Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
Akademisk frihet er et viktig tema når ny UH-lov skal debatteres
Vi er glade for at det nye forslaget til universitets- og høgskolelov som legges fram fredag høyst trolig presiserer at institusjonene har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske frihet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Utfordring av etablerte sannheter og flyttingen av kunnskapsfronten har de siste århundrene totalt omformet vår innsikt i og forståelse av mennesket, natur og samfunnsliv. Ny viten og forståelse kan undergrave ideologi, religion og makthavere. Det forskyver makt, innflytelse, kontroll og fortjeneste. Slikt blir det ofte bråk av, og det gjør det i stadig økende grad.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Vitenskap og teknologi har fått en stadig større plass i våre liv og driver endringer som på helt grunnleggende vis påvirker økonomi, arbeidsliv, hvordan vi lever sammen og folks livskvalitet. Det gjør den kritiske dialogen mellom forskning og samfunn desto viktigere. Det forutsetter at forskere engasjerer seg i denne dialogen og dermed også tar det ansvaret som følger med akademisk frihet, er åpen om forskningsprosessen og vitenskapelig usikkerhet, følger normer for argumentasjon og saklig debatt.
Forskere må og skal tåle kritikk, og den enkeltes samfunnsborgers mulighet til å delta i en offentlig debatt er i de siste 10-årene forsterket. Det er en prioritert i europeisk forskningspolitikk. Tilgjengelige digitale kanaler gir økt mulighet for at enkeltpersoner kan heve sin stemme, delta i ordskiftet, samt si ifra dersom en er uenig.
Vi vet at tilliten til forskning er høy og hensynet til faglig begrunnelse som prinsipp står sterkt når politiske beslutninger skal fattes. Vi kan og må tåle at debatter er tydelige, men samtidig er det en sterkere strøm av trusler og hat mot forskere som deltar i det offentlige ordskiftet. Stadig flere fagfelt blir arenaer for polarisert og opphetet debatt. Klima, kjønn, vaksiner, fiskeriforvaltning og rovdyr er eksempler.
Legitim og saklig kritikk er selvsagt ønskelig. Kritikk som angriper forskeren personlig eller utfordrer dens akademiske frihet er noe helt annet.
Svein Stølen og Åse Gornitzka
Legitim og saklig kritikk er selvsagt ønskelig. Kritikk som angriper forskeren personlig eller utfordrer dens akademiske frihet er noe helt annet. Nylig kunne vi lese om en svensk koronaforskere som på grunn av trusler og utfrysning ga opp og skiftet fagfelt. Dette er intet ukjent fenomen globalt. Det er urovekkende.
Konfliktnivået på enkelte felt er blitt svært høyt og saklighetsnivået tilsvarende lavt. Dette bryter med normer for en åpen og kunnskapsbasert dialog, og undergraver dessuten mulighetene for fri forskning på områder hvor nye og utfordrende perspektiver kan være viktig. Straffbar hets er et ytterpunkt og må anmeldes, men det finnes også praksiser i gråsonen som undergraver den rolle vitenskapelig kunnskap kan spille i liberale demokratier. Vi har sett eksempler på blokader og systematisk motarbeidelse av forskning fra ulike interessegrupper. Dette er krevende og vår respons som samfunn må gjennomtenkes.
Kritikk og saklig debatt er nødvendig, men det er også friheten forskere har til selv å velge sine problemstillinger, sine metoder og til fritt å offentliggjøre sin forskning. Motstrøms ideer og kritikk av det bestående er viktig, og vi er glade for at det nye forslaget til universitets- og høgskolelov (UH-lov) som legges fram fredag høyst trolig presiserer at institusjonene har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten. Dette er likevel et ansvar som ikke på noen måte kan hvile på institusjonene alene, men et ansvar vi som samfunn i fellesskap må sikre.
