Debatt ● hege bae nyholt og ronny kjelsberg

De brutte løfters regjering

Regjeringens håndtering av gjenopprettelsen av Høgskolen i Nesna signaliserer lite handlekraft på feltet høyere utdanning.

— Om regjeringen viser seg litt mer handlekraftig i å stå på ansattes og distriktenes side enn de litt halvveisløsningene vi har sett så langt, er det kanskje mulig for Ap og Sp å løfte seg litt på målingene også, etter den knekken vi har sett etter regjeringens skuffende start, skriver artikkelforfatterne.
Hege Bae Nyholt
Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt
Ronny Kjelsberg
Universitetslektor og medlem i Rødts fylkestingsgruppe i Trøndelag Ronny Kjelsberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) har gjennomgått mange år med årlige såkalte ABE-kutt (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt, red.anm). Samtidig har strukturene i UH-sektoren slett ikke blitt mindre byråkratiske.

Vi har blant annet fått nye oppgaver (innovasjon) og en «arealnorm» som stod i fare for å gjøre hjemmekontor til den nye normen i akademia lenge før vi møtte en pandemi.

Og for ikke å glemme en lang runde med fusjoner av typen «frivillig tvang» som skapte stor motstand i sektoren og som vi fortsatt ikke aner de langsiktige konsekvensene av.

Vi forventet en regjering som ikke hadde som jobb nummer en å bygge ned offentlig sektor og få enda mer tannkrem ut av tuben

Hege Bae Nyholt og Ronny Kjelsberg, Rødt

Helt på tampen fikk institusjonene også krav om å sette av mye større beløp til pensjoner, noe som kuttet budsjettene ytterligere. Dette er noen av mange frustrasjoner ansatte i UH-sektoren hadde med Solberg-regjeringen(e).

Å få en ny kurs var derfor etterlengtet. Alle partiene som utgjør det nye flertallet hadde lovet å slutte med ostehøvelkutt. De hadde lovet å gjenopprette Høgskolen i Nesna, hvis nedleggelse kanskje var den mest dramatiske konsekvensen av forrige regjerings fusjoner, samt å beskytte andre campi i lignende situasjoner.

Vi forventet en regjering som ikke hadde som jobb nummer en å bygge ned offentlig sektor og få enda mer tannkrem ut av tuben. Tvert imot håpet vi på en regjering som ville bygge oss opp, støtte ansatte i hele staten og gi oss mulighet og rammevilkår til å gjøre en god jobb.

Derfor er skuffelsen veldig stor når så mange av de forventningene man har hatt til en ny regjering viser seg å bli uoppfylte. ABE-kuttene videreføres i Støre-regjeringens første statsbudsjett.

Støre påstår han har hatt for dårlig tid til å gjøre de store endringene. Det er merkelig. Han har jo fått det til i sine alternative statsbudsjett i mange år. Men plutselig, når budsjettet skal få en faktisk betydning og virkning, da blir det for «travelt». Det er ikke godt nok.

Arealnorm og pensjonskutt venter vi også på signaler fra regjeringen på. Dersom vi skal få ha kvalitet i høyere utdanning, er vi avhengige av å kunne tiltrekke oss noen av de beste fagfolkene. Offentlig sektor kan i liten grad konkurrere bare på lønn med privat sektor.

Det universiteter har kunnet kompensere med er mer autonomi og frihet i arbeidshverdagen - ansatte får mulighet til å jobbe med det de brenner for, og vi har kunnet gi gode fasiliteter - som egne kontorer til ansatte.

En mer presset økonomi til institusjonene, og en betydelig strammere ramme ved ut- og ombygginger, undergraver attraktiviteten til universiteter og høgskoler som arbeidsgiver og vil svekke kvaliteten i sektoren. En mer presset arbeidshverdag med økte opgaver og mindre ressurser og dårligere fasiliteter å utføre oppgavene i, gir ikke bedre forskning og utdanning.

Selv den ene blanke seieren som skapte jubel i deler av sektoren (og stille frustrasjon i andre) - gjenopprettelsen av Høgskolen i Nesna, er i statsbudsjettet gått fra svalestup til mageplask, hvor man heller enn å gjenopprette Nesna som en egen institusjon, velger å pålegge Nord universitet å gjenopprette utdanningene der.

Statsråd Ola Borten Moe kaller det en «veldig god løsning». Tidligere Nesna-rektor Arna Meisfjord beskriver prosessen som å sendes tilbake til den voldelige eksen. Moe påstår at å gjenopprette en campus under Nord universitet er i tråd med det som står i Hurdalsplattformen om å «reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna.»

Slik var det i hvert fall ingen andre som forstod plattformen da den ble framlagt, så enten kan ikke regjeringen uttrykke seg forståelig på norsk, eller så er dette også nok et løftebrudd.

Nyeste artikler

Mest lest

Moe påstår at Nesna er sikret ved at vedtaket kommer gjennom en kongelig resolusjon. Da må en eventuell omgjøring opp til politisk behandling i en regjering. Det blir nok vanskelig å legge ned Nesna med det første, men det vil være mye enklere for f.eks. en eventuell borgerlig regjering om 15-20 år å legge ned en campus hvis de blir bedt om det av et universitetsstyre, enn å på eget initiativ legge ned en selvstendig institusjon uten å kunne skylde på noen andre.

Politisk er det en stor forskjell, og Nesna ville vært mye tryggere som en egen institusjon. Økonomien til Nord universitet og presset på ph.d-utdanningene har ikke bedret seg siden nedleggingsvedtaket.

Det andre hovedargumentet til regjeringen er tiden - dette kan gjennomføres hurtigere enn å gjenopprette en egen institusjon. Men dette er en falsk motsetning. Det er selvsagt fullt mulig å både instruere Nord nå, og så fisjonere ut Nesna senere.

Deri ligger også håpet for Nesna - og regjeringen. Det er et historisk stort rødgrønt flertall på Stortinget, og det skal være det i minst 4 år til. Regjeringen kan fortsatt videreutvikle aktiviteten på Nesna til en egen institusjon. Regjeringen kan fortsatt reversere, og tilbakeføre midler kuttet gjennom ostehøvel i mange år, og kompensere for pensjonskuttene, og regjeringen kan fortsatt reversere arealnormen i statlige bygg.

Om regjeringen viser seg litt mer handlekraftig i å stå på ansattes og distriktenes side enn de litt halvveisløsningene vi har sett så langt, er det kanskje mulig for Ap og Sp å løfte seg litt på målingene også, etter den knekken vi har sett etter regjeringens skuffende start.

Selv om vi tilhører et annet parti, utgjør vi en del av det nye stortingsflertallet, og vi har et brennende ønske om at et nytt flertall skal gi en reelt ny kurs. Da må regjeringen levere bedre, hurtigere og mer tydlig enn den har gjort så langt!

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

hege bae nyholt rødt ronny kjelsberg regjeringen støre regjeringen solberg ola borten moe nesna meninger høgskolen i nesna senterpartiet debatt arbeiderpartiet abe-kutt uh-sektoren
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS