rettssak

Beata går rettens vei for å få betalt for 567 timer overtid

Tidligere NMBU-forsker mener stillingen ikke var «særlig uavhengig», og går til søksmål mot universitetet for å få betalt for 567 timer overtid.  

Tidligere forsker ved NMBU, Beata, har gått til søksmål mot NMBU og krever overtidsbetalt.
Publisert Sist oppdatert

— Det har vært en veldig stor, personlig belastning. Jeg mener universitetet forskjellsbehandler ansatte, sier Beata.

Mandag 16. juni møter hun sin tidligere arbeidsgiver Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) i Follo og Nordre Østfold tingrett. 

Av hensyn til og i samråd med den tidligere NMBU-forskeren bruker Khrono kun fornavnet hennes.

I elleve år var hun ansatt i ulike stillinger ved NMBU. Først som postdoktor, deretter i en midlertidig forskerstilling, før hun i 2018 ble ansatt som såkalt fast, midlertidig ansatt. Det betyr at hun var fast ansatt som forsker, men var avhengig av eksterne midler for å beholde jobben. 

Ved utgangen av 2022 hadde midlene tatt slutt, og forskeren fikk beskjed av universitetet at hun ikke kunne jobbe videre ved NMBU etter sommeren 2023.

Men det er ikke oppsigelsen rettssaken handler om. Det er overtidskompensasjon. 

Sjekket 52 kontrakter

NMBU hevder Beata hadde en «særlig uavhengig stilling» og derfor ikke har rett på overtidsbetalt. 

Hun mener NMBU feilkategoriserte stillingen hennes og har misligholdt arbeidsavtalen, som skulle legge til rette for omtrent 430 timer til «ikke-prosjektrelatert aktivitet», som søknadsutvikling.

— Det er ingenting i min arbeidskontrakt eller i stillingsbeskrivelsen som tilsier at jeg hadde en særlig uavhengig stilling. Jeg mener at arbeidsgiver ikke kan kategorisere store grupper ansatte som særlig uavhengige uten å foreta en individuell vurdering av hver enkelt ansatt, sier hun.

I kontrakten hennes, som Khrono har sett, står det at stillingen er basert på inntjening fra eksternt finansierte forsknings- og utviklingsprosjekter på «cirka 1200 oppdragstimer per år».

Ifølge Beata hadde fakultetets administrasjon ved utgangen av 2021 budsjettert cirka 1850 arbeidstimer for henne innen eksterne prosjekter alene, 200 timer mer enn et ordinært årsverk var for henne. 

— Dette gjorde det i praksis umulig å gjennomføre søknadsutvikling i tilstrekkelig grad, sier hun.

I forberedelsene til rettssaken har hun gått gjennom 52 andre kontrakter ved NMBU til ansatte med samme stillingskode som hennes i 2022. Ingen andre har spesifisert et timeantall de skal jobbe i sin kontrakt. 

— Jeg vet ikke hvorfor ingen andre har et spesifisert timeantall. Jeg mistenker at det er fordi jeg skulle være lønnsom for dem og at det skulle være lett å si meg opp, sier hun. 

Arbeidsavtalen spesifiserer at stilling er basert på eksternt finansierte prosjekter. Beata påpeker at det ikke står noe sted at stillingen regnes som særlig uavhengig.

Ble sykemeldt

I årene fram mot 2022 oppfylte Beata kravet om ekstern finansiering, og prosjektene hennes fikk innvilget rundt 20 millioner kroner i perioden 2016—2022.

På grunn av hendelser i hennes personlige liv ble 2021 et utfordrende år.

Samtidig som hun ledet et stort prosjekt finansiert av Forskningsrådet og hadde en sentral rolle i to andre prosjekter — ett finansiert av Forskningsrådet og ett av EU — ble hun sykmeldt i deler av 2020 og 2021.

Da hun etter hvert kom tilbake i jobb mot slutten av 2021, nærmet leveringsfristene for alle tre prosjektene seg med stormskritt. Hun anslår at hun i løpet av 2022 arbeidet over 600 timer overtid for å sikre fremdrift og leveranser i prosjektene.

— Ledelsen tok imidlertid ikke hensyn til dette, og fastholdt at kravet måtte oppfylles individuelt hvert år. Ved å ignorere en vesentlig overoppfyllelse, samtidig som underoppfyllelse ble brukt som grunnlag for oppsigelse, etablerte NMBU et asymmetrisk ansvarsforhold i arbeidsavtalen, sier Beata.

Fordi hun hadde vært sykmeldt deler av 2021 og jobbet lange dager i 2022 for å fullføre prosjektene, hadde hun ikke hatt tid til å utvikle nye søknader for å sikre videre finansiering og jobb. Etter at hun mottok varsel om oppsigelse høsten 2022, brukte hun derfor mye tid i perioden november 2022 til februar 2023 på å skrive søknader til blant annet Norges forskningsråd og Det europeiske forskningsrådet ERC. Hun anslår at hun arbeidet 157 timer overtid i januar og februar i 2023.

Hun fikk utbetalt 190 timer overtid i 2022, men anslår at hun jobbet 567 timer overtid i 2022 og 2023 som hun ikke har fått betalt for. 

Viser til hovedavtale

Advokatfullmektig Vilde Aggvin hos Regjeringsadvokaten, som representerer NMBU i saken, avviser blankt kravet. 

Aggvin viser til at Beata inngikk en standardkontrakt hvor det er spesifisert at ansettelsen skjer på vilkår etter gjeldende tariffavtaler, og viser til Hovedtariffavtalen mellom staten og Akademikerne og Unio. Der står det at arbeidstakere i særlig uavhengig stilling som hovedregel ikke har rett til overtidsgodtgjøring. 

Hun presiserer også at overtidsarbeid ikke skal overstige 200 timer i løpet av en 52 ukers periode, og at overtiden skal være «pålagt og kontrollerbart». 

— Etter statens syn er det klart at saksøker ikke er blitt pålagt av NMBU å arbeide overtid med til sammen 567 timer i 2022 og 2023. Saksøker har ikke vist til noen slik overensstemmelse med arbeidsgiver, skriver Aggvin i sitt sluttinnlegg.

Hun legger til at den tidligere NMBU-forskeren ble sagt opp som følge av at NMBU ikke klarte å finne nok arbeid til henne. 

— Det har da formodningen mot seg at NMBU likevel skulle pålegge henne overtidsarbeid i dette omfang, skriver Aggvin. 

Khrono har vært i kontakt med Aggvin, som ikke ønsker å kommentere saken før hovedforhandlingen.

Fremmer flere krav

Overtidsbetaling er ikke det eneste kravet Beata fremmer i tingretten. Hun krever i tillegg: 

  • Refusjon av ulovlig lønnstrekk på grunn trekk for 14 ubrukte feriedager
  • Reisegodtgjørelse for en forhåndsgodkjent tjenestereise i forbindelse med en konferanse.
  • Erstatning for ikke-økonomiske tap på grunn av kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet og erstatning for økonomiske tap som følge av tapt inntekt og karrieremuligheter. 
  • Saksomkostninger.

Også disse kravene blir i tur og orden avvist i statens sluttinnlegg. Aggvin viser til at det er arbeidstakers plikt å avvikle ferie hvert år, og viser til at Beata fikk en spesialordning som gjorde at hun ikke trengte å avvikle ferie for 2023.

«Hun ble imidlertid instruert om å avvikle de fjorten dagene med ferie som hun hadde overført fra 2022. Arbeidsgiver hadde derfor rett til å trekke henne i lønn for disse feriedagene». 

Tjenestereisen ble ifølge Regjeringsadvokaten godkjent under den forutsetning at det var nok prosjektmidler igjen. 

Beata har gitt opp en karriere i akademia, og driver for tiden på å omskolere seg. Hun ber unge forskere om å tenke seg om dersom de ønsker en karriere i akademia.

Omskolerer seg

Beata representerer seg selv i rettssaken. Hun var i mange år medlem av Forskerforbundet, men de ønsket ikke å ta saken hennes. 

Forskerforbundet viser til den skriftlige tilbakemeldingen de ga Beata, og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Beata har siden kontrakten gikk ut ved NMBU i 2023, vært arbeidsledig. Nå har hun gitt opp en fremtid i akademia, og satser på å omskolere seg innenfor kunstig intelligens og datavitenskap. 

For henne har det blitt en prinsippsak å følge saken hele veien til rettssalen. 

— Jeg har rett til denne betalingen. Det er faktiske arbeidstimer, som ble utført med stor personlig belastning for meg og min familie. Jeg har også lyst til å vise andre at det lønner seg å stå opp for seg selv. Det er så mange som ikke tør å gjøre det i akademia. 

Etter femten år i akademia har hun gjort seg noen tanker om de negative sidene ved sektoren. 

— Jeg ville nok tenkt meg om to ganger hvis jeg var ung og ønsket en karriere i akademia. Det er en veldig usikker karrierevei, og mister man jobben etter 15 år, er man nødt til å omstille seg.

Khrono har stilt NMBU flere spørsmål i saken. De har ikke besvart vår henvendelse.

Powered by Labrador CMS