123 studietilbud med kjønnspoeng. Det virker, men ikke overalt

I år får kvinner og menn tilleggspoeng for for å tilhøre det underrepresenterte kjønn på 123 ulike utdanninger, tre færre utdanninger enn i 2020. 10 er rettet inn mot menn, 113 mot kvinner.

Disse 113 inkluderer rundt 100 ulike studietilbud i bachelor i ingeniørfag, der kvinner som søker får 2 ekstra kjønnspoeng. Samtidig mener utdanningene her at kjønnspoeng har hatt svært liten betydning siden de fleste ingeniørutdanningene har gitt tilbud til alle kvalifiserte søkere.

Ved opptaket i 2020 var det nesten 10.000 studenter som søkte seg til fag der det var kjønnspoeng i bruk. Nå er vårens studentopptak er i gang, med siste frist 15. april.

Rekrutterer fra halve befolkningen

Barnevernsstudent på OsloMet, Robin Husom Jørgensen (21) er mann på en utdanning der menn har vært i mindretall og der de mannlige søkerne nå får tilleggspoeng.

— Men det viktigste er jo at jeg tror at menn kan bidra inn med litt andre synspunkter og holdninger i det faglige arbeidet vi gjør. Det betyr at man får et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet, og det blir en styrke for alle, sier Jørgensen til Khrono.

Eira Hammeren (25) går på sivilingeniørutdanningen bygg og miljøteknikk på NTNU der det tidligere ble brukt kjønnspoeng.

— Alle deler av samfunnet og bransjer vil gjerne ha de beste folka. Og hvis ett kjønn føler seg utelukket fra å delta så går jo bransjen glipp av mange talenter, man rekrutterer bare fra halve befolkningen og det er et stort tap, sier Hammeren.

— Bedre balanse

OsloMet tok selv initiativ til bruk av kjønnspoeng i opptaket til sin barnevernutdanning. De søkte om dette i 2018, og det ble innført med opptaket fra 2019. Et forsøksprosjekt som skal vare i fem år.

OsloMet selv forteller at resultatet så langt er at andelen menn som fikk tilbud om studieplass har økt på grunn av tilleggspoengene.

En av mennene som nå har kommet inn og tar bachelor i barnevern er Robin Husom Jørgensen (21) fra Oslo. Han går førsteåret nå, og er også tillitsvalgt blant studentene.

— Hva tenker du om at menn får ekstrapoeng når de søker seg til barnevern?

— Jeg tror det er bra for faget om vi får en bedre kjønnsbalanse. Jeg tror det er bra for de som møter barnevernet, det er bra for studentmiljøet og arbeidsmiljøet når man har en god balanse mellom kjønnene, sier Jørgensen.

Han legger til:

— Det kan helt sikkert gå helt fint å være alenemann blant bare kvinnelige kolleger, men det kan nok også føles litt ensomt. Bra å ha en kollega å snakke «gutteting» med også, sier Jørgensen, som legger til:

— Men det viktigste er jo at jeg tror at menn kan bidra inn med litt andre synspunkter og holdninger i det faglige arbeidet vi gjør.

Jørgensen forteller at han ikke har nøyaktige tall for kullet sitt, men at det kanskje er nær en tredjedel som nå er menn på førsteåret.

— Hvorfor søkte du deg til barnevern?

— Jeg tror det er samme årsak som mange av de andre studentene her. Jeg studerer barnevern fordi jeg gjerne vil være med å hjelpe de barn og unge som trenger ekstra hjelp, fordi deres nærmeste kanskje ikke er i stand til å gi dem den hjelpen de trenger, sier Jørgensen.

Selv er han vokst opp i Stovner bydel, nord i Groruddalen i Oslo.

— Det har nok også gitt inspirasjon. Jeg har sett at det er mye man kan gjøre som vil være til hjelp og vil utgjøre en forskjell slik at livet og fritiden til barn og unge blir bedre, legger Jørgensen til.

Over 60 prosent kvinner

Den første pandemivåren var det en god vekst i søkertallene til høyere utdanning. Flere ble også tatt opp og flere møtte til studiestart.

Endringene i kjønnsbalansen fra 2019 til 2020 er minimale. I 2020 var det 39,7 prosent menn, i 2019 39,5 prosent.

Det er altså et godt flertall med kvinner i høyere utdanning. Men norske studenter er som studenter i Europa ellers, veldig tradisjonelle i sine valg. Og på noen fag er det nesten ingen kvinner og på andre fag nesten ingen menn.

Få kvinner søker seg til matematikk, naturfag og teknologi, mens få menn søker seg til helse og omsorgsyrker som sykepleie, barnevern og psykologi.

Og på mange fagområder brukes det kjønnspoeng for å gjøre noe med ubalansen.

• Les også: Kjønnspoeng fikk 17 flere menn inn på psykologi

Sykepleie ved Universitetet i Agder er et slikt eksempel, det samme med barnevern ved OsloMet og psykologi ved NTNU, UiB og UiO.

Jente på byggfag

Eira Hammeren (25) studerer ved NTNU på en femårig integrert sivilingeniørutdanning i bygg og miljøteknikk. Hun er ikke den eneste kvinnen på sin utdanning, og i øyeblikket bruker man ikke kjønnspoeng i opptaket. Det ble tatt bort i 2016.

— Selv om vi er noe flere jenter enn på mange andre ingeniørutdanninger på NTNU så merker vi det godt. Før korona når vi ennå hadde forelesninger var det bare gutter som «møtte deg» i rommet. Hos meg er vi få jenter, men ikke så få at det er «krise», forteller Hammeren.

— Hvorfor ville du bli sivilingeniør?

— Jeg synes det er spennende at vi får så mye kunnskap på en stor arena. De to første årene er ganske like på alle de ulike sivilingeniørutdanningene og kompetansen vi tilegner oss favner altså bredt, sier Hammeren.

Hammeren legger til at det er åpenbart lurt og synes det er spennende og morsomt med matte og den type fag.

— Jeg har alltid likt å jobbe med sånne fag. Det er slett ikke nødvendig å være et mattegeni, men at man synes det er gøy å jobbe seg gjennom oppgavene fram til mer forståelse er nok et bra utgangspunkt, legger Hammeren til.

— Går glipp av mange talenter

Hun forteller at hun har sett studier av arbeidslivet som viser at produktiviteten går opp på arbeidsplasser der man har en god kjønnsbalanse.

— Det har altså også en bedriftsøkonomisk oppside at ingeniørfagene klarer å rekruttere flere kvinner. Vi kvinner kan også komme inn med andre perspektiver og forslag til løsninger enn menn. Kort sagt: Vi trenger alle kjønn, folk med forskjellig bakgrunn og etnisitet i alle utdanninger og på alle arbeidsplasser, sier Hammeren.

— Norske studenter er fortsatt veldig tradisjonsbundne. Jenter går til helse og omsorgsfag. Gutter til tekniske fag. Hvorfor er det slik tror du?

— Jeg tror det starter ganske tidlig. Gå og se i en leketøysbutikk. Det er dukker og sminke for jenter, biler og gravemaskiner for guttene. Jenter oppdras rett og slett ikke til å være opptatt av maskiner eller det mer tekniske rundt ting, vi må rett og slett starte med endringer helt ned i barnehagen, mener Hammeren.

Hun syns det er helt fint å bruke kjønnspoeng hvis det fungerer for å tiltrekke seg det underrepresenterte kjønn i den aktuelle utdanningen. Samtidig synes hun kanskje ikke det er nok oppmerksomhet rundt det å rekruttere jenter til ingeniørutdanninger.

— Man har sånne jenter og teknologidager, men ofte er det veldig fokus på it og roboter og slikt, ikke de mer tradisjonelle ingeniørutdanningene som bygg der jeg går eller maskin og elektro blir ikke så mye vektlagt. Yrkene vi utdanner oss til er utrolig spennende, og husk på:

— Vi kommer aldri til å slutte å bygge eller konstruere ting i dette landet. Vi utdanner oss altså også til trygge og spennende jobber.

Kvinnene forsvant da kjønnspoeng ble borte

Marit Reitan er prorektor for utdanning på NTNU. Hun forteller at andelen sivilingeniørutdanninger med kjønnspoeng ved NTNU har gått betraktelig ned etter 2016.

Ifølge Reitan sank antall jenter som søkte og som ble tatt opp til studiene drastisk da jentepoengene ble tatt bort på flere studieprogram i sivilingeniørutdanningen i 2016.

— Det gjaldt særlig på studieprogrammene Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og Nanoteknologi. Ved IØT sank andelen kvinnelige studenter som møtte opp fra 53 prosent i 2015 til 19 prosent i 2016.

— Hvorfor bruker NTNU kjønnspoeng i opptaket, og hvorfor det er viktig å få jenter inn matematisk- naturfaglig og teknologifag?

— Vi mener at kjønnspoeng er et viktig tiltak for å rekruttere flere kvinner til teknologistudier og dermed flere kvinner innenfor disse yrkene. Dette vil bidra til likestilling mellom kjønnene, understreker Reitan.

Hun legger til:

— Det er også viktig at begge kjønn kan være med å bestemme og utforme hvordan fremtidens teknologi og digitalisering skal skje. God kjønnsbalanse i studiene er også sentralt for et godt læringsmiljø og for å forebygge frafall.

— Best effekt der det er vanskelig å komme inn

Reitan legger til at kjønnspoeng har best effekt på studier der det er vanskelig å komme inn og der begge kjønn har tilnærmet like gode karakterer.

— Dette er tilfelle på NTNUs sivilingeniørstudier og på profesjonsstudiet i psykologi. På en del studier med lav gutteandel, er situasjonen en annen, og det er en av grunnene til at NTNU foreløpig ikke har vurdert å innføre kjønnspoeng på for eksempel sykepleierstudiene. Her bruker vi andre virkemidler, som «guttedager» og egne markeds- og informasjonskampanjer rettet mot mannlige studiesøkere, understreker Reitan.

Hun understreker også at det er viktig at kjønnspoeng eller kvotering ikke brukes som eneste virkemiddel når man vil korrigere en skjev kjønnsbalanse.

— Derfor bruker NTNU også en rekke andre tiltak for å motivere kvinnelige søkere til å velge teknologi- og realfag og menn til å velge fag i helse- og omsorg.

Agder: Øker fra 8 til 25 prosent

Ved Universitetet i Agder (UiA) forteller rektor Sunniva Whittaker at de har brukt kjønnspoeng på sykepleie siden 2018. Dette etter å ha konstatert at kampanjer rettet mot mannlige søkere til høyere utdanning ikke hadde tilstrekkelig effekt.

— Vi ser at andelen mannlige studenter økte med ca. 8 prosent fra 2017 til 2018, og vi er i 2021 oppe i 25 prosent mannlige studenter på første året, forteller Whittaker og legger til:

— Å arbeide for en bedre kjønnsbalanse på studieprogrammene våre er forankret i vår handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold, og bruk av kjønnspoeng er et virkemiddel vi har tatt i bruk for å nå våre mål på dette feltet.

Whittaker understreker at det i tillegg er viktig med en bedre kjønnsbalanse i sykepleiefaget fordi dette er et yrke som bør gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig.

— Vi håper at etter hvert som vi får flere ferdigutdannede mannlige sykepleiere, så vil de være gode rollemodeller for fremtidige søkere til studiene. Vi kan i tillegg nevne at der er en relativt stor andel mannlige sykepleiestudenter med minoritetsbakgrunn, noe som også bidrar til mer mangfold i yrket. Mange kommer fra kulturer hvor sykepleieryrket har en annen kjønnsbalanse enn i Norge, forteller UiA-rektoren.

Parkerte forslag om å stoppe kjønnspoeng

Aune-utvalget mente i sin rapport for et år siden at kjønnspoeng ikke kunne være et lovlig virkemiddel, og foreslo å fjerne muligheten. Høyre jublet for forslaget den gangen, men nå har forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) snudd.

• Les også: Vil fjerne kjønns­poeng fra opptak til høyere utdanning: Høyre er fornøyde — andre reagerer

— Vi har konkludert med at kjønnspoeng i seg selv verken strider mot den norske likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs likestillingsdirektiv. Regjeringen er derfor positiv til å videreføre kjønnspoeng som et mulig virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse, sa Asheim i en pressemelding i desember 2020.

Asheim vil heller at Unit utreder bruken og effekten av kjønnspoeng. Alle universiteter og høgskoler skal innen 12. mars levere inn en rekke fakta om kvinner og menn, både knyttet til frafall og opptak.

• Les også: Skal undersøke hvilken effekt kjønnspoeng har for likestilling

Curt Rice: Roser Asheim

Curt Rice er rektor ved OsloMet, han er også leder av Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i høyere utdanning og forskning.

Han er ikke imponert over det arbeidet Aune-utvalget gjorde rundt kjønnspoeng.

— Aune-utvalget sa at de *mener* bruk av kjønnspoeng er ulovlig og de har forsøkt å begrunne dette synspunktet. Det er et meget tynt grunnlag å komme med et forslag på, spesielt når det gjelder en sak som har så betydelig samfunnsmessige implikasjoner, sier Rice til Khrono.

Han legger til:

— Jeg er glad både for at Kunnskapsdepartementet vurderer utvalgets begrunnelse som ikke-overbevisende og at de tar en annen tilnærming. Jeg synes for så vidt Henrik Asheim skal ha ros for dette. Ikke minst fordi Høyre i sitt program som Asheim selv ledet arbeidet med, slår fast at de er i mot bruk av kjønnspoeng.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, understreker at NTNU heller ikke støtter forslaget om å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng.

Hun trekker fram at NTNU har lang erfaring med bruk av kjønnspoeng til jenter på teknologistudiene.

— Vi har sett at dette har brutt mannsdominanser og virket positivt. Det tror vi også norsk industri har vært fornøyd med. Vi vet derfor at tiltaket virker, men vi ser også at den positive utviklingen fort kan stoppe opp når tilbudet fjernes.