskningsformidling debatt arnt ove hopland meninger publisering roar ulvestad norsk vs engelsk aksel mjøs
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS