studentsamskipnadene
Flere samskipnader sliter: Kutter kantiner, ansatte og selger ut studentboliger
Ved Studentinord gikk samskipnaden 25 millioner i minus i fjor og må gjøre drastiske sparegrep. Flere samskipnader sliter med underskudd og lavere økonomiske marginer enn før.

Årsresultatene for landets studentsamskipnader viser at flere er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. 4 av 14 leverer et negativt resultat for 2024.
Samlet har studentsamskipnadene et positivt årsresultat på 93 millioner, men regnskapene totalt sett viser at samskipnadene har det trangere nå, enn for to år siden.
I studentsamskipnaden ved Nord universitet, Studentinord, har direktøren nettopp gått av, og de nedbemanner og stenger kantiner etter at resultatet viste 25 millioner kroner i minus i 2024.
— Redusert studentgrunnlag og endret tilstedeværelsesmønster har gjort det økonomisk uforsvarlig å opprettholde enkelte tjenestetilbud, sier fungerende styreleder Kristine Bråsøygård Flågan.
Også direktør for Sit (Studentsamskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim), Morten Wolden, forteller om en tøffere økonomisk hverdag.
— Sit er, som mange andre samskipnader, i en svært krevende økonomisk situasjon, sier Wolden.
Direktør måtte gå - nedbemanner
I april i år måtte sittende direktør for styret ved Student i nord, Kristian Brunsvik Olsen, fratre sin stilling. Inntil videre er Johan Petter Skogseth konstituert som fungerende administrerende direktør.
— Bakgrunnen er endrede rammebetingelser som gjennom flere år har påvirket økonomien, og behovet for å tilpasse organisasjonen til en ny fase preget av omstilling og effektivisering, skriver samskipnaden i en pressemelding.
Blant tiltakene som er vedtatt er at de kutter 4,1 millioner og 13,4 millioner i driftsbudsjettet for hhv 2025 og 2026. De avvikler kantiner og fysisk tilstedeværelse i Namsos og Mo i Rana, færre mellomledere. De skal også vise lønnsmoderasjon, og det er satt igang salg av studentboliger i Namsos.
— Studentinord står overfor krevende økonomiske utfordringer, og styret tar situasjonen svært alvorlig. Vi har derfor iverksatt et omfattende omstillingsprogram for å sikre samskipnadens langsiktige bærekraft, sier fungerende styreleder Kristine Bråsøygård Flågan til Khrono.
Det var Avisa Nordland (for abonnenter) som først omtalte situasjonen.
— Vårt mål er å bringe økonomien i balanse innen 2026, og vi har klare forventninger til at årets tiltak gir merkbare effekter allerede i 2025. Vi kan ikke utelukke ytterligere tilpasninger dersom utviklingen krever det, men disse vil i så fall gjennomføres ansvarlig og med respekt for de ansatte, sier Flågan.

— Uforsvarlig å opprettholde tilbud
Hun legger til at de har vært nødt til å ta krevende beslutninger om tjenestetilbudet i Mo i Rana og Namsos.
— Redusert studentgrunnlag og endret tilstedeværelsesmønster har gjort det økonomisk uforsvarlig å opprettholde enkelte tjenestetilbud, sier Flågan.
Hun legger til at styret samtidig har gitt klare føringer om at det skal arbeides med kompenserende tiltak.
— Studentenes behov skal fortsatt ivaretas – både digitalt og ved fysisk tilstedeværelse ved utvalgte anledninger. Vi er opptatt av å finne løsninger som kan støtte studentene på disse stedene, selv om den fysiske tilstedeværelsen reduseres, sier Flågan.
— Styret vurderer kontinuerlig hele tjenestetilbudet opp mot økonomiske realiteter og studentenes faktiske behov. Vi kan ikke garantere at ingen andre steder blir berørt, sier Flågan.
Flere faktorer samtidig
Hun trekker fram at utfordringene skyldes en kombinasjon av flere faktorer som har rammet samskipnaden samtidig. Hun nevner redusert studentgrunnlag, lønns- og prisvekst og økte kostnader knyttet til eiendomsmassen som viktige faktorer.
— Dette er utfordringer vi deler med flere andre studentsamskipnader i landet. Pandemien og økt bruk av digitale løsninger har også endret studentenes behov og bruksmønstre på måter som krever at vi tilpasser oss. Vi må erkjenne at dagens struktur ikke er bærekraftig under disse rammevilkårene, og derfor er det nødvendig med omfattende endringer for å sikre at vi kan fortsette å levere gode studentvelferdstjenester i regionen, sier Flågan.
Hun legger også til at de forstår at disse endringene skaper usikkerhet, men sier at de ser ingen annen vei enn å handle raskt og målrettet for å sikre en bærekraftig fremtid for samskipnaden og studentene.
Sit: En svært krevende økonomisk situasjon

Administrerende direktør Morten Wolden i Sit (studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim), sier at en driftsmargin på 9 prosent hos dem ikke gir et reelt bilde av den økonomiske situasjonen.
— Sit er, som mange andre samskipnader, i en svært krevende økonomisk situasjon. Vi har de siste årene gjennomført store investeringer i studentboliger, noe som har gitt oss høye kostnader knyttet til renter og avskrivninger. Spesielt knyttet til mellomfinansiering av lån, sier Wolden.
Han viser til at de, etter at finansposter er trukket fra, har et resultat på vel 11 millioner, som utgjør 1,5 prosent av omsetningen.
— Også for 2025 er økonomien anstrengt, og vi har budsjettert med et negativt resultat for inneværende år, sier han.
Ikke normalt så mye i banken
— Sit hadde et bankinnskudd på 372,5 millioner kroner ved årsskiftet. Er dette et riktig nivå, eller sagt på en annen måte, er det nødvendig å ha såpass mye?
— Det høye nivået av bankinnskudd ved årsskiftet skyldes at vi fikk utbetalt et relativt stort Husbanklån i slutten av desember. Disse midlene var knyttet til pågående boligprosjekter, hvor vi i forkant har måttet mellomfinansiere utbyggingen gjennom kommersielle lån. Utbetalingen ble i hovedsak benyttet til nedbetaling av disse lånene. Det oppgitte beløpet representerer derfor ikke vår normale kontantbeholdning, og vår likviditetssituasjon er fortsatt krevende, sier Wolden.
Blandet bilde
I snitt har samskipnadene en driftsmargin på 9 prosent (driftsresultat som andel av driftsinntekter). Hvis man ser på resultatgraden, så ligger den i snitt på 1,7 prosent (årsresultat som andel av driftsinntektene).
Til sammen har samskipnadene nær 1,6 milliarder kroner i bankinnskudd. Her er det Studentsamskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim og SiO (Samskipnaden i Oslo og Akershus) som har mest med henholdsvis 372 millioner kroner og 322 millioner kroner.

Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges handelshøyskole (NHH) har sett på hovedtallene for de 14 studentsamskipnadene. Han trekker fram at studentsamskipnadene har store lån som må betjenes med driftsresultatet, og når de er betalt, så er det ikke så mye igjen.
— Samlet sett virker det ikke som at studentsamskipnadene går med for store overskudd nå. Nord og Sørøst-Norge, går med underskudd og de tærer altså på reservene sine, sier Bragelien.
— Men når vi ser på Volda, Stavanger, Ås og Vestlandet, så har de høyere resultatgrad og egenkapitalrentabilitet enn man kanskje ville forvente av en studentsamskipnad. Dette gjelder spesielt for Ås, som har markant høyere «lønnsomhet» enn de andre samskipnadene, sier Bragelien.
Han påpeker videre at nivået på bankinnskuddene er ganske høyt, men spør om dette kan reflektere at samskipnadene må spare seg opp penger for å bygge studentboliger. Spesielt høyt ligger Ås og Molde, med veldig mye penger på bok.
— Jeg ser at bankinnskuddene samlet sett ligger på samme nivå (litt ned) sammenliknet med 2023, så det er ikke alarmerende, sier Bragelien.
— Må ha lønnsomhet nok for å betjene stor gjeld
Studentsamskipnaden SiO hadde et årsresultat før skatt på 28,4 millioner kroner, en driftsmargin på 12 prosent, men en resultatgrad på 1,9, på linje med snittet for alle samskipnadene.
— Et moderat overskudd er viktig både for å drive forsvarlig og for å kunne reinvestere i studentvelferden. SiO har over 5 milliarder i gjeld som i hovedsak er relatert til studentboligbygging, og må ha tilstrekkelig lønnsomhet for å kunne betjene denne, sier styreleder i SiO, Eilif Tanberg.
Han legger til at SiO trenger en sunn økonomi for å kunne fortsette arbeidet med å styrke velferdstilbudet.
— Et moderat overskudd bidrar til at vi kan fortsette å investere i bolig- og velferdstjenester. Det er viktig for å sikre gode velferdstilbud for nåværende og kommende studenter, sier Tanberg.

— Hva tenker dere rundt egne resultater og økonomi?
— At SiO har et moderat overskudd og en sunn økonomi er viktig og bra. Det gjør det mulig for oss å tilpasse oss studentenes behov også framover, med nye krav til digital tilgjengelighet, bærekraft og økt dekningsgrad på studentboliger, sier direktør i SiO Andreas Eskelund.
Han legger til at SiO skal bidra til en trygg og god studenttilværelse, med attraktive tjenester og priser, og da er det helt nødvendig å ha en sunn økonomi.
— Vi jobber hele tiden for å holde så lave priser vi kan både på mat, helse og bolig, og samtidig skal prisene dekke kostnadene og sikre at vi ikke driver i minus, sier Eskelund.
— Viktig med stabil økonomi
Rita Hirsum Lystad er både leder av Samskipnadsrådet og direktør for studentsamskipnaden i Østfold. På spørsmål om sin egen samskipnad og økonomien skriver Lystad i en e-post:

— Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) har en forsvarlig drift og økonomi. SiØs økonomi er påvirket av høye rentekostnader og generell prisvekst i samfunnet. Det er avgjørende at samskipnaden har midler til forvaltning, vedlikehold og rehabilitering, av studentboligene i et langt perspektiv, da vi ikke skal legge belastningen kun på framtidige studentgenerasjoner, skriver Lystad.
Som leder av Samskipnadsrådet skriver Lystad om den økonomiske situasjonen:
— Studentsamskipnadene er ideelle organisasjoner som har til formål å bidra til å gi studentene gode velferdstilbud. For å kunne gjøre dette er det viktig at studentsamskipnadene har en stabil økonomi. Ved å ha en stabil økonomi kan studentsamskipnadene fortsette å bygge rekordmange studentboliger og sikre god forvaltning av studentboligene, sikre utvikling i tjenestene til studentene og sørge for at både dagens og fremtidens studenter har et godt tilbud, skriver Lystad.
Stort boligprosjekt i Ås
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) leverer en høy driftsmargin og resultatgrad sammenlignet med de andre samskipnadene.

Administrerende direktør Pål Magnus Løken peker på at en del av det som framstår som overskudd i samskipnaden egentlig er avsetninger til framtidig vedlikehold og rehabilitering av samskipnadens studenthybler.
— SiÅs er boligtunge, vi har relativt sett mange studenthybler, sammenlignet med mange av de andre samskipnadene. Det er viktig for oss at dagens studenter bidrar noe gjennom sin husleie med tanke på framtidige utgifter, sier Løken til Khrono.
I tillegg kan han fortelle at samskipnaden denne dagen har fått tillatelse fra Ås kommune om å starte byggingen av 795 nye studenthybler.
— Vi drifter også bedre og mer effektivt i 2024, enn vi gjorde i 2023 og 2019, og det er bra. Studentene i Ås får mye velferd igjen for semesteravgiften sin, sier Løken.
Ingen tilsyn siden 2022
Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som fører tilsyn med samskipnadene, med delegert myndighet fra Kunnskapsdepartementet.
Siste tilsynsrapport som foreligger er fra 2022.
— Som våre øvrige økonomiske tilsyn er tilsynene med studentsamskipnadene basert på risiko. Per i dag er det ikke gjennomført andre tilsyn med samskipnadene enn det dette, opplyser Nokut.
Økonomiske resultater 2024, studentsamskipnader, alle tall i 1000 kroner. Sortert etter årsresultat før skatt.
Samskipnad | Driftsresultat | Årsresultat før skatt | Driftsinntekter | Driftsmargin | Resultatgrad | Bankinnskudd |
Ås* | 58 483 | 42 291 | 223 902 | 26 | 18,9 | 223 600 |
SiO | 176 024 | 28 442 | 1 463 577 | 12 | 1,9 | 322 482 |
Vestlandet | 82 703 | 27 620 | 899 533 | 9 | 3,1 | 154 166 |
Norges arktiske | 35 663 | 11 564 | 525 206 | 7 | 2,2 | 91 365 |
Gjøvik, Ålesund og Trondheim | 75 160 | 11 259 | 851 501 | 9 | 1,3 | 372 511 |
Volda | 1 044 | 5 928 | 70 413 | 1 | 8,4 | 23 348 |
Agder | 16 642 | 2 259 | 328 147 | 5 | 0,7 | 45 974 |
Stavanger | 30 869 | 1 906 | 198 290 | 16 | 1,0 | 68 628 |
Molde | 5 020 | 930 | 57 220 | 9 | 1,6 | 43 700 |
Østfold* | 15 555 | 335 | 99 591 | 16 | 0,3 | 18 206 |
Indre Finnmark* | -104 | -188 | 13 675 | -1 | -1,4 | 1 975 |
Sørøst-Norge | 26 906 | -5 271 | 338 372 | 8 | -1,6 | 68 490 |
Innlandet* | 312 | -8 774 | 207 944 | 0 | -4,2 | 121 581 |
Nord | -8 799 | -24 841 | 204 352 | -4 | -12,2 | 22 000 |
Totalt | 515 478 | 93 460 | 5 481 723 | 9 | 1,7 | 1 578 026 |
*Kun registrert som selskap. Tall hentet fra selskapsresultat. For de andre er det konsernresulat. Kilde: Årsregnskaper og DBH/HK-dir