Debatt ● margareth hagen og tore tungodden
Universitetet i Bergen satser på sammenhengende forskningstid
— Ved UiB tror vi ikke nye administrative kutt gir bedre betingelser for de vitenskapelig ansatte, men at administrasjonen må komme tettere på kjernevirksomheten.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det pågår en debatt om rammevilkårene for vitenskapelige ansatte. Debatten handler ikke minst om at de vitenskapelig ansatte opplever at tid til forskning er under stadig større press. Problemet har dessverre fått ny aktualitet fordi flere faktorer som påvirker arbeidssituasjonen for faglig ansatte nå trekker i negativ retning.
Ved Universitetet i Bergen ønsker vi å arbeide institusjonelt med disse forholdene og derfor starter vi nå gjennom satsingen UIB Fram et systematisk arbeid for mer sammenhengende tid til forskning.
ABE-reformen, økt byråkratisering av sektoren og større krav til de vitenskapelige ansatte sine oppgaver; det er en del av hverdagen som treffer den enkelte forsker. De negative effektene av dette på forskningstid er vel dokumentert gjennom en rekke undersøkelser internasjonalt, nasjonalt og ved UiB. Samtidig møter de faglig ansatte økte forventninger til egen forskning i form av publiseringskrav og ambisjoner om å konkurrere om eksterne forskningsmidler.
Nå står vi i tillegg i en situasjon med historisk store budsjettkutt og en erkjennelse av at budsjettene i årene ikke nødvendigvis vil gi grunnlag for vekst utover de resultatene universitetet selv skaper.
Vår ferske statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel er professor. Forskerforum intervjuer han og spør om den nye jobben er stressende. Svaret er interessant og gjenkjennelig: «Mange lurer på om det er en stressende jobb, men det er mye mer stressende å ferdigstille en artikkel og ha tre forelesninger på samme tid. Da sitter du helt alene. Du kan ha all verden av tid, men du får knapt med tid likevel.»
Rapporten UiB FRAM-Rammevilkår for å fremme kvalitet i forskning gjennomgår rammebetingelser for kvalitet i forskning, belyser ulike aspekter som hemmer eller fremmer forskningskvalitet i fagmiljøene. Høsten 2021 er det iverksatt et felles overordnet arbeid med å følge anbefalingene i rapporten, i første omgang særlig med oppmerksomhet på sammenhengende tid til forsking.
Vi har valgt ut pilotinstitutter ved ulike fakulteter som skal få støtte til å foreta en bred gjennomgang av hvilke barrierer som hindrer sammenhengende tid til forskning og hvilke mulige tiltak som kan iverksettes for å bedre arbeidshverdagen.
Behovene og løsningene vil kunne være ulike innenfor ulike fagmiljø, men samtidig har vi tro på at mange av løsningene vi kommer fram til med enkelte fagmiljø vil ha overføringsverdi til andre. Slik kan vi også ta institusjonelle grep.
Undersøkelser både internt og eksternt viser at de vitenskapelig ansatte arbeider langt utover ordinær arbeidstid og i en intens konkurransekultur. UiB skal være et internasjonalt breddeuniversitet og vi ønsker at alle skal bidra til denne ambisjonen. Da må vi også sørge for at deres arbeidshverdag legger til rette for det.
Det er en myte at de vitenskapelig ansatte prioriterer forskning foran undervisning. Etter kvalitetsreformen økte kompleksitet og krav til undervisning, og universitetet har aldri brukt mer ressurser til undervisning enn i dag. Det handler om studentoppfølging, evaluering, undervisning både i digitale og fysisk format og økte krav til livslang læring.
Samtidig erfarer vi et sterkt engasjement for den forskningsbaserte undervisningen. En mer sammenhengende tid til forskning vil også styrke kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen.
Omfang og kompleksitet av administrative oppgaver i faglige stillinger har økt, og det samme gjelder krav til oppfølging av studentene, samtidig som det stadig reises krav fra regjeringen om å rasjonalisere administrativ ressursbruk.
Ved UiB tror vi ikke nye administrative kutt gir bedre betingelser for de vitenskapelig ansatte. Vi tror at løsningen ligger i at administrasjonen kommer enda tettere på kjernevirksomheten, for å støtte opp om universitetets faglige oppgaver og ambisjoner.
Dette er også vår administrasjon veldig opptatt av og jobber systematisk og kreativt for å legge til rett for. Så må staten også sørge for at vi får effektive og gode støttesystemer som gjør arbeidshverdagen enklere for alle ansatte og studenter.
Når UiB nå går løs på denne komplekse oppgaven med å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning vil vi ha en utforskende tilnærming til arbeidet, sammen med fagmiljøene og de vitenskapelige ansatte, studentene og administrasjonen.
Vi ønsker å bygge en kultur på alle nivå i organisasjonen der vi skal ha et bevisst og aktivt forhold til hvilke konsekvenser organisering av virksomheten har for forskningen og den forskningsbaserte undervisningen. Målet med dette arbeidet er å utvikle virkemidler som gir de ansatte og studentene gode arbeidsbetingelser og UiB nødvendige rammevilkår for å styrke forskningskvaliteten. Resultatene av dette arbeidet deler vi gjerne med sektoren.
Tore Tungodden er prosjektleder UiB Fram
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet