Debatt ● ines prodöhl

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Førsteamanuensis ved UiB, Ines Prodöhl, leser Cecilie Hellestveits uttalelse om utenlandske forskere som et uttrykk for frykt for at akademia taper definisjonsmakten i samfunnet. — Da er det lettvint å utpeke utenlandske forskere som roten til problemet, skriver Prodöhl.
Ines Prodöhl
Førsteamanuensis i historie Ines Prodöhl
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debatten om hvorfor ikke flere akademikere stikker seg mer fram i det offentlige ordskiftet har Cecilie Hellestveit gått ut mot utenlandske forskere. Ifølge henne kjenner de ikke det norske samfunn godt nok og kan derfor ikke tjene det. Hun spør også «hva er poenget med forskning som ikke først og fremst har det norske samfunn som utgangspunkt?» Jeg mener hennes perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Det er trist fordi det høres ut som jamring og ikke som en kritisk tilnærming til en sak. Hun mener nemlig videre at utenlandske forskere egentlig ikke vil jobbe i Norge, men at de bare «havner» her, fordi de ikke får jobb på universiteter med høyere prestisje i andre land.

Det virker tendensiøst for meg å uttrykke en så alvorlig beskyldning uten å fremlegge bevis. Jeg leser hennes påstand som et uttrykk for frykt for at akademia taper definisjonsmakten i samfunnet. Da er det lettvint å utpeke utenlandske forskere som roten til problemet.

I tillegg til jamring finnes også en fare i Hellestveits uttalelse. Vi er vel enige om at Norges tilknytning og bidrag til verden for øvrig ikke kan beskrives uten innvirkninger fra internasjonale fagfolk, men skulle nasjonalitet bli et kriterium for hvem som ansettes, innsnevrer vi våre intellektuelle friheter. Om ikke kvaliteten i forskning er hovedkriterium, men rett farge på passet, så er faren stor at norsk akademia blir ganske provinsiell.

Hellestveit mener at hvis du har «vokst opp og blitt utdannet i New Zealand, har du ikke den samme forutsetningen for å arbeide opp mot de norske statsmaktene som når du har vokst opp i Norge.»

Da jeg leste det, lurte jeg på hvilket samfunn jeg egentlig tjener etter hennes oppfatning. Jeg er historiker og kom til Norge for tre å siden. Opprinnelig er jeg tysk, men har tilbrakt mange år i andre land, blant annet Sveits og USA. Hvis jeg skal legge Hellestveits forståelse av tilhørighet til grunn, bør jeg ikke uttale meg om historiske sammenhenger i noen av disse (eller andre) land - for jeg kan da ikke kjenne samfunnene godt nok til å «arbeide opp mot» deres statsmakter. Er min forskning da helt meningsløs?

Nyeste artikler

Mest lest

Det stemmer at utenlandske forskere som undertegnede ikke kjenner det norske samfunn på den samme måten som Hellestveit, men betyr det - som hun antyder - at jeg ikke kjenner landet i det hele tatt? Utlendinger og minoriteter er en realitet i Norge; ikke bare i akademia. Vi ser på det norske samfunn med andre øyne enn nordmenn, men samtidig er både utlendinger og nordmenn svært heterogene grupper. Spørsmålet er derfor hva et norsk eller utenlandsk perspektiv egentlig innebærer?

Jeg forsker på globale forbindelser, transnasjonale prosesser og på hvordan verden har hengt sammen gjennom handel, transport og økonomi i de siste 200 årene. Vi er et globalisert samfunn hvor mesteparten av produkter vi kjøper er produsert med råvarer fra forskjellige regioner i verden og utenfor Norge. Derfor mener jeg det er viktig at studenter på universitetet og elever på skolen tilegner seg kunnskap om hvordan og hvorfor folk her i landet er knyttet til andre verdensdeler.

Et spørsmål jeg ofte diskuterer med studentene mine er årsaker bak globaliseringsprosessen, og nylig har jeg begynt undervisningen ved å eksemplifisere med containerskipet som satt fast på Suezkanalen i juni. Som følge av strandingen var også det norske markedet rammet; 80 container med blant annet tusenvis sykler ble forsinket til leveranse her i landet.

Til og med i dag er Suezkanalen den sentrale handelsveien mellom Asia og Europa, den bringer massevis varer til land med stor kjøpekraft som Norge. Kanalens historie fører oss tilbake 1800-tallet og omfatter store tematikker som europeisk imperialisme og seinere den kalde krigen.

Hvem er det som mener at en egyptisk forsker som driver med Midtøstens historie ikke har noe å gjøre med det norske samfunn? Ville forskningen vært mer eller mindre relevant her i landet hvis den ble gjennomført av en nordmann? Enda mer brisant er spørsmålet om hvem skal fastlegge hvilken forsking som tjener det norske samfunn?

Jeg mener vi bør unngå å generalisere så sterkt som Hellestveit, og stiller spørsmålstegn ved konsekvensene ideene våre kan ha.

Les også:

Les flere debatinnlegg på Khronos debattside

akademia cecilie hellestveit debatt ines prodohl utenlandske forskere ingerid straume intellektuelle akademikere internasjonalisering arve hjelseth meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS