Sverige

Hun flyktet til Belgia fra svensk pandemidebatt: – Du skulle ikke stille spørsmål

Én av dem advarer mot krav om munnbind. En annen stakk fra Sverige til Belgia. Vi har tatt tempen på svensk pandemidebatt.

Klinisk epidemiolog ved Karolinska Institutet i Stockholm (her noen av byggene på Kungsholmen) Nele Brusselaers valgte i sommer å forlate Sverige.
Klinisk epidemiolog ved Karolinska Institutet i Stockholm (her noen av byggene på Kungsholmen) Nele Brusselaers valgte i sommer å forlate Sverige.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Det virker rett og slett ikke som de ønsker å stanse viruset, de vil ikke endre noe eller innrømme ting som har gått alt.

Nele Brusselaers er oppgitt.

— Til tross for alle studier som støtter bruk av munnbind, sier de at det ikke virker. Hele verden bruker det, bare ikke Sverige.

Hun fikk til slutt nok. Ved slutten av sommeren pakket Brusselaers, klinisk epidemiolog ved Karolinska Institutet i Stockholm, barn og kofferter. Etter flere år i Sverige stakk hun til Antwerpen i hjemlandet Belgia.

— Jeg kjenner meg tryggere i Belgia, sier hun på telefon fra den flamske storbyen.

Smak litt på den. Hun reiste altså fra Sverige til et land på den europeiske smittetoppen. Det handlet ikke bare om smittetall, tiltak og hvor hun kjente seg tryggest, men om det hun beskriver som en fiendtlig stemning.

— Mange forsøkte å få meg og andre til å holde kjeft, vi skulle ikke stille spørsmål, de sa ting som «du jobber på Karolinska, du burde følge folkehelsemyndighetene, ikke stille spørsmål ved dem, de vet hva de gjør».

Hun stanser opp et øyeblikk før hun fortsetter:

— Du hører jo historier om folk som dør hjemme, også unge folk med god helse, som er blitt sendt hjem fordi de ikke var i risikogruppen. Du vet at skolen ikke informerer deg om en lærer er syk. Om du har på deg munnbind, eller sier mot folkehelsemyndighetene, behandles du som en landssviker. For meg var det skremmende.

Hun beskriver det hun mener er en fiendtlighet overfor de som stiller spørsmål ved myndighetenes strategi.

Har vi noe å lære av svenskene?

Noen måneder etter at Brusselaers flyktet fra Sverige til Belgia skyller en ny smittebølge over Europa, i en pandemi som i vår fikk land etter land til å stenge skoler og grenser.

Etter at samfunn ble åpnet opp og hverdagen gradvis normalisert, strammes igjen grepet i møte med noen av de høyeste smittetallene som er blitt registrert i Europa. Belgia er igjen på smittetoppen, der har helseminister Frank Vandenbroucke advart mot en «tsunami» av smitte. Spisesteder og barer er stengt.

Ett land skiller seg ut.

Da andre land stengte barneskoler, holdt Sverige dem åpne, samtidig som de stengte videregående skoler og universiteter. De la ned forbud mot samlinger på over femti personer. Folk over 70 og andre risikogrupper ble bedt om å isolere seg.

De var altså ikke uten tiltak for å begrense smitten, men Sverige er blitt symbol på en annen strategi i møte med pandemien, mens andre land stengte ned. De har også avvist krav om munnbind.

Så hva nå? Har resten av verden noe å lære av Sverige?

Barack Obama vs. Elon Musk

Tesla-milliardær Elon Musk var ikke i tvil da han forrige uke delte svenske smittetall på twitter.

«Sweden was right», slo han fast.

Samtidig pirket USAs tidligere president Barack Obama ved den svenske strategien i podkasten Pod Save America. Han snakket om Trump-administrasjonens forhold til vitenskap og brukte pandemien som en eksempel.

– I et land som Sverige sier de at vi skal prøve å nedkjempe dette med flokkimmunitet, sier Obama og legger til:

— Jeg er uenig.

Svenske folkehelsemyndigheter har avfeid påstandene om at de jakter på flokkimmunitet. Det har handlet om å ha en smittespredning som ikke belaster helsevesenet. Påstanden bygger på en misforståelse, slår helse- og sosialminister Lena Hallengren fast overfor Nature. Hun sier til tidsskriftet at flokkimmunitet «er en potensiell konsekvens av hvordan spredningen av viruset utvikler seg, i Sverige og ethvert annet land», men at «dette er ikke en del av vår strategi».

Hun fastholder også at de i sin tilnærming bruker lignende verktøy som i andre land, blant annet med å beskytte sårbare, teste og styrke helsevesenet for å takle pandemien.

Sitatene fra Musk og Obama sier uansett noe om den enorme fascinasjonen for Sverige i møte med pandemien.

Opprop mot nedstengning

Frontene er harde.

Andrew Ewing, professor i biokjemi ved Göteborgs universitet, serverte forrige uke en bredside mot den svenske koronastrategien i magasinet Time. Strategien har vært en katastrofe mener han.

Han slo i bordet med statistikk over smitte og dødsfall og konkluderte med at land som stengte ned tidlig og satset målrettet på testing og sporing har hatt langt færre dødsfall. Flere liv kunne ha vært spart, mener han.

Andre er langt mer positive.

«Hva kan vi lære av Sverige?» spurte nylig avisa The Guardian. De viste til WHO-topp Dorit Nitzan, som mener svenskene kan ha noe å lære andre land, fordi «vi må lære oss å leve med dette viruset».

Hun understreket samtidig at det ikke er noe «one size fits all».

Om du har på deg munnbind, eller sier mot folkehelsemyndighetene, behandles du som en landssviker.

Nele Brusselaers

Nylig ble det også kjent at flere norske leger har signert et opprop som tar til orde for en annen strategi mot pandemien. Bak oppropet «Great Barrington Declaration» står forskere fra universitetene Harvard, Oxford og Stanford. De advarer mot sosiale omkostninger av nedstengingspolitikken.

Målet må være «å minimere dødelighet og sosiale skadevirkninger til vi når flokkimmunitet», heter det i oppropet. Mens risikogrupper isoleres vil de la andre gjenoppta livet sutt som normalt.

I en artikkel i Nature advares det under tittelen «Det falske løftet om flokkimmunitet for Covid-19».

— Alle skrek jo om hvor dårlig det var

— Det er blitt veldig komplisert.

Det lyder et hjertesukk over telefonlinjen fra Sverige.

— Straks du sier at du ikke tror på munnbind er du jo helt Trump. Vi svensker er vant til å være på den andre siden.

Hjertesukket tilhører Agnes Wold, overlege og professor i klinisk bakteriologi ved Göteborgs universitet.

Til tross for hjertesukket har Wold inntrykk av at det har skjedd noe med tonen i debatten om Sverige.

— Alle skrek jo om hvor dårlig det var i Sverige. I utenlandske medier var folk kjempesinte, i amerikanske aviser som New York Times skrev de at vi tar livet av folk. Og de kjeftet fra WHO. Dette har roet seg litt, sier hun.

Men helt har det altså ikke roet seg. For bare en drøy uke siden langet en kommentator i Göteborgs-Posten ut mot den amerikanske storavisa New York Times.

De «klarer ikke å beskrive koronasverige balansert» slo han fast og fortsatte:

«När de ska beskriva Sverige är det som att all balans försvinner. Som att pandemin inte bara är en sjukdom för kroppen, utan också för förmågan att beskriva världen rättvist».

Så hvorfor er dødstallene høyere i Sverige?

I sentrum for oppmerksomheten har det stått en mann som nylig deltok på sin pressekonferanse nummer hundre under pandemien. Anders Tegnell, statsepidemiologen som ble verdensberømt nærmest over natta.

Han har holdt fast på at svenskene har hatt en vitenskapelige tilnærming.

Det samme fastholdt Wold da hun i et intervju med Khrono i mars advarte mot å stenge skolene. Flere måneder senere står hun fast på at det var riktig.

— Det kommer jeg aldri til å gi meg på. Det var aldri noen grunn til å stenge skolene, man gjorde det basert på erfaringer fra influensaepidemier, men influensaepidemier rammer jo barn mer enn voksne, det gjør ikke koronaviruset. Det var en feilaktig strategi, sier hun og peker på de sosiale konsekvensene.

Wold vedgår samtidig at dødstallene har vært høye. Nær 6000 har dødd av covid-19 i Sverige, langt flere enn i nabolandene Norge og Finland.

— Ja, vi har hatt mange flere døde, men vi vet faktisk fortsatt ikke hvorfor. At vi fikk en så rask økning og så mange tilfeller tror jeg helt enkelt handler om at vi hadde flere tilfeller i Sverige.

De hadde blant annet flere som reiste, sier Wold.

— Vi svensker er jo besatt av å reise. Jeg tror det var én million som var ute og reiste, det er jo ikke klokt.

En annen ting hun mener skiller svenskene fra land som Norge og Finland er at de har langt flere med utenlandsk bakgrunn i landet.

— De har sine kontakter i London, Paris og Teheran, og den veien kom det trolig inn en del smitte tidlig.

Man har vist at de fleste virusstammene i Sverige kom fra Spania, Belgia og England, ikke Italia, legger hun til.

Tror ikke lockdown fungerer

I Brussel brukte folk forrige helg til å forberede seg på en ny, litt mildere nedstenging.

— Vi sees på den andre siden, som en av journalistens naboer i den belgiske hovedstaden sa det lettere galgenhumoristisk søndag formiddag før restaurantene stengte.

Fra og med mandag har alle restauranter, kafeer og puber vært stengt. Det er portforbud fra midnatt til fem om morgenen. På universitetene er det meste av undervisningen digital.

Lørdag ble det strammet inn ytterligere i den belgiske hovedstaden. All undervisning på universitetene i byen er digital fra mandag. Da stenger også kulturlivet ned, museer, konsertlokaler og kinoer blir stengt. Igjen er det krav om munnbind overalt i byen. Portforbudet ble utvidet fra å gjelde fra klokka ti om kvelden.

Det er et land Wold følger utviklingen i og får rapporter fra, på telefon fra datteren som bor i Brussel.

— Dere var jo innestengte, men tallene gikk bare opp, opp, opp. Barna gikk ikke på skolen, arbeidsplasser var stengt, det var bare dagligvarebutikker åpne, men det spredte seg mer og mer.

«Lockdown» er ikke effektivt, mener hun.

— I alle fall ikke om du har fått inn mye smitte. Det fungerte kanskje i Norge, fordi man stengte ned så tidlig, men i Sverige hadde vi mye mer smitte, kanskje like som i Belgia og England. Vi har en større befolkning med en global livsstil.

Wold viser til at mange uansett må jobbe.

— Alle disse, sykehuspersonell, politi, fengselsvakter, søppelhentere, de smittes uansett, og de tar smitten med hjem til familien. Husk at den største smittespredningen er innenfor familien.

Mener Sverige har mislyktes

Tegnell har stor støtte i Sverige, men strategien har også møtt kritiske stemmer, fra det som ble kjent som «de 22», etter 22 svenske forskere som i april gikk ut mot den svenske koronastrategien i et debattinnlegg i Dagens Nyheter.

«Folkhälsomyndigheten har misslyckats – nu måste politikerna gripa in», skrev de.

Siden har andre sluttet seg til. Både Nele Brusselaers og Andrew Ewing, som fyrte av en salve mot den svenske strategien i Time, er en del av Vitenskapsforum Covid-19.

I likhet med Ewing mener Brusselaers at tallene kunne ha vært bedre for Sverige. For det går ikke bra, mener hun, verken med tanke på smitte eller økonomisk.

— Om du ser på smitte per capita er det verre her enn i Sverige, men folk forsøker i det minste å begrense smitten. Har du på deg munnbind i Sverige stirrer folk på deg, du kjenner en fiendtlighet. Fortsatt hører jeg fra kollegaer i Stockholm at nesten ingen bruker munnbind, selv på en full buss.

— I Sverige er det mye lettere å kontrollere

— Her i Belgia har vi brukt munnbind lenge, det har de ikke i Sverige, og som du sier er tallene verre for Belgia. Er det ikke et argument for den svenske tilnærmingen?

— Vi er femten ganger flere per kvadratkilometer i Belgia enn i Sverige. I Sverige lever folk spredt, selv i byen lever de spredt i små familier. Her bor alle tett på hverandre. Vi har dessuten ikke grenser mot Nederland eller Frankrike, så smitten krysser grensene hele tida. I Sverige er det mye lettere å kontrollere.

Belgierne er dessuten mer sosiale enn svenskene, de er ikke like glade i å følge regler og de har ikke den lange sommerferien som svenskene har, fortsetter hun.

— Det går bare saktere i Sverige, men det samme skjer der, sier hun og legger til at svenskene er i en god posisjon til å kontrollere smitten.

— De bor spredt, har en befolkning som lytter til kravene, det er et rikt land, så de har nok midler til å kunne ha testing og munnbind. De har alt til sin fordel, likevel har de disse tallene. De har aldri forsøkt å stanse pandemien. Det er galskap.

Advarer mot krav om munnbind

På telefon fra Sverige rister Agnes Wold på hodet over krav om munnbind.

— Vi har nå land der man tvinges til å ha på seg munnbind, men det synes jo ikke å hjelpe. Vi har dessverre ikke noe kontrollgruppe, men se på land som Spania og Belgia, der går man med maskene sine, mens smittetallene går opp.

Wold advarer mot munnbind fra «et pedagogisk ståsted», hun mener det får folk til å tenke feil om hvordan de skal beskytte seg.

— Folk tenker at smitten er der ute og at de er trygge først når de kommer hjem. Men nesten all denne smitten spres jo inne med folk du kjenner, liker og omgås med. Den spres først og fremst i familien, deretter på fester og arbeidsplasser, steder der det ikke kreves munnbind. Smitte utendørs er trolig svært uvanlig.

Ineffektive råd hindrer folk fra å tenke logisk. Råd har alltid bivirkninger, noe mange ikke tenker på.

Agnes Wold

Hun peker på Belgia, der det lenge var krav om munnbind overalt utendørs, selv når du var alene i en park. Så ble det lempet noe på kravene, og for Brussel er det altså strammet inn igjen, slik at kravet gjelder hele byen. Før barene ble stengt var det også krav om munnbind helt til man satte seg ned.

— Så går man der på gata da og ser inn på folk som er lykkelige fordi de har lukket seg inne på en bar og endelig kan ta av seg munnbindet.

Hun har holdt på med dette i nesten 20 år nå, sier Wold.

— Dette har ikke bare med denne epidemien å gjøre, men jeg er nesten besatt på at man ikke kan drive og finne på masse råd man ikke vet at er effektive. Ineffektive råd hindrer folk fra å tenke logisk. Råd har alltid bivirkninger, noe mange ikke tenker på.

Wold understreker at dette er hennes personlige syn, ikke svenske folkehelsemyndigheters.

Mener Sverige hysjer ned økningen

Fra Antwerpen serverer Brusselaers en annen beskrivelse av den belgiske tilnærmingen.

— De prøver ikke å feie noe under teppet. Jeg må si jeg er overrasket og stolt over belgierne, de har faktisk klart å ha et registreringssystem for all smitte og dødsfall, med daglige oppdateringer og små forsinkelser.

Det øker også i Sverige, men de hysjer det ned, hevder hun.

Det var som sagt ikke smittesituasjonen som gjorde at Brusselaers reiste til Belgia.

— Det er mer holdningen, mangelen på diskusjoner, hvor umulig det er med en akademisk diskusjon om hvordan du skal håndtere pandemien. Fiendtligheten overfor alle som stiller spørsmål ved myndighetenes strategi. For meg hører det ikke hjemme i et moderne demokrati.

Men hun kjenner seg altså tryggere i Belgia.

— Du har desinfiserende væske overalt, du kan ha på munnbind over alt. Her vet jeg også at skolen til sønnen min vil de gi beskjed straks en lærer på skolen er smittet. For noen uker siden var det en pedagog som testet positivt, vi fikk fem mailer om det gjennom helga. I Sverige ville du ikke ha hørt noe om det, som forelder ville du trolig ikke finne det ut før læreren døde, sier hun.

Andre smittebølge i Sverige?

Også i Sverige øker smitten, den er høyere enn i Norge, men langt lavere enn i land som Belgia. Egentlig burde ikke Sverige få en andre bølge, fordi de ikke har endret på noe, mener Wold.

— Vi har hatt de samme reglene helt siden i mars. Man har delvis åpnet universitetene og man har åpnet gymnasene, men ellers er alt det samme. I et land som Belgia er det noe annet. Der har man sittet inne, så blir man sluppet ut, da er det en god sjanse for at smitten øker.

Men det øker som sagt også i Sverige.

— Det er ingen som vet hvorfor, sier Wold og peker på to teorier.

— Den ene handler om disse ungdommene som har festet og møtt hverandre, og folk som har kommet tilbake på jobb som tidligere har jobbet hjemme. Den andre teorien er at det er en sesongvariasjon, at viruset trives bedre på høsten og vinteren.

Det er for tidlig med bastante konklusjoner, fastholder hun.

— Dette er en pandemi, vi snakker om minst ett år, trolig flere.

Det er dumt at det ikke er blitt gjort flere eksperimenter, sier hun som et siste hjertesukk.

— En kunne for eksempel ha bestemt at en by får ha munnbind, en annen får ikke. Så hadde man fått litt koll på dette. Men ingen har gjort det.

Oppdatert søndag formiddag med informasjon om nye innstramninger i Brussel.

Powered by Labrador CMS