Finansieringsutvalget

— Jeg håper Ap og Sp ikke «backer» unna

Fremskrittspartiet vil trosse finansieringsutvalgets anbefaling og fortsatt jobbe for at arbeidslivsrelevans skal gi finansiell uttelling for universiteter og høgskoler.

Stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) vil trosse Finansieringsutvalgets anbefaling.
Stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) vil trosse Finansieringsutvalgets anbefaling.
Publisert

«Utvalget vil ikke anbefale at det innføres en indikator for sysselsetting i relevant arbeid etter endt studium».

Dette står å lese i finansieringsutvalgets rapport som ble lagt fram torsdag 17. mars. Startskuddet for utvalget var et usedvanlig flertallssamarbeid i Stortinget, som nettopp ønsket at arbeidsrelevans skulle telles med når pengepotten til universiteter og høgskoler fordeles.

Fakta

Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen

  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge
  • Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
  • Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
  • Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
  • Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
  • Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Utvalget, som var ledet av Siri Hatlen, foreslår en rekke andre endringer av hvordan finansieringen av universiteter og høgskoler skal fungere. De viktigste forslagene er:

  • Utviklingsavtalene skal styrkes, på sikt skal de finansiering på
  • De vil gå fra åtte til to indikatorer i systemet, beholder bare studiepoeng og avlagte doktorgrader
  • Vil redusere antall finansieringskategorier av utdanning ned til fra 2 til 4

— Skuffet

— Jeg er skuffet, sier stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp).

— Frp klarte å danne flertall for at andelen som kommer seg ut i relevant arbeid skal ha noe å si for finansieringen. Det kommer vi til å stå på og fremme forslag om på Stortinget, legger Gulati til.

— Utvalget sier at en av grunnene til at de ikke vil anbefale at dette puttes inn i finansieringssystemet, er at en slik eventuell indikator ikke ville ha reflektert relevansen til utdanningene i fremtidens arbeidsliv. Hvordan ser du for deg at dette skal se ut?

— Jeg er overbevist om at man kan finne egnede måter å måle dette på. Dette handler om vilje og det er også viktig slik at vi de kommende årene finansierer utdanninger som samfunnet og næringslivet etterspør, sier Gulati.

Nå håper han at Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) ikke trekker seg.

— Vil vil ta dette videre i våre forslag på Stortinget og jeg håper Ap og Sp ikke «backer» unna, sier Gulati.

Satte ned utvalg etter uenighet

Våren 2020 var det en uvanlig konstellasjon som søkte oppmerksomhet for sin enighet.

Da slo nemlig Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Fremskrittspartiet (Frp) seg sammen og dannet flertall for å kreve at arbeidslivsrelevans skulle inn i finansieringssystemet.

Kravet fra stortingstrioen skapte uro blant universitets- og høgskoleledere og man kunne lese overskrifter om at dette var «direkte sjokkerende».

Også daværende statsråd Henrik Asheim (H) var på sin side sterkt uenig i forslaget fra stortingsflertallet.

Etter mye om og men endte det hele med at han helt på tampen av sin statsrådperiode satte ned Hatlen-utvalget som torsdag la frem sine forslag og anbefalinger.

Utvalget argumenterer mot

Ønske om vektlegging av arbeidslivsrelevans ble også nedfelt i mandatet til utvalget.

«Utvalget skal som del av dette vurdere målene og virkemidlene som er omfattet av Stortingets anmodningsvedtak i 2020 om finansieringen av universiteter og høyskoler1 . Dette omfatter tilgangen på fleksible tilbud som kan tas som etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb, arbeidslivsrelevansen i utdanningstilbudene, sysselsettingen i relevant arbeid etter studier og forholdet mellom finansieringskategoriene og en riktig finansiering av utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet.»

At det ville komme noe som skal premiere institusjonenes innsats for å gjøre utdanningene mer arbeidslivsrelevante, var det derfor grunn til å tro.

Men det kom altså ikke. Og utvalget begrunner det blant annet med at det overordnede målet med utvalgsarbeidet var å forenkle systemet.

«Videre vil en slik tilbakeskuende indikator ikke reflektere den reelle relevansen til utdanningene for fremtidens arbeidsliv. Den vil også kunne bli påvirket av konjunktursvingninger og regionale forskjeller i arbeidsmarkedet som ikke bør påvirke ressursfordelingen mellom institusjonene», skriver de i sin rapport.

Vil hverken bekrefte eller avkrefte

Senterpartiets Maren Grøthe har ikke rukket å sette seg inn i rapporten og forslagene fra finansieringsutvalget, da hele utdannings- og forskningskomiteen er på reise til Svalbard.

Hun har likevel følgende kommentar til at utvalget ikke har anbefalt å få arbeidslivsrelevans inn som indikator i finansieringssystemet:

— Om utvalget har kommet til den konklusjonen, så er det et innspill vi må ta til etterretning. Vi er åpne for innspill og ønsker oss gode prosesser i høringsrundene som kommer, sier Grøthe.

— Vil dere fortsatt jobbe for å få dette inn i finansieringssystemet?

— Ja, for oss i Senterpartiet er det veldig viktig med arbeidsrelevante utdanninger, og vi vil fortsette å arbeide for det. Så er det for tidlig å konkludere på enkeltpunkter og hvordan det skal gjøres i praksis enda, sier Grøthe.

Ap: — Må se nøye på arbeidslivsrelevans

Lise Selnes er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

— Nå blir det veldig spennende å følge med på alle innspillene som kommer i høringsrunden, sier Selnes i en første kommentar.

— Hva tenker du om at utvalget argumenterer mot en indikator på arbeidslivsrelevans? Et tema som var selve utgangspunktet for at utvalget ble satt ned?

— Det er jo et stortingsflertall som har ønsket seg dette, så det er åpenbart at vi må se nøye på om og hvordan arbeidslivsrelevans ellers kan inkluderes, sier Selnes.

Hun har vært på reise de siste dagene og landet sendt torsdag kveld, og har derfor bare rukket å ta en rask titt på rapporten fra Hatlen-utvalget.

— Jeg har stor respekt for den jobben utvalget har gjort. Samtidig aner jeg endel problemstillinger som vil bli drøfta framover, sier hun og legger til:

— Jeg merker meg at langtidsplanen er nevnt i rapporten, men slik jeg oppfatter sektoren er selve riggingen av finansieringen kanskje vel så viktig med tanke på hva de kan få utført og de ikke får til, sier Selnes.

Powered by Labrador CMS