Bernt om Aune-utvalget: «Man ommøblerer styrerommet i stedet for å fokusere på de store utfordringene»

— Dette er en oppskrift på en mer sentralisert og monolittisk styringsmodell ved institusjonene, basert på bedriftstenkning fra det private næringsliv. Forslagene er basert på mangelfull bedriftstenkning og forståelse av eller respekt for universitetenes rolle som samfunnsinstitusjoner.

Det sier Jan Fridthjof Bernt.

76-åringen er fremdeles aktiv forsker, selv om han strengt tatt er professor emeritus i juss nå. Han ledet utvalget som arbeidet frem det første forslaget til universitets- og høgskolelov i 1995, og er også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. Nå er har sterkt kritisk til det det ferske, nye forslaget til universitets- og høgskolelov sier om styringsmodell.

Ommøblering

FAKTA

Nye forslag til UH-lov ble presentert 13. februar

Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, overleverer utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.

Utvalget har hatt i oppgave å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høgskoler og studentvelferd, blant annet samskipnadsregelverket.

Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.

Les også: Hele utredningen

Bernt understreker at det er lagt ned et stort arbeid med det nye lovforslaget, som har form som en norsk offentlig utredning (NOU).

— Men i likhet med tidligere utredninger er man ensidig opptatt av organiseringen av øverste etasje i institusjonsbygget. Man ommøblerer styrerommet i stedet for å fokusere på de store utfordringene vi har når det gjelder rammebetingelsene for, og organiseringen av virksomheten på grunnplanet, der undervisning og forskning blir produsert, sier Bernt.

Som Khrono har skrevet, er det i lovforslaget foreslått at universitet og høgskoler skal ha ekstern styreleder, uansett om rektor er valgt eller ansatt. Dette betyr et endelig farvel med den tradisjonelle en rektorrollen ved universitetene, mener Bernt.

— Den tradisjonelle – valgte — rektor var styreleder, uten noe personlig formelt ansvar eller instruksjonsmyndighet overfor direktør eller fakulteter. Han skulle jo være styrets vakthund som skulle passe på, følge med i og gi innspill til alle sider av virksomheten, men da alltid på vegne av styret som det øverste organet, sier Bernt.

Han sier at man har sett en del problemer knyttet til valgte rektorer som ikke helt har tatt inn over seg de begrensninger som ligger i denne rollen, og begynt å agere som en øverste direktør. Loven er i og for seg klar om dette, men burde nok vært enda tydeligere her, mener Bernt. Hvis en styreleder går inn en sjefsrolle i den løpende virksomheten, kommer han i en problematisk dobbeltrolle når styret skal føre kontroll med og ta stilling til virksomheten ved institusjonen.

Underlig konstruksjon

Modellen med ansatt rektor som vi har som et valgfritt alternativ i dagens lov, mener Bernt er en underlig konstruksjon.

— Det er en uklart tenkt inngang til en bedriftstankegang i strid med den etablerte tradisjon ved norske universiteter når det gjelder forhold mellom fag og administrasjon, sier han, og fortsetter:

— Omtalen av den tradisjonelle modellen som «delt ledelse» er i beste fall upresis. Det er fastslått i loven at styret er det øverste organ i alle saker, samtidig som man har foretatt en todeling av ansvarslinjene nedover når styret delegerer oppgaver og beslutningsmyndighet nedover i systemet.

Tradisjonelt har styret delegert i to retninger; til en ansatt direktør og til fakultetene eller andre faglige enheter. En tilsatt rektor får ansvar og selvstendig styringsmyndighet for begge disse oppgavekategoriene. Som «daglig leder» har han selvstendig vedtaksmyndighet på linje med daglig leder i et aksjeselskap. Der er det bare saker av «usedvanlig art eller viktighet» som må opp i styret. Dermed vil rektor ha instruksjonsmyndighet overfor alle deler av institusjonen, også fakultetsstyrer og dekaner.

— Styret vil normalt bare få til behandling saker som enten rektor, styreleder eller styret selv har bestemt skal legges frem der, sier Bernt.

Han sier at praksis kan variere mellom institusjonene og over tid, men er tydelig på at når rektor får en rolle som daglig leder, vil styret nødvendigvis bli mer et bedriftsstyre.

— Dette avspeiles også i at man her må ha en ekstern styreleder, som på en helt annen måte enn en valgt rektor etter den tradisjonelle modellen vil befinne seg «på utsiden» av institusjonen og se denne under i et tradisjonelt bedriftsmessig perspektiv.

Rektor som ikke er rektor

— Hva tenker du om forslaget om valgt rektor og ekstern styreleder?

— Realiteten er at man da tilsetter en daglig leder for institusjonen ved valg. Dette er i seg selv en ganske problematisk utvelgelsesprosess for en slik lederstilling, som også vil gi oss noen arbeidsrettslige utfordringer knyttet til oppsigelsesvern og styrets instruksjonsmyndighet. Også her må man da ha en styreleder som ikke sitter på universitetet.

Bernt mener at når styreleder er ekstern, og rektor strengt tatt ikke rektor, er det viktig hvem som ellers sitter i universitets- og høgskolestyrene. Men rekrutteringen i dag er tilfeldig og for lite bevisst, mener han, og peker på utvelgelsen av eksterne styremedlemmene. De er ikke valgt for å representere departementet, men de skal tilføre styret en kompetanse det ellers ikke har.

— Da er det underlig at departementet skal oppnevne disse. Gjennomgående vil den enkelte institusjon være langt bedre skikket til å vurdere hvilke styremedlemmer som vil kunne gi styret supplerende kunnskap og impulser det trenger. Så langt har det vel vært en overvekt av oppnevning av personer med bakgrunn i næringsliv eller politikk. Jeg mener at det er viktig å sikre at styrene får inn flere eksterne medlemmer med bakgrunn fra andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sier emeritusen.

I lovforslaget heter det at pålegg og instruks fra departementet til institusjonene skal bli gitt skriftlig. Det betyr blant annet at eksterne styremedlemmer som sitter i styrene ikke skal kunne fungere som talerør for departementene, og at verken rektor eller styreleder kan legge føringer på styrets avgjørelser ved henvisning til at «styringssignaler» fra statsråden.

— Her synes jeg utvalget foretar en nyttig og viktig presisering, kommenterer Bernt.

Et tåket landskap

Forrige uke arrangerte Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen et seminar med Jan Fridthjof Bernt og Karl Harald Søvig. Søvig er jussprofessor, dekan og har sittet i Aune-utvalget. Under seminaret sa Bernt at de endringene man ser, etter alt å dømme vil føre universitet ut på nye reiser inn i et tåket landskap der man etter vil komme til å drive stadig lenger inn i en bedriftsmodell der suksess måles på regnearket og etter utvalgte «resultatindikatorer».

Les også:

Styreleder etterlyser en reell debatt om nye ledermodeller

Bernt sier til Khrono at dette ikke bare henger sammen med styringsmodell, men også med finansieringssystemet i sektoren.

— Det faglige blir skjøvet inn i en sekundær rolle.

Han mener forskningen i dag i altfor stor grad må tilpasse seg det som til enhver tid er «på moten» for å få finansiering. Han mener også at finansieringsmodellen over statsbudsjettet fører til at institusjonene ser seg om etter og ønsker å styrke studietilbud med god oppslutning, som er billige å drifte.

— Er dette noe av det man ser i debatten om små humaniorafag?

— Ja, dette handler om de små fagene som ikke genererer eksterne midler eller store studenttall. Vi ser nå en nedbygging og til dels tap av faglig kompetanse på viktige deler av vår kunnskapsbase.

Har endret standpunkt

Allerede før selve utredningen ble offentliggjort, kom det første reaksjonene. De handlet nettopp om styringsmodell. Senere har blant annet kjønnspoeng og midlertidighet gitt debatt. Bernt sier at han ikke synes det er rett at han skal kommentere enkeltpostene i forslaget. Men noen synspunkt har han likevel:

— Jeg må si at jeg er ekstremt glad for at blindsensur er foreslått fjernet. Det er noe dypt uakademisk i at man ikke skal kunne få høre argumentene og heller ikke se den opprinnelige karakteren før man overprøver en sensur.

Og selv en professor som har vært lenge i gamet kan skifte mening. Karl Harald Søvig tilhørte mindretallet i Aune-utvalget, og ønsker ikke at man skal kunne ha lovlighetskontroll av vedtak fattet i universitets- og høgskolestyrer. Argumentasjonen hans er at jurister ikke nødvendigvis er enige om tolkningen, og at en slik ordning gir juristene i Kunnskapsdepartementet en for fremtredende rolle. Dette var Bernt enig i. Men:

— Departementet trenger ikke alltid ha rett, og de vil uansett ha mulighet til å kontrollere det de selv vil. Men for noen grupper vil en rett til å kreve lovlighetskontroll kunne være viktig, sier Bernt, og peker særlig på at studenter og midlertidig ansatte vil kunne ha saker der det kan være viktig for dem at departementet er nødt til å ta et standpunkt, for eksempel når det gjelder egenbetaling og vilkårene for å ha rett til fast ansettelse.