uh-loven

Skepsis til krav om to sensorer

Aune-utvalget vil ha to sensorer ved alle eksamener, men universiteter og høgskoler er bekymret for kostnadene.

Lovutvalget vil at to sensorer, hvorav en ekstern, skal vurdere alle eksamensbesvarelser. Mange universiteter og høgskoler er redd det vil ta ressurser fra studentenes læring
Lovutvalget vil at to sensorer, hvorav en ekstern, skal vurdere alle eksamensbesvarelser. Mange universiteter og høgskoler er redd det vil ta ressurser fra studentenes læring
Publisert Oppdatert

For å styrke studentenes rettssikkerhet foreslår Aune-utvalget å innføre et krav om to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved alle eksamener hvor vurderingene er graderte, også ved lavere grad.

Fakta

Lovutvalgets medlemmer

Helga Aune leder utvalget om ny UH-lov. Hos PwC. Foto: Siri Øverland Eriksen
  • Helga Aune, utvalgsleder, PhD, advokat i Advokatfirmaet PwC AS i Oslo
  • Britt Elin Steinveg, administrasjonssjef i Tromsø kommune
  • Irene Dahl Andersen, klinikksjef ved Sykehuset Østfold
  • Sofie Carlsen Bergstrøm, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO)
  • Karl Harald Søvig, professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
  • Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse ved det Juridiske fakultet, Københavns universitet
  • Dag O. Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Sunniva C. Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder
  • Kjell Magne Mælen, visedirektør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
  • Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita

Utvalget mener at to sensorer vil gjøre at studentene føler seg tryggere på at karakteren er veloverveid og riktig. Samtidig vil studentenes rettssikkerhet ivaretas bedre, spesielt der det ikke er mulig å klage på eksamensresultatet. Det gjelder særlig ved muntlig eksamen.

Krav om to sensorer ble tatt ut av loven i forbindelse med Kvalitetsreformen i 2003.

Aune-utvalget leverte sitt forslag til ny universitets- og høgskolelov 13. februar og loven har vært på høring med frist 5. juni. Forslag om ny lov skal fremmes for Stortinget våren 2021.

Les også:

Stor motstand ved universitetene

7 av 10 universiteter er mot et absolutt krav om to sensorer, viser høringen. Ved to av universitetene er synet delt. Det gjelder Universitetet i Oslo, der et flertall i styret støtter Aune-utvalgets forslag, og UiT som er for krav om to sensorer, men bare ved avsluttende og større eksamener. Universitetet i Stavanger er det eneste universitetet som gir entydig støtte til kravet, men da med en forventning om at departementet vil kompensere for de økte utgiftene dette vil medføre.

Ved UiO støtter styre Aune-utvalgets forslag på noen eksamener, men ikke alle.

«UiS tenker at en videreføring av absolutt krav om sensorveiledning på alle eksamener, sammen med en gjeninnføring av to sensorer, vil være et viktig og sterkt bidrag til å redusere forskjellene vi har sett ved sensurering. Det vil også være med å styrke studentenes rettssikkerhet», skriver UiS i sitt høringssvar om ny universitets- og høyskolelov.

OsloMet havner på motsatt standpunkt og ser mange uheldige sider ved et krav om to sensorer ved alle eksamener der vurderingen er gradert.

OsloMet mener at lovutvalgets forslag svært tydelig er innrettet mot å sikre vurderingen, heller enn å forbedre grunnlaget vurdering blir gjort på, altså at det blir mer fokus på karakterene enn på kvaliteten på undervisningen. I likhet med flere påpeker OsloMet at to sensorer vil gi store kostnader.

«Ressursene forskyves fra undervisning til eksamen, noe som signaliserer at eksamen er viktigere enn undervisningen», skriver OsloMet.

Vil heller bruke ressurser på læring

NTNU mener at utvalget ikke har vurdert de økonomiske konsekvensene av forslaget godt nok og støtter det ikke. Blant annet sier NTNU at de senere års fusjoner har gitt større utfordringer med å finne eksterne sensorer, spesielt innen helseprofesjonsutdanningene, der mange har kombinerte stillinger mellom universitet og helsetjeneste.

Også NTNU påpeker at lovforslaget vil føre til økte ressurser på kontroll av hva studentene har lært i stedet for å bruke ressursene til å bedre studentenes læring.

Et annet av universitetene, NMBU, sier at de allerede har gode ordninger med involvering av eksterne sensorer, og at det er usikkert om et absolutt krav vil medføre noen større rettssikkerhet for studentene. Dessuten mener NMBU at et absolutt krav om to sensorer vil hemme utviklingen av alternative vurderingsformer.

Østfold støtter Aune

Flere av høgskolene har uttalt seg, og av disse er det kun Høgskolen i Østfold (HiØ) som støtter Aune-utvalgets forslag om to sensorer.

HiØ synes bakgrunnen for forslaget er god, nemlig å skape bedre kvalitet i sensureringen. Dermed støtter høgskolen to-sensorordning, selv om den åpenbart vil gi noen ressursmessige, kapasitetsmessige og koordinerende utfordringer for institusjonene hvis ekstern sensor skal inn i alle emner med graderte karakterer, som det står i uttalelsen.

Usikre på merverdien

Blant andre høgskoler som har uttalt seg er Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høyskolen Kristiania og VID vitenskapelige høgskole alle mot krav om to sensorer.

Det er også NHH, som skriver de i stor grad gjør bruk av to sensorer i dag, selv etter at omfanget ble justert for noen få år siden.

«Det er ressurskrevende å ha to sensorer til å bedømme samtlige skriftlige og muntlige eksamener, og NHH er ikke sikker på at det gir en merverdi for studentene.», skriver NHH, som også påpeker at dert er krevende å rekruttere eksterne sensorer.

Kravet «.. vil medføre en stor økning i sensurbyrden for sensorer som typisk er hjemmehørende i sektoren. Det er da stor sannsynlighet for at det vil gå ut over annen studentrettet aktivitet, og det er heller ikke utenkelig at det vil gå ut over kvaliteten på sensorkorpset», skriver NHH.

NHH foreslår modell

NHH forteller i høringssvaret at de har en modell der alle emner med færre enn 100 besvarelser gjennomgås av to sensorer, hvorav den ene er ekstern. I emner med flere enn 100 besvarelser vil begge sensorene gå gjennom 25 prosent av besvarelsene, mens de resterende 75 prosent deles mellom sensorene.

«På denne måten er sensurkostnadene redusert samtidig som kvaliteten ved sensuren og dermed rettssikkerheten for våre studenter er ivaretatt», skriver NHH.

Høyskolen Kristiania lurer på om utvalget har tenkt på hvordan et krav om to sensorer, hvorav en ekstern, vil slå ut for landets mange nisjestudier.

«Mange studieretninger er snevre med lite fagmiljø. Et krav om ekstern sensor i langt høyre grad kan by på utfordringer med rekruttering av eksterne sensorer», heter det i uttalelsen fra Kristiania.

UHR: Må være opp til institusjonene

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener det bør være opp til institusjonene å finne de beste måtene å kvalitetssikre eksamensvurderingene på. I dag inneholder UHRs veiledende retningslinjer for sensur forslag om bruk av to sensorer ved flere anledninger enn det som fremgår av loven, men ikke på alle eksamener.

«For en del vurderinger vil det være uhensiktsmessig med to sensorer, og det vil ta ressurser bort fra undervisningen», skriver UHR.

Også universitets- og høgskolesektorens kvalitetsorgan, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er bekymret for at forslaget vil dreie mer av institusjonenes ressurser vekk fra formativ vurdering og studentenes læring, til fordel for prøving og eksamener.

Kravet vil føre til økte kostnader for universiteter og høgskoler, og Nokut er skeptisk til om forslaget om to sensorer er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå lovutvalgets målsetninger.

Se alle høringsuttalelsene her

(Saken er oppdatert 16/6 kl 10 med at UiO-styret støtter Aune-utvalgets forslag for noen eksamener, men ikke alle.)