Covid-forsker ble hetset til stillhet. Nå vil Sverige styrke akademisk frihet-lovgivning

I Sverige står akademisk frihet høyt på agendaen om dagen.

En forsker valgte å slutte å forske på covid-19 og å slutte å uttale seg til media om dette, etter trusler og voldsom hets på sosiale medier.

Nå sier den svenske regjeringen at de kommer til å styrke lovgivningen rundt akademisk frihet, ved å revidere sin høyere utdanningslovgivning.

Forskeren det er snakk om heter Jonas F. Ludvigsson. Han er professor i klinisk epidemologi ved Karolinska Institutet, og er også barnelege ved Örebro universitetssykehus.

— Det er jo et direkte angrep på akademisk frihet, sier Ole Petter Ottersen til SVT.

les også:

Forskere og helsetopper har mottatt trusler og koronasjikane

— Jeg har mistet appetitten for covid-19

6. januar 2021 fikk Ludvigsson publisert en kronikk i The New England Journal of Medicine, hvor han presenterte forskningsdata som viste at relativt få barn i Sverige ble syke av covid-19 under den første bølgen av pandemien.

Studien som kronikken var basert på viste at fra mars til juni 2020 ble bare 15 barn fra 1-16 år intensivbehandlet for covid-19 eller for multiorgan inflammatorisk syndrom i Sverige. Ludvigsson påpekte at dette tilsvarer 0,77 intensiv-pasienter per 100 000 barn i den gruppen.

Etter kronikken ble publisert, ble Ludvigsson møtt av en storm av sinte meldinger i sosiale medier og på epost. Folk kritiserte studien, og det ble hevdet at studien og Ludvigsson var representanter for Sveriges korona-strategi. Den svenske håndteringen av koronaviruset har som kjent blitt heftig kritisert.

Opplevelsen har påvirket Ludvigsson så sterkt at han har valgt å slutte å forske på covid-19.

Han har sagt til Läkartidningen at en uke våknet han hver natt klokken 3, og klarte ikke å sovne igjen.

— Jeg har mistet appetitten for covid-19 — både når det gjelder å uttale meg om, og å forske på det. Så på en måte kan man si at motstanderne vant litt. Det er klart at debatten mister en stemme, og kanskje — om jeg skal være ærlig — en ganske viktig stemme. For dette er jo noe jeg har forsket på. Men jeg velger å ligge lavt. Jeg velger å ikke uttale meg, for jeg syns prisen er for høy å betale. Jeg vet ikke hvor mange intervjuer jeg har takket nei til etter studien. Og nå har journalistene sluttet å ringe, sier han til Läkartidningen.

Ottersen: — Systematiske angrep, skittkasting, hets og falske anklager

Rektor ved Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen har vært svært tydelig på hva han synes om denne utviklingen. På bloggen sin skriver han at dette er en skremmende og fullstendig uakseptabel utvikling, og at effektene kan bli veldig alvorlige.

— Det handler om forskere som skremmes til stillhet, som bestemmer seg for å ikke delta i samfunnsdebatten eller å avslutte forskningen sin. Det handler om forskning som trengs, men som ikke gjennomføres fordi ingen orker å konstant forsvare seg og sin virksomhet. Det handler om mennesker som kommer med systematiske angrep, skittkasting, hets og falske anklager.

Ottersen mener også at utdanningsinstitusjonene selv må ta en del av ansvaret. I et annet blogginnlegg viser han til en studie der kun 12 prosent av forskere ved svenske utdanningsinstitusjoner«agreed that their university had provided them with an adequate introduction to the concept of academic freedom».

— Her er det et klart forbedringspotensial i grunn- og forskerutdanningen. Vi må passe på at våre forskere forstår konseptet og verdien av akademisk frihet og det ansvaret som følger med den. Her har vi som utdanningsinstitusjoner fortsatt en vei å gå, skriver Ottersen.

— En økning i trusler mot akademikere

Forsknings- og høyere utdanningsminister i Sverige, Matilda Ernkrans, sier til the BMJ at det er bekymringsverdig at akademikere blir truet på en slik måte at de ikke lenger tør å fortsette med jobben sin.

— Dette er ikke et nytt fenomen, men vi har sett en økning i trusler mot akademikere relatert til koronaforskning. Når mennesker blir truet til stillhet, er det en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt, sier hun.

Hvor vanlig er det at vitenskapelig ansatte utsettes for hat, hets og trakassering? Det skal nationella sekretariatet för genusforskning ved Göteborgs universitet nå undersøke.

— Vi vet at det forekommer, men vi vet ikke hvor omfattende det er. Men det er et problem. Vi vet at det finnes forskere som lar være å forske på visse områder som man vet er ladete og kan medføre en viss risiko, og vi vet at forskere kvier seg for å kommunisere forskningsresultater, sier David Brax som skal gjennomføre studien til SVT.

Endringslogg: 02.03.21, kl. 08.57: En setning om at Ludvigsson har politianmeldt flere trusler, har blitt fjernet, etter innspill.

LES OGSÅ

Rømte fra svensk korona-debatt: — Forsøkte å få meg til å holde kjeft