Her har du oversikten over alle forslagene til ny UH-lov

Regjeringen la fredag fram de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005.

Lik vekting mellom stemmene til faglige og administrativt ansatte under rektorvalg og krav om at universiteter med valgt rektor må ha fast ansatt universitetsdirektør og ikke åremål, er to av forslagene.

I tillegg: To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling for studenter er andre.

Regjeringen utsetter å ta stilling til forslag om å begrense åresmålsperioden for postdoktorstillinger til én periode, uten mulighet for gjentakelser.

Asheim oppretter også et ekspertutvalg som skal se på en lovfesting av de høyere utdanningsinstitusjonenes ansvar for å ivareta akademisk frihet.

Regjeringen vil også beholde lovparagrafen som forbyr seksuell trakassering, den såkalt #metoo-paragrafen, etter at Aune-utvalget foreslo å fjerne den.

• Les også: Flere av forslagene til UH-lov er håndtert eller parkert på forhånd

FAKTA

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

• Flere av forslagene fra Aune-utvalget til ny universitets- og høyskolelov som ble lag fram i februar i fjor er enten allerede gjennomført eller forsøkt parkert av statsråden og regjeringen.

Lekkasjer

• Tirsdag kunne Khrono melde at regjeringen forslår å beholde dagens modell for ledelse, og sier nei til Aune-utvalgets forslag om å innføre en hybrid ledermodell der de som har valgt rektor også har ekstern styreleder.
• VG kunne torsdag fortelle at Asheim er enig med Aune-utvalget at det skal være to sensorer på eksamen, men de vil på den andre siden beholde blind sensur, som utvalget foreslo å fjerne.

Parkert

• I desember 2020 parkerte Asheim forslaget om å ta bort muligheten til å bruke kjønnspoeng. Aune-utvalget mente dette brøt med diskrimineringsloven. Regjeringen har satt igang en utredning av effekten av kjønnspoeng.

Gjennomført, allerede foreslått

• I styringsmeldingen lagt fram fredag 19. mars blir institusjonens autonomi og selvstyre litt tydeligere poengtert. Blant annet er det fortsatt universitetene selv som skal vedta eventuell nedlegging av studiesteder, men regjeringen kan fortsatt instruere institusjonene om dette.
• I starten av februar 2021 kom nyheten om etablering av nytt direktorat og omorgansiering som berører Nokut og dermed Auneutvalgets forslag om at Nokut skal evalueres.

Tidligere denne uka ble det kjent at statsråden dropper forslaget om å innføre en hybrid ledermodell i akademia, med valgt rektor og ekstern styreleder. Sektoren var delt i to over forslaget viste høringsuttalelser.

• Les også: Stort sprik i høring om ny ledermodell

Asheim: Styrker studentenes rettigheter

— Jeg er veldig glad for at vi i dag legger frem endringer i lovverket som styrker studentenes rettigheter. Vi foreslår blant annet å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold. Det vil si et forbud mot alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en student som varsler om kritikkverdige forhold, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

ny melding

Ny UH-lov i dag: Nytt utvalg skal vurdere akademisk frihet

Beholder #metoo-paragrafen

Aune-utvalget foreslo å fjerne første ledd i paragraf 3.3 i dagens uh-lov, den såkalte #metoo-paragrafen. Dette fordi likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også ved universiteter og høgskoler.

Regjeringen vil imidlertid beholde paragrafen. Ifølge lovproposisjonen viser tallene fra SHoT-undersøkelsene og kartleggingen fra arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering at det er all grunn til å jobbe systematisk mot seksuell trakassering.

«Selv om det innebærer en dobbeltregulering, mener departementet at forbudet mot trakassering og seksuell trakassering i universitets og høgskoleloven ikke bør oppheves», heter det.

— Sammen med lovfestingen av at alle studenter skal ha tilgang på et uavhengig studentombud som kom for noen år siden håper jeg disse forslagene bidrar til at flere studenter føler seg trygge på å varsle om kritikkverdige forhold, sier Asheim.

NSO: — Dette er viktig

Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), sier til Khrono at NSO er veldig glad for at Asheim foreslår at denne paragrafen skal opprettholdes.

— Dette synes vi er veldig positivt. Når man velger å beholde paragrafen tydeliggjør institusjonens plikt til å forebygge og forhindre trakassering. Og det tydeliggjør studentenes rettigheter. Så gjenstår det å se hvordan både plikter og rettigheter er konkretisert i loven, sier Garcia til Khrono.

Til Aune-utvalgets innvendinger om dobbelt-regulering, sier Garcia:

— Dette er så viktig for studentene at det må trumfe en eventuell dobbeltregulering, sier Garcia.

Alle ansattes stemme skal telle likt

Regjeringen foreslår å endre loven slik at alles ansattes stemme teller likt ved rektorvalg. Dette er i tråd med det flertallet i Aune-utvalget gikk inn for.

Derimot skal det fortsatt være vekting mellom ansatte og studenter, ifølge regjeringens forslag, slik også Aune-utvalget gikk inn for. Stemmene til de ansatte vektes 70–75 prosent og stemmene til studentene vektes 25–30 prosent.

Vurderingen til departementet er at de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i utgangspunktet har større innflytelse ved valg fordi det er mange flere av dem enn av teknisk/administrativt ansatte. I dag har universiteter og høgskoler anledning til å vekte stemmene til undervisnings- og forskningsansatte opp mot 71 prosent.

«Først vektes stemmene ved at de vitenskapelige ansatte er i overtall, dernest ved at stemmene deres vektes høyere. Departementet mener dette samlet sett kan føre til et ubalansert resultat», heter det i regjeringens forslag, som derfor innebærer en endriong i universitets- og høgskoleloven på dette punktet.

resultatet er klart

Hun blir ny rektor ved Universitetet i Bergen

Vil ikke gi fra seg oppnevning av eksterne i styret

Flertallet i Aune-utvalget foreslo også at universiteter og høgskoler selv skal oppnevne to av de eksterne styremedlemmene, dette av hensyn til institusjonenes autonomi. I dag oppnevner Kunnskapsdepartementet alle fire eksterne i styret.

Dette ønsker ikke regjeringen og det foreslås ingen lovendring på dette punktet. Regjeringen mener det er best at Kunnskapsdepartementet fortsatt skal oppnevne alle de fire eksterne i styrene, etter innspill fra institusjonene.

Kunnskapsdepartementet viser til at de i økende grad har tatt hensyn til institusjonenes innspill om hvem de ønsker i styret, og at uansett velges 7 av 11 styremedlemmer ved institusjonen.

FAKTA

Aune-utvalget utredet ny lov for universiteter og høgskoler

• Helga Aune, direktør (leder)
• Sunniva Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis
• Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse, København
• Britt Elin Steinveg, . Administrasjonssjef
• Irene Dahl Andersen, kst.dir. Karl Harald Søvig, dekan
• Kjell Magne Mælen, dekan
• Kjell Harald Søvik, dekan
• Dag O. Hessen, professor
• Victor Norman, professor emeritus

Les også: Auneutvalget rydder i lov som er blitt klattet på

Aune-utvalget mente at hensynet til universitetene og høgskolenes autonomi tilsa at de burde få oppnevne alle de eksterne i styret selv, men departementet mener det er viktigere å sikre at de eksterne styremedlemmene er uavhengige, kompetente og profesjonelle og sikrer et godt sammensatt styre.

Utsetter postdoktor-beslutning

Aune-utvalget foreslo å begrense åresmålsperioden for postdoktorstillinger til én periode, uten mulighet for gjentakelser. Hensikten med den foreslåtte innstrammingen var å få ned bruken av midlertidige stillinger og at at postdoktorstillingene kun skal brukes til det de er ment for; som et kvalifiseringsløp til en vitenskapelig toppstilling.

Regjeringen tar ikke stilling til dette forslaget i lovforslaget, men vil vente til arbeidet som er satt i gang med å utarbeide en strategi for rekruttering og karriere i høyere utdanning er avsluttet.

Les også

Utvalg strammer inn: Foreslår kun én periode som postdoktor

Dette er noen av lovendringene regjeringen foreslår:

Læringsmiljø og læringsmiljøutvalg

Regjeringen foreslår å presisere læringsmiljøbegrepet ved å også inkludere digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold i tillegg til fysiske.

Forbud mot gjengjeldelse• Regjeringen foreslår å innføre et forbud mot gjengjeldelse når studentene varsler om kritikkverdige forhold. Det betyr at studenter som varsler får et tydelig og lovfestet vern og vil forhåpentligvis bidra til at flere studenter er trygge på at de kan varsle ved behov.

Seksuell trakassering

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo å ta ut styrets plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering fordi dette uansett følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Regjeringen foreslår å beholde dette i loven selv om det blir dobbelregulering.

Sensur ved eksamen

Regjeringen foreslår å stille krav om to sensorer ved eksamen både på høyere og lavere grad. Regjeringen foreslår å beholde ordningen med blind sensur som ble innført i 2014.

Utvalget foreslo å innføre en ny karakterskala utmerket/bestått/ikke-bestått i tillegg til de to vi har i dag. Regjeringen ser ikke grunn til enda en karakterskala og går ikke videre med dette.

Opptaksregelverket

Regjeringen foreslår å fjerne den øvre aldersgrensen på 25 år for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse.

Utvalget stilte spørsmål ved om ordningen med kjønnspoeng er i tråd med likestillingsregelverket. Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, forutsatt at de brukes riktig, og vil ikke foreslå å fjerne dette.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Studentdemokrati

Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at valg til studentorgan skal avholdes ved urnevalg slik at studentdemokratiene selv kan bestemme hvordan valg skal avholdes.

Regjeringen foreslår å lovfeste at institusjonen skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet.

Reaksjoner mot falsk og annen uredelig opptreden

Regjeringen foreslår at politianmeldelse skal skje der falske vitnemål, andre falske dokumenter og dokumenter utstedt av falske institusjoner, blir brukt under utdanningen

Utvalget foreslo at studenter burde kunne bortvises og utestenges med simpelt flertall. Regjeringen mener det fortsatt skal være kvalifisert flertall fordi et slikt vedtak har store konsekvenser for den det gjelder og går derfor ikke videre med utvalgets forslag.

Politiattester

Regjeringen foreslår å endre bestemmelsen slik at det enda tydeligere at det er mulig å kreve fremlagt politiattest både ved opptak til og underveis i studiet.

Bortvisning ved forstyrrende oppførsel

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse om at institusjonene kan bortvise personer på grunn av forstyrrende opptreden. Institusjonene kan umiddelbart bortvise studenter og andre som forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.

Styring og ledelse ved statlig universiteter og høgskoler

Utvalget hadde flere forslag til endringer i ledelsesmodellen. Regjeringen ser ingen grunn til å foreslå noen endringer fra dagens modell som ble vedtatt av Stortinget i 2016.

les også

Dropper omstridt forslag og ledermodell

Regjeringen foreslår en endring i hvordan stemmene vektes der det er valgt rektor. De ansattes stemmer slås sammen og vektes mellom 70 til 75 pst. Det betyr at det ikke er forskjell i stemmevekt mellom vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. Innenfor dette intervallet er det styret selv som fastsetter vektingen. Studentenes stemmer vektes mellom 25-30 pst.

Stølen og Olsen uenige om vekting

Dette var det også uenighet om da forslaget fra utvalget kom i februar i fjor:

Daværende rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, var tilhenger av det han mente var et demokratisk grep fra utvalget ved å likestille stemmene mellom de administrative og de faglige ansatte i valg .

— Jeg mener at faglig ledelse går ut over de rene vitenskapelige ansatte og også må omfatte de administrative, sa Olsen til Khrono den gangen.

Hans kollega ved Universitetet i Oslo, rektor Svein Stølen, var helt uenig:

— Dette kommer til å bli en debatt. Ekstern styreleder og større innflytelse fra administrativt og teknisk ansatte vil svekke den faglige styringen og det faglige fellesskapet. Jeg er veldig glad i de administrative og tekniske ansatte hos oss, men det er soleklart og viktig at universitetene handler om forskning, forskningsbasert utdanning og innovasjon, og de vitenskapelige må ha en stor innflytelse, sa Stølen til Khrono.

Kan instruere muntlig

Regjeringen foreslår at de institusjonene som har valgt rektor skal ha en administrerende direktør som er fast ansatt, ikke på åremål

Utvalget foreslo å lovfeste styremedlemmenes uavhengighet. Regjeringen foreslår ingen endringer her fordi dette er et grunnleggende premiss som allerede gjelder i dag.

Flertallet i utvalget foreslo at tre eller flere styremedlemmer bør kunne kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. Regjeringen foreslår ikke det fordi vi mener denne kontrollen er en del av saksforberedelsene og skal gjøres før vedtak fattes.

Utvalget foreslo en bestemmelse i loven som sier at instrukser skal skje skriftlig. Regjeringen foreslår ikke det.

Endringslogg:

Fredag 26. mars klokken 12.40: Oppdatert med kommentarer på metoo-paragraf fra NSO

Kl.20.40: Oppdatert med lenker til flere saker og tidligere uttalelser om lik vekting av faglige og administrative stemmer i valg