Dropper omstridt forslag og ledermodell

Førstkommende fredag legger regjeringen fram forslag til ny lov for universiteter og høgskoler (uh-lov).

Aune-utvalget kom med sine forslag til ny uh-lov i februar 2020. Blant forslagene var det et kontroversielt forslag om en hybrid ledelsemodell ved landets universiteter og høgskoler.

Utvalget foreslo at de universitetene som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder. Slik ordningen er ved ansatt rektor. Forslaget møtte sterk motstand, særlig fra universitetene med valgt rektor, allerede før det var lagt fram.

Fakta

Aune-utvalget utredet ny lov for universiteter og høgskoler

• Helga Aune, direktør (leder)
• Sunniva Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis
• Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse, København
• Britt Elin Steinveg, . Administrasjonssjef
• Irene Dahl Andersen, kst.dir. Karl Harald Søvig, dekan
• Kjell Magne Mælen, dekan
• Kjell Harald Søvik, dekan
• Dag O. Hessen, professor
• Victor Norman, professor emeritus

Les også: Auneutvalget rydder i lov som er blitt klattet på

Det har vært en lang høringsprosess rundt den nye universitets- og høgskoleloven, og førstkommende fredag passerer meldingen statsråd. Intensjonen er at loven skal bli vedtatt i Stortinget før sommeren.

Statsråd Asheim røper allerede nå overfor Khrono at han har latt det kontroversielle forslaget om hybrid ledermodell ligge.

Les også fra februar 2020

Kilder til Khrono: Lovutvalg foreslår ny omstridt ledelsesmodell i akademia

Ansatt rektor - ekstern styreleder

Det var Torbjørn Røe Isaksen som i sin tid innførte at den anbefalte ledelsesmodellen skulle være ansatt rektor og ekstern styreleder, men at universiteter og høgskoler som ville kunne ha valgt rektor som også er styreleder.

Henrik Asheim kan i dag fortelle Khrono at regjeringen har bestemt seg for å beholde ledelsesmodellen man har i dag, altså anbefalt ansatt rektor med ekstern styreleder, og at det fortsatt skal være mulig å ha valgt rektor som også er styreleder.

Av 21 statlige universiteter og høgskoler er det i dag 9 som har valgt rektor og dermed 12 som har ansatt rektor. Både Høgskolen i Østfold og UiT Norges arktiske universitet har fra perioden som starter 1. august 2021 valgt å gå fra valgt til ansatt rektor, og dermed er det et flertall med ansatt rektor.

Asheim: Institusjonene må få bestemme selv

Henrik Asheim sier til Khrono at det ble konkludert ganske tidlig i saken om ledelsesmodell.

— Vi valgte å rydde bort noen saker som vi mente ikke var viktige nok til å gjøre endringer på nå. Vi la fram styringsmeldingen forrige fredag og vi mener alvor når vi sier at vi vil styre mer i det store og mindre i det små. Hvilken ledelsesmodell universiteter og høgskoler skal ha ble da en slik sak for oss, og her skal de få bestemme selv, ansatt eller valgt rektor, sier Asheim til Khrono.

Asheim legger til at han oppfatter det også slik at for studentene er det ikke så viktig hvilken ledelsesmodell universiteter og høgskoler har, og han ønsker å fokusere på sentrale temaer som har større betydning også for studentene.

— Ved NMBU argumenterte faktisk studentene for at de ønsket valgt rektor og ekstern styreleder, dere har ikke vurdert å tillate dette også?

— Vi har fått med oss alle innspillene rundt dette, men igjen skulle vi gått inn for endringer her, måtte vi på en helt annen måte involvert sektoren i eventuelle endringer, og vi mener at dette ikke var en sak man skulle bruke mye tid på nå, sier Asheim.

Ønsket seg valgt rektor og ekstern styreleder

Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), fikk man i forbindelse med fusjonsprosessen og flyttesaken mellom Veterinærhøgskolen og daværende UMB er hybridløsning ved at Mari Sundli Tveit først ble valgt som rektor, deretter ansatt av styret.

Samtidig ble Siri Hatlen ekstern styreleder.

Det var en hard kamp på universitetet våren 2017 om man skulle fortsette med ansatt rektor, det endte med at det ble ansatt rektor, med 6 mot 5 stemmer. Styret hadde igjen debatt om dette denne våren, og man endte opp med et solid flertall for ansatt rektor, men:

Flere av de som stemte for ansatt rektor, sa at årsaken var at de mente NMBU var mest tjent med en ekstern styreleder. Begge studentrepresentantene sa at de egentlig ønsket seg valgt rektor og ekstern styreleder, men siden det ikke var et alternativ gikk de for ansatt rektor.

NMBU

Det blir ansatt rektor i Ås

Ville ha ekstern styreleder uansett

I februar 2020 la Helga Aune fram forslaget til ny lov for universiteter og høgskoler.

Et av forslagene som det ble stor oppmerksomhet rundt var forslag til ny formuleringer rundt rektor og styreleder.

Et flertall i lovutvalget til Aune mente at det fortsatt skulle være opp til styrene ved universitetene og høgskolene selv om de vil ha valgt eller ansatt rektor.

Men flertallet i utvalget foreslo at de som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder — oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og ikke som i dag, at den valgte rektoren også er styreleder.

Stort sprik blant institusjonene

Etter at høringsfristen for forslagene til ny universitets- og høgskolelov gikk ut talte Khrono opp hvem som mente hva om forslaget fra flertallet i Aune-utvalget om ledelsesmodell.

Resultatet viste stort sprik i meningene.

Blant universitetene var det et flertall (6-4) som gikk mot det nye forslaget, kun 1 av de 7 private som svarte valgte å mene noe om saken, Høyskolen Kristiania sa ja til forslaget, mens blant de statlige høgskolene var det 5 som sa ja, 2 som sa nei. 2 var nøytrale.

Totalt sett av de som svarte i høringen var det: 8 nei til ny modell, 10 nøytrale og 8 ja.

Les også:

• Dette er de viktigste forslagene til ny lov
• Les hele forslaget til ny lov her

ny uh-lov

Stort sprik om ny ledelsesmodell

Her er en oversikt over alle forslagene som Aune-utvalget la fram i februar 2020

Fredag presenterer regjeringen sin melding om ny lov for universiteter og høgskoler. Da blir det klart hvor mange av de nye forslagene regjeringen har tatt med seg videre og legger fram for Stortinget.

Her er alle forslagene til endringer Aune-utvalget la fram:

Styrke studentenes rettssikkerhet

• Krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver
• Blind sensur fjernes. Det skal sikre reell overprøving av første karaktervedtak, det vil si forvaltningslovens alminnelige regler for klage gjelder
• Sensur innen 15 virkedager etter klagefrist er utløpt
• Studentombudets mandat inn i loven, ingen kan instruere ombudet
• Studentorgan og studentenes rett til å bli hørt videreføres
• Rett til å bortvise student med forstyrrende adferd i undervisning
• Skikkethetsvurdering innføres som krav også for etter- og videreutdanninger knyttet til grunnutdanninger listet opp i forskriften
• Klage på andre vedtak enn eksamen: Viderefører dagens regler om systemer for klagebehandling. Presisering av at styret ikke kan instruere lokal klagenemnd, innretning nærmest mulig to-instansbehandling
• Flere institusjoner kan samarbeid om felles klagenemnd

Opptaksreglene

• Reglene om generell studiekompetanse videreføres
• Fjerner øvre aldersgrense på 24 år ved søknad om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse
• Fjerner kravet om særskilt vurdering i opptaksforskriften
• Fjerner hjemmel til å gi tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn (Dette har Asheim allerede sagt at han ikke vil følge opp. Red.mrk)

Tilrettelegge for bedre kvalitet

• Ny karakterskala i tillegg til dagens to. Skalaen som foreslås: Utmerket, bestått, ikke bestått
• Har vurdert at loven gir tilstrekkelig rom for varierte læringsformer
• Rett til å få eksamen på ønsket målform/videreutvikle norsk fagspråk
• Læringsmiljøutvalg med 50-50-fordeling mellom studentene og institusjonen videreføres
• Studentsamskipnadenes observatørstatus i læringsmiljøutvalget videreføres
• Tilretteleggingsplikten for studenter videreføres, også på Svalbard

Ansatte og midlertidige ansettelser

• Gjeldende bestemmelser videreføres, disponeres likt statsansatteloven
• Midlertidige ansettelser, tre kategorier: a) utdanningsstillinger, ph.d. og post doc ( kun én periode) b) lederstillinger på åremål c) andre midlertidige ansettelser, hjemmel i statsansatteloven
• Behov for at a) og b) blir hjemlet i universitets- og høyskoleloven
• Misforståelser om at ekstern finansiering = midlertidig ansatt. Institusjonene må jobbe med egen praksis og hovedregelen om fast ansettelse.

Endringer i ledelsesmodell, statlige institusjoner

• Styreleder skal være ekstern, oppnevnes av departementet (8-2 stemmer i utvalget)
• Institusjonen velger selv om den skal ha valgt eller ansatt rektor (som i dag)
• Styret skal ha 11 medlemmer, hvorav: 4 velges av ansatte i undervisnings- og forskerstilling, 1 velges av teknisk administrativt ansatte, 2 velges av studenter, 4 eksterne medlemmer. To av de eksterne oppnevnes av institusjonen og to av departementet (Sistnevnte er nytt - i dag oppnevnes alle eksterne av Kunnskapsdepartementet).
• Instrukser fra departementet skal være skriftlige
• Mer autonomi, større medbestemmelse for styrene
• Lovlighetskontroll av et styrevedtak kan kreves av tre eller flere av styremedlemmene. Kun overprøving av rettslig lovlighet, ikke overprøving av andre vurderinger (8 mot 2 stemmer)
• Foreslår at det skal være lik vekting av stemmer for grupper av ansatte (7 mot 3 stemmer)

Nokut

• Anbefaler en evaluering av Nokuts rolle og oppgaver
• Reglene om akkreditering, tilsyn og Nokuts oppgaver videreføres
• Klargjøring av oppgaver og begrepsbruk

Forslag til ny lov paragraf 1-1 Formål

Universiteter og høgskoler skal

a) Frembringe og spre ny kunnskap basert på vitenskapelige og kunstneriske metoder i tråd med internasjonale standarder

b) Bidra til et høyt kompetansenivå i samfunnet

c) Bygge virksomheten på og utbre forståelse og respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, likeverd, demokrati, likestilling og rettsstatens prinsipper

d) Bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling

Les også

Styreleder etterlyser en reell debatt om nye ledermodeller