Debatt ● ellen dalen
På god vei til tillitsbasert styring
En fantastisk mulighet til å gjennomføre et nødvendig oppgjør med markedsstyringen av sektoren, skriver Ellen Dalen i NTL om finansieringsutvalgets forslag.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
2. nestleder i NTL (Norsk tjenestemannslag)
Hatlenutvalget foreslår å fjerne seks av dagens åtte resultatindikatorer, slik at kun indikatorer for avlagte studiepoeng og doktorgrader gjenstår.
Pengene som i dag tildeles på grunn av resultater på utveksling, uteksaminerte kandidater, publisering og eksterne inntekter (EU, NFR/regionale forskningsfond og andre bidrags- og oppdragsinntekter) skal i fremtiden inngå i en økt basisbevilgning.
NTL mener dette er et godt forslag. Allerede ved innføringen av dagens system startet kampen mot at verktøyet for politisk styring av virksomhetene skulle bli videreført internt ved virksomhetene. Protestene var stort sett fånyttes.
Insentivsystemet har ikke bare påvirket strategiske satsinger, men også adferden til den enkelte forsker. Konsekvensen er bl.a. individuelle belønninger i form av bedre lønns- og arbeidsvilkår - i strid med NTLs politikk om kollektive rettigheter.
Utvalget avviser heldigvis forslaget om et nytt insentiv for arbeidslivsrelevans. NTL har et prinsipielt standpunkt om at utdanningene skal være forskningsbaserte og ikke utviklet ut fra antakelser om kortsiktige behov i arbeidslivet.
Både befolkning og politikerne må ha tillit til at fagfolk fortsatt vil fylle utdanningene med viktig kunnskap. Dagens nyutdanna er verken arbeidsledige eller fylt av irrelevant kunnskap.
Også andre indikatorer er omdiskuterte. Er EVU (etter- og videreutdanning, red.anm.) viktigere enn arbeidslivsrelevans? Er avlagte grader viktigere enn formidling? Disse diskusjonene er uunngåelige og viktige når størrelsen på pengesekken følger «produktiviteten» på snevre mål.
Det er på høy tid å ta konsekvensene av erfaringene med målforskyving, byråkratisering og individualisering
Ellen Dalen, 2. nestleder i NTL
Hvis regjeringen fjerner forskningsindikatorer men beholder utdanningsindikatorer, kan dette bli tolket som at regjeringen nedprioriterer forskning. Det er den ikke tjent med.
Ingen tror det er mulig å finne indikatorer som gjenspeiler og balanserer sektorens samfunnsoppdrag. Ingen påstår at systemet har ført til bedre kvalitet. Dagens system er ikke utviklet for eller egnet til å styre offentlig sektor, men for å styre på økonomisk rasjonalitet etter modell fra det private næringslivet.
Det er på høy tid å ta konsekvensene av erfaringene med målforskyving, byråkratisering og individualisering. Løsningen er ikke å flikke på dagens ordning og fortsette debatten om hva som skal telles, vi trenger et nytt finansieringssystem.
Regjeringen må tørre å gjøre en ny vurdering av Hatlenutvalgets forsvar av de siste to indikatorene på studiepoeng og doktorgrader. De må også sørge for at fjerningen av indikatorene ikke blir erstattet med det utvalget kaller et «mekanisk forhold mellom penger og utvekslingsavtaler».
NTL har tidligere gått mot en kobling mellom utviklingsavtalene og finansiering. Et alternativ kan være å bruke avtalene som grunnlag for den øremerkingen av midler f.eks. dimensjonering av studieplasser som fortsatt vil finne sted og som er en legitim politisk prioritering.
Finansieringsutvalgets forslag er blitt positivt mottatt av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Etter NTLs vurdering er dette en fantastisk mulighet til å gjennomføre et nødvendig oppgjør med markedsstyringen av sektoren som har vært kritisert i flere tiår.
Kunnskapsdepartementet har nå mulighet til å vise at regjeringen mener alvor med en ny politikk for offentlig styring. Hvis de skal styre på tillit, for økt autonomi og medbestemmelse, må de ha vilje og mot til store endringer.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside